Forhåpentlig vis fine sommertanker

Jeg hadde tenkt å skrive et bittelite innlegg inspirert av "Syndig i sommersol" som Aftenposten delte på facebook i dag. Men så forsto jeg nå at det egentlig bare ble litt meningsløst. Det hele kan oppsummeres slik: "Noen liker å være inne, andre liker å være ute. Jeg liker ikke symbolsk vold(Bourdieu)."

Det er sommer, og sommerferie, og jeg er nå ferdig med min første akademiske grad ved Universitetet i Oslo. Bachelor i pedagogikk, det har jeg faktisk. Og fremtiden min er det umulig å se på, for jeg vet ikke hva den innebærer enda. Ser den mørk ut? Ser den lys ut? Jeg vil tørre å påstå at den ser lys ut, uansett hvor jeg ender opp(så da er det kanskje mulig å se på den, tross alt). Det eneste som er sikkert er at jeg er et veldig heldig menneske. Det å være så heldig er noe jeg syns jeg burde huske på. Verdsette. Å ta inn over meg at jeg er like mye levende de sekundene jeg sitter på t-banen og er på vei et sted, som når jeg er midt oppi ett eller annet jeg har planlagt, meldt meg på eller gledet meg til. Men det er faktisk ganske mye lettere å se på en del stunder i livet som "ventepauser" på vei mot noe annet. Litt trist, egentlig, for det er ganske mange av disse øyeblikkene, som man da ender opp med å overse i påvente av noe "større". Prøver jeg å formidle det overklisjéfylte carpe diem? Noe så kjedelig og underorginalt. Men det slo meg litt, når jeg tenkte på dette med at livet går fortere jo eldre man blir. Fordi man opplever flere ting man har opplevd før, har jeg hørt. Og kanskje også fordi man blir flinkere til å overse visse deler av livet fordi man bare skal gå rundt og glede seg til noen store ting som skal skje. Nei, ikke nødvendig vis carpe diem. Ikke bare grip dagen, grip tilværelsen. Eller, man trenger ikke nødvendig vis gripe den, men i det minste tillate seg å glede seg over den. Man trenger jo ikke alltid strebe etter perfeksjon eller å overgå noe. Jeg tenkte heller mer på det å anerkjenne og godta gleden over livet og ikke bare begivenhetene. For hva er det vi egentlig innbiller oss? At liver er begivenhetene, eller at livet inneholder begivenheter?

Nå skal jeg ikke avslutte med et søtt lite bilde av marihøna jeg så på t-banestasjonen her om dagen. Ei heller med et idyllisk selvportrett, eller ironisk idyllisk for den saks skyld. En av de som virkelig lærer meg å sette pris på livet er Tasha, min nydelige, merkelige, søte lille hund, som ofte liker å legge seg i rare avslapningsposisjoner og glise på en søtskummel måte.

2013 - litt av et år!

Godt nytt år! (Teksten sier seg jo selv hvorfor jeg ike kunne skrive det til slutt) Denne dagen er tydelig vis veldig spesiell. Det er den siste dagen i året. Men det er jo også egentlig en ganske vanlig tirsdag. Likevel er den spesiell. Den inspirerer oss til å tenke på alle de andre tirsdagene, alle de andre dagene, som har kommet og gått siden sist gang vi feiret denne dagen. Det jeg muligens missliker med denne dagen er at man umulig unngår å høre Abbas "Happy new year" minst én gang i løpet av dagen. Men ellers er jo dette med ettertanke veldig positivt. Det å huske tilbake på øyeblikk som sitter spikret i minnet. Og det å forstå at tiden går. At et år er kort, men samtidig betydningsfullt.

Året 2013 har vært et veldig spesielt år. Jeg har opplevd noen av de beste øyeblikkene i mitt liv, og også noen av de værste øyeblikkene i mitt liv dette året. Nå skal jeg ikke filosofere så mye mer over denne kalendersluttmarkeringsfesten vi kaller nyttår, men litt til er vel på sin plass. Tenk at et år kan inneholde så mye, og samtidig fly forbi så raskt. Det er underlig hvordan livet er satt sammen av øyeblikk. Betydningsfulle øyeblikk som definerer hvem, hva og hvorfor vi er. Øyeblikk som springer ut av ting som tidligere har skjedd, og som legger fundamentet for ting som skjer senere.

Litt av et år! Dette året har vært magisk, intenst, vondt, skummelt, koselig, spennende, velsignet, utrolig, forvirrende, tålmodighetsprøvende, fortvilet, slitsomt, lykkelig, kjærlighet, savn, stolthet, vennskap, målbindende.

Hverdagsbilder

Jeg tenkte jeg skulle dele noen fine bilder med dere. Sånne forskjellige ting jeg ser når jeg går rundt i livet mitt, også gjør de så inntrykk på meg at jeg bare må ta bilde av dem.

Ha en god kveld! 

Jubileum!

I år er det fem år siden jeg lagde denne bloggen! Det er en liten stund det faktisk. Herlig het så mye jeg har forandret meg. Men jeg vet fortsatt ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. I disse dager tenker jeg mye på akkurat det. Da jeg startet denne bloggen, for fem år siden, hadde jeg lyst til å bli psykolog. Så ombestemte jeg meg og landet på "vet ikke", så vurderte jeg alt mulig i hele verden som UiO tilbød av studieretninger, så lurte jeg litt på bibliotekar, så lurte jeg litt på kunst og håndverk-lærer, og så endte jeg opp på "vet ikke" igjen.

Og nå? Musikkterapeut? Jo, veldig gjerne! Men jeg tviler på at jeg kommer til å klare opptaksprøven. Men det betyr vel ikke at jeg ikke kan prøve? Det er jo nettopp det det er; opptaksPrøve. Eller skal jeg prøve på nytt å bli psykolog? Jeg vet jo nå litt av hvor hardt psykologiemner kan være, så det fikk meg ikke akkurat til å føle den brennende iveren i noen nevneverdig større grad. Men det er jo allikevel spennende! Kommunikasjon, følelser, personlighet, forståelse. Men jeg syns også det jeg studerer nå er spennende! Læring, utvikling, motivasjon, anerkjennelse.

Jeg tror kanskje problemet mitt er at jeg syns mange ting er spennende, men jeg føler at hvis jeg seriøst begynner å vurdere noe, så klarer jeg ikke kjenne at det er det jeg absolutt vil, det er det jeg brenner intenst for, mer enn noe annet, det er det jeg kunne ha brukt resten av livet mitt på, det er det jeg er sykt god på.

Jeg var en forvirret 17-åring for fem år siden, som ikke visste hva hun ville og gledet seg til hun ble stor og forsto alt og hadde kontroll på alt. Men nå er jeg en forvirret 22-åring som føler at jeg vet mye mer, men ikke helt nok. Og det er jo i og for seg en god ting. Jeg tror ikke lenger at man plutselig en gang når et punkt i livet hvor man er blitt "ferdig" og så forandrer man seg ikke mer og så gjør man det man gjør hver dag resten av livet. Så på en måte setter jeg litt pris på forvirringen. Det er litt fint å ha en helt åpen fremtid. Men det er noe trygt og koselig med å vite hvilket mål man har i sikte. Og jeg føler vel egentlig at jeg ikke vet det helt akkurat nå.

Mitt mål for fremtiden: bestå eksamen, skrive en god Bachelor-oppgave, finne ut hva jeg vil bli, bli det.

Enkelt og greit. Fem år har gått, og jeg er veldig glad i denne lille bloggen. 111 innlegg på fem år er ikke veldig mye, men det er akkurat passe føler jeg. Det er min mengde. Mitt tempo. Jeg er fornøyd med dette femårsjubileet, og gleder meg til å se hva som skjer i fremtiden, og hva som vil fylle de neste 111 innleggene.

Flagget, fargene og pølsene?

Jeg begynte å skrive dette innlegget med én tanke rundt dette temaet om hvilket flagg man skal bruke på 17. mai: Hva er det vi feirer? Jeg tror flagg-valget varierer med hva vi legger i svaret på dette spørsmålet. Når du feirer 17. mai, feirer du bursdagen til Norges grunnlov, altså det vi hadde for 200 år siden? Eller feirer du det Norge du lever i i dag? I dagens Norge er det ikke sånn at man må kunne stå på ski, like brunost og eie bunad for å være norsk. Det spørs om det noen sinne har vært sånn egentlig. Det finnes egentlig flere måter å være norsk på, (pedagogikk-geek-faktor:)som regjeringen også påpeker i Stortingsmelding nr. 49. Og en måte å markere dette aspektet ved landet vårt på, er jo å la alle få bruke de flaggene man selv vil. Vi feirer jo nasjonalitetsfølelse og identitet på 17. mai. Det er mange som har en identitet sammensatt av flere flagg, av flere farger og flere opplevelser enn hva de kanskje føler at det norske flagget kan romme. Allikevel føler de seg som norske, og at de har rett til å feire på Norges nasjonaldag. Identitet er kanskje det mest subjektive som finnes her i verden. Ideen om at man skal kunne lage et tøystykke som skal kunne romme og beskrive en hel nasjons identitet er i og for seg ganske absurd.

En annen måte å se ting på er kanskje at det norske flagget kan stå som et symbol for hele Norge i dag. Hvilket Norge feirer du på 17. mai? Spiser du bare norsk mat på 17. mai? Krever vi at alle skolekorps skal spille gamle norske sanger? Bruker de i det hele tatt norske instrumenter? Riktig nok sender NRK for det meste gamle og nye norske filmer i løpet av dagen og kvelden. Men de sender jo faktisk sendinger fra rundt om i verden hvor mennesker feirer 17. mai blant palmer og med mye annet enn bare korpsmusikk. Den norske identiteten innebærer så utrolig mye mer enn det norske flagget. For meg føles det riktig å flagge med det norske flagget på 17. mai, men jeg har ikke tenkt å gå rundt og kreve at alle skal føle det samme, eller rive et annet flagg ut av hendene på noen. Hvordan kan jeg bestemme over deres identitet? De er like mye en del av det norske samfunnet som meg, og siden vi har ytringsfrihet kan vi vel få lov til å uttrykke vår nasjonale identitet på vår egen måte?

Hva er det vi feirer? 200-årsdagen til Norge? En frigjøring av et folk fra en union som tappet det for både akademiske og materielle ressurser? Fjell og fjorder? T-bane, køkultur, ostehøvelen, Grandiosa, haringfele, "koselig", rulle-r, skarre-r, janteloven, langrennski, rømmegrøt, trompeter og klarinetter, barnetog, frihet, selvstendighet?  Aqua, Ole Ivars, Kaizers Orchestra, Lemâitre, Aleksander Rybakk, Mari Boine og Sissel Kyrkjebø? Meg? Deg? Vi feirer Norge. Norge slik det var eller Norge slik det er? Kan det norske flagget romme begge deler? Kanskje det kunne det? Men om noen syns det ikke gjør det, føler ikke jeg at jeg har rett til å nekte dem det. La oss bruke flagg på 17. mai. Men hvis vi skal begrense oss til kun det norske flagget, hvordan skal vi kunne rettferdiggjøre at ikke alt vi gjør, har på oss, spiser, hører på og benytter oss av er  norsk? Eller er det kanskje norsk alt sammen? Jeg vil ikke påstå at pastarettene jeg lager hjemme er spesielt italienske. Tenk litt på hva du feirer når du feirer 17. mai. Og hva som egentlig er viktigst med feiringen. Er det flagget, fargene og pølsene? Eller er det frihet, varme(både mellommenneskelig og den vi forhåpentligvis får av sola), fellesskap og glede?

Kastemonsteret og ryddemonsteret våkner

I dag skrudde jeg på ryddemonsteret! Vi har en kjellerstue nede i kjelleren, ja det er faktisk sant. Men den har utviklet seg til et ROTErom av enorme dimensjoner. Det har akkumulert seg masse aviser, papirer, småting, ødelagte ting, bøker bøker bøker, og mye mer. MEN i dag gikk jeg inn, skrudde på lyset og tenkte: her skal jeg rydde. Har du gått inn på et sånt stappet rom noen gang og tenkt "Oi, hvor i alle dager skal jeg begynne? Hvis jeg begynner med dette, ligger det der i veien, kanskje jeg skal starte med arkene, men hva med haugen av usorterte vhs-er, eller alle sysakene, eller bøkene eller CD-ene som ligger strødd rundt? Hvis jeg begynner med det som ligger på bordet, hva skal jeg gjøre med det på gulvet, og omvendt?" Ja, det var slike tanker som surret rundt i hodet mitt. Men jeg bare starta. En ting av gangen, og nå begynner det å se bedre ut. Mamma har hjulpet meg med å kaste MASSE papir og aviser og sånn, så nå ser vi at vi har et skrivebord der(haha). Skulle jo ha tatt et før og etter-bilde, men det er nok best at det synet som var der i starten av forblir usett av andre, tror jeg :p I hvert fall: et nytt semester startes best med et rent sted å være, syns jeg. Skal gå løs på det relativt ryddige rommet mitt også. Kastemonsteret er bestevennen til ryddemonsteret og sammen skal de utføre mirakler jeg kan nyte godt av i lang tid fremover. Jeg er rar... men akkurat nå føler jeg meg så effektiv at jeg bare måtte dele det! Pensumbøkene mine er lagt ut på finn, og jeg har tross alt kost meg på denne siste fridagen før vårsemesteret 2013 starter. Fant to bokser med dominobrikker i kjelleren! Kanskje de kan brukes til noe?^^ Ha en super ettermiddag folkens! Klem

En tredjedels tåkete 2013

Nå har Jesus kommet! For lengst... Jeg er så dårlig på å oppdatere i tide. Men tiden er det vanskelig å holde følge med egentlig. Jeg tenker på at 2012 føles som et langt og kort år. At 2013 har vart i snart tre dager, men at det føles som en evighet. En fin evighet. Det blir et utfordringsrikt år, som alle år egentlig er når jeg tenker meg om. Egentlig skulle jeg jo vært i California nå, hvis jeg hadde fulgt den planen jeg begynte å legge våren 2012. Men så ombestemte jeg meg. Og sånn er det mange ganger. Man finner ut noe man har lyst til, og etter EKSTREMT mye gjennomgang inni hjernen, litt rasjonell frykt og litt urasjonell frykt, mange gode råd og mange runder med for og imot, så forandrer man kanskje mening. California må nok vente litt lenger før de får meg tilbake. Men nå gleder jeg meg til å studere barne- og ungdomskunnskap og andre kule ting, og være sammen med mange mange kule folk som jeg er veldig glad i! Det er tåkete i dag. Ikke i hodet, men utenfor vinduet. Jeg skal snart rydde sammen julekrybben, for nå er vi liksom ferdige med å feire Jesus og spise oss overmette og lukte på røkelse. Det lille Jesusbarnet i krybben min ligger med armene åpne, helt klar for å gi meg en klem. Det var sånn han møtte meg da jeg pakket han ut av plastposen den 24. desember. Og det er sånn jeg har lyst til å møte 2013, og alle mulighetene, utfordringene, tankene, reisene, fagene, menneskene og alt annet. Jeg er optimistisk, tydelig vis. Og det er jo bra. Til tider rasjonell. Nesten alltid kreativ. Ganske positiv. Relativt reflektert. Også er jeg meg, i hvert fall tror jeg og håper det. Takk for 2012, heisann 2013.

Smilende hjerte

Hm... ting gikk ikke etter planen. Nå mangler det bare én innbygger i julekrybben. Det er to dager til julaften. Livet er fint, når du har ting å gjøre og folk å savne. Når du har mye å være takknemlig for og mange å være stolt over. Jeg syns dette året har vært kontrastfylt, og til slutt helt supert. Selv om jeg kanskje forlater det en smule ufrisk, er jeg allikevel glad. Selv om han foreløpig mangler i julekrybben, så mangler han heldig vis ikke i livet mitt, så da er ikke det så farlig.

Er det ikke litt rart det der; når du først har oppnådd noe du så lenge har drømt om og forestilt deg og trodd aldri kom til å skje! Ja, hva skjer da? Det er kanskje det jeg gleder meg til finne ut av resten av 2012 og i 2013.

Jeg drikker te med et smil! Og hjertet smiler også faktisk, selv om du ikke kan se det(ettersom jeg ikke tok meg bryet med å åpne opp og hente det frem liksom...). Ha en goooood kveld.

Jeg ville bare... men så eskalerte det!

Jeg ville bare dele dagens bibelord med dere. Rett og slett fordi jeg fikk lyst! Håper dere har det fint for tiden. Selv om eksamen stresser meg, føler jeg meg veldig glad, og det er jo bra. Selv om jeg ikke har så mye penger, og egentlig har mange julegaver å kjøpe, så føler jeg egentlgi at det ikke er så krise. Jeg fikser det, på en eller annen måte...

Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

foresten så gleder jeg meg sykt mye til ferien starter! Det blir fint å ikke ha masse jeg må lese og pugge, og å ha tid til å gjøre mye gøy med koselige folk. I dag satte jeg frem første innbygger i julekrybben min. Det skal settes frem én annen hver dag frem til julaften, så da tror jeg at jeg skal prøve å skrive litt her annen hver dag og legge til et bilde. Høres ikke det kanskje bra ut? Jeg syns det i hvert fall. Ha en god kveld. Jeg skal bruke min på å lage en liste over de 8 sosialiseringsteoretikerne jeg skal kunne, og alle de sentrale begrepene de har i sine teorier. Jaja, sånn er det! Kanskje jeg sniker inn litt strikking også.
Stor klem!

Et lite dikt i stedet

Når jeg ikke klarer å egentlig få frem noe, men føler at det er noe inni meg som jeg bare må få ut, så hjelper det med dikt. Å skrive dikt, eller å lese gamle dikt for eksempel. Akkurat nå vil jeg egentlig skrive masse masse, men klarer det ikke. Så da blir det et lite dikt i stedet

Absurd
alene
omringet av
omsorg

vondt
vanskelig
uforståelig og
uhjelpelig

tungt
trygt
fantastisk men
forvirrende

Det er slik det kan være
inni mitt hode
De gangene jeg faller i fella

"Skrivefeil". Jeg svinger ut.

Da jeg var på vei ut av fysikkbygget på blindern på onsdag, oppdaget jeg noe som jeg egentlig har tenkt på ofte før, og som virkelig, virkelig irriterer meg. Noe av det værste med det hele er at det skjer så ofte, og på så mange steder! Når man skal gå inn i en butikk, restaurant, skole eller et annet stort bygg, står det ofte skrevet på døra hvilken vei den går. Dette tror jeg er et ganske kjent fenomen for mange. Hadde det enda bare stått "Døren går innover" eller "Døren går utover" eller "Jeg svinger ut" eller "Jeg svinger inn", ville ingen ting vært problematisk for min del, men nei. Det står "Dra" på dører som går mot deg, men hva står det på dører som går fra deg? DET SKULLE STÅTT "DYTT"! Men det står "skyv". Ikke sant? Bare tanken på det får det til å snøre seg i halsen på meg. Når du åpner en dør som går fra deg, så dytter du jo døra! Du skyver den ikke, med mindre det er en sånn dør som man kan skyve sidelengs inn i veggen. Jeg merker hvor surrealistisk irritabel jeg blir av dette her. Det er jo egentlig rart at det plager meg så mye som det gjør. Men da jeg gikk hjem på onsdag, fant jeg ut at grunnen til at denne skrivefeilen plager meg så veldig, i og med at jeg ser den så ofte, må være at den rett og slett er umulig å rette opp. Med mindre jeg sammenkaller alle dør-i-byggning-med-slik-skrift-på-eiere i... i hele Osl-... i hele No-... i hele verden(?). Det er umulig å skulle gå fra dør til dør (bokstavelig talt) og rette på denne skrivefeilen. Jeg kan rett og slett ikke gjøre noe med det. Og det er det som frustrerer meg så veldig.
Det er rart. Det er en helt unødvendig ting å bekymre seg over, sånn egentlig. Men noen ganger blir man bare så irritert over smådetaljer at man ikke klarer la vær å innrømme det.
Sommeren har for øvrig vært flott, og starten på høsten har vært fin, så jeg ser optimistisk fremover, og kommer fra nå av til å ikke ofre dette irritasjonsmomentet mer enn et mentalt sukk fra nå av. Tror jeg :)
Klem

Magisk bilde!

Todays composition:

green tea is
lovely
but scarce here now!

*desperateforgreenteabecausewe'realmostoutofit*
Hm... litt engelsk! Og var dette et haiku? Kan ikke huske om det er 3-2-5 stavelser eller 3-3-5 eller... ja, vet ikke! Men jeg prøvde meg litt. Ble ferdig med Exphil multiple choice eksamen i dag! Ganske deilig. Det gikk bra, jeg besto. But you'll NEVER know how many wrongs I got! Moha...ha.
Ok, jeg er trøtt og det unskylder all form for rarhet, og dermed basta!
GOD NATT

Ville bare dele et lite sommerparadisbidle med dere sånn akkurat nå. Det er snart sommer, og jeg gleder meg masse, kort og konsist sagt. Jeg kan nesten kjenne varmen brenne bare jeg ser på bildet! Utrolig hvordan ett bilde kan lokke frem, følelser, lyder, smaker og lukter i itlleg til den visuelle erindringen av et øyeblikk i livet ditt...

Spontant, bare så du vet det

Nå har jeg levert exphiloppgaven min! Det er riktig nok kun første utkast, men deilig å nærme seg slutten, må jeg si! Peter Singer har noen forstyrrende teorier. Men nok om det.

Jeg skal snart klippe håret! Og som om ikke det var nok: i dag kjøpte jeg meg nye solbriller! Det eneste teite var at jeg ikke så hvor STORE de faktisk var før jeg kom hjem... speilet på Glitter var så lite. Også er de litt jålete, kanskje. Men de er jo fine da.. Skal få fiksa de gamle, så jeg slipper å bruke de nye hele tiden. Maintenance work: ongoing!
Ellers har jeg dykket dypt ned i pedagogiske forskningsmetoders vakre verden, og jeg kommer nok ikke opp derfra før om minst én uke. Allikevel har jeg mirakuløst nok funnet tid til å både sove, spise, gå på SuperTorsdag og designe fire par Converse på converse.com! Ett av de parene(helst alle) skal jeg få kjøpt meg i Juni!
Hm... må få laget en liste over alt jeg skal disponere penger på i juni. Må spare mye av pengene mine, og jeg har jo opprettet sparekonto nå, så det skal gå fint! Men må jo få kontroll på de få tingene jeg skal tillate meg selv å kjøpe. Det blir ett par sko, en film som er helt fantastisk, og muligens en klokke(ettersom jeg ikke har noen klokke), og kaaanskje en CD. Føler at jeg begynner å gå lei musikken min. KRISE! Men det som hjelper er å finne noe nytt som kan friske opp biblioteket litt. Håper jeg... ellers må jeg bare ta en pause en liten stund.
Noe litt merkelig med meg som jeg har merket før, er at hvis jeg går en viss tid uten å ha hørt på musikk, kan jeg merke det på meg rent fysisk. Jeg blir sliten og nedtrykt, faktisk. Og det som tynger meg ned, letner og forsvinner gradvis når jeg hører på musikk. Så tror egentlig musikk er ganske viktig for min psykiske helse. Det er jo nyttig å vite da, sånn egentlig.
Det var alt jeg rakk å dele med dere i dag! Eksamenstiden gjør at jeg får mye mer lyst til å gjøre alt mulig rart, men samytidig mye mindre tid til å faktisk gjøre det.
Klem.

PS: Nå føler jeg meg sykt fjortiss/tenåring som driver og syter over alt hun ønsker seg og alle pengene hun har(haha "alle") på bloggen sin... :/ Det var ikke meningen. Jeg beklager på det sterkeste. Dette begynner jo nesten å likne på en vanlig blogg jo! Ok... får prøve å motarbeide det..

*Dån*

Hm... det funka dårig. Ok, jeg får bare være meg selv i stedet.

Trær

Hei. I dag tenkte jeg det var på tide å komme med en avsløring/tilståelse. Det er en ting, som jeg tror ikke så mange vet om meg, og som jeg gjerne vil dele med dere. Rett og slett fordi jeg håper på å kunne inspirere andre! Det er nemlig slik at jeg har utviklet en sterk interesse for trær! Det er kanskje litt rart, og kanskje du aldri før har tenkt over det, men jeg syns trær kan være vakre. Når de strekker ut greinene sine som en vifte utover i lufta, eller når greinene bøyer seg ned i grasiøse draperier fra greinene, eller når de snor og snirkler seg elegant rundt og kring. Noen trær skyter greinene sine ut, andre lar dem bøye seg som de vil. Noen trær spiser gjærder. Noen trær vokser inn i hverandre. Noen trær deler seg i to. Selvfølgelig er det jo ikke sånn at jeg liker alle trær i hele verden. Men noen ganger, når jeg går nedover en gate eller bortover en sti, ser jeg plutselig et tre som fanger oppmerksomheten, og som fascinerer meg litt. det er ganske gøy. Det er neste som å gå på en ubevisst skattejakt! 

Her kommer noen bilder av trær jeg har sett og likt :) (dette er for øvrig mitt innlegg nummer 100. Woho!^^)

Dette er bilde av et tre på Blindern. Det er veldig stilig, og et godt eksempel på trær med greiner som snor seg!

Dette er et gammelt epletre som står ute på tunet på gården i Sverige. Stammen er veldig kul, og det er rett og slett et koselig tre, synes jeg!

Dette lille treet er kult, rett og slett fordi det går an å klatre i det, i alle fall til en viss grad...

Jeg bare elsker det når trærne og sola gjør sånn!

Jeg avslutter med dette nydelige bildet! Ordet som poppet opp i hodet mitt da jeg så de trærne ute i nordmarka var "kjærlighet".

Skal rasisme bare glemmes?

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
         "Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.

Kyllingwrap, og jeg må huske å pakke boblejakke!

Nå er det bare sosialisering som står i hodet på meg. Hehe, jeg skal skrive oppgave i ped om sosialisering. Jeg skal lede ledermøtet på supertorsdag. Jeg skal ha lovsangsteam-øving og rizky biznezz på torsdag. Jeg skal på hyttetur med supertorsdag i helgen. Kort sagt: sosialisering! (merk: dette er skrevet før jeg har satt meg ordentlig inn i pensum)
Merker at jeg er litt stiv i nakken! Men ikke noe som ikke litt massasje kan reparere. Fatima sier jeg er flink til å planlegge sånne ting som jeg egentlig ikke trenger å planlegge. Som at jeg skal kjøpe wrap til lunsj på torsdag, for eksempel.. samtidig som at jeg IKKE har planlagt hvordan resten av bachelor-graden min skal se ut, eller neste semester, for den saks skyld. Jeg har heller ikke begynt å tenke på hva jeg skal pakke til hytteturen. Men det finner jeg ut... senere! Jeg leter etter lovsanger på spotify som en gal! Og kaster skrå blikk ned i "A Sociology of Education" og "Modernitetens Konsekvenser". Men jeg skal lese mer i morgen! Og øve på piano, og finne flere stemmer til sangene vi kan øve på i lovsangsteamet, og støvsuge, og gå på to forelesninger. Hm... jo da, jeg kan! Og jeg vil. Så jeg får det vel til. Rim ass.
Natta! Jeg vil tro at alle fornuftige mennesker, i alle fall alle som er såpass fornuftig som jeg har lyst til å være, har lagt seg nå! Så snart skal jeg gjøre det samme. Men jeg skal ei fortvile. En ny dag ligger forran meg, en ny dag med mulighet for mer lesing... og kaffe, takk og lov :)

Kontrastfylt og foranderlig

Dagen i dag er ikke så veldig bra, egentlig. Våkna opp med en nakke full av stølhet og stivhet og vondt, så da tok jeg et bad og fikk massasje av Anja. Det var jo kjempekoselig. Kjempedeilig! Men været er grått og trist og regnete og blåsete. Og jeg må jobbe masse med å rette oppgaven min om læring, og jeg startet veldig seint på dagen også, så føler meg veldig slapp og treig, egentlig. Ikke bra, ikke bra. Men det skal nok ordne seg. All smerte går over, selv om det er vondt og slitsomt og energitappende mens det står på. Jeg holder nok ut, det er bare så kjipt når det skjer. Det er snart ett år siden den dagen jeg fikk nakkelåsning, og jeg har vært småplaget med nakken helt siden da. Det har aldri blitt helt bra liksom. I perioder har det vært ganske bra, men det har alltid ligget noe der som har gjort vondt. Får bare håpe det ikke blir så ille igjen som det ble i høstferien i fjor. Været og sånn gjør meg litt trist, men sånn er det bare. Det viktigste er vel å fokusere på de gode tingene i livet, så forsvinner det triste etter hvert, og problemene som nesten sluker meg, blir plutselig ganske små og overkommelige. Sånn er livet. Kontrastfylt og foranderlig. Relativt lett og relativt vanskelig.

Hallo? Dette er slitsomt

Jeg er rar. Akkurat nå går jeg rundt og overvåker mobilen min. Slem mobil, slem slem mobil som er så stille og ikke gir et pip fra seg! :( Det er for resten lånetelefon igjen. Min egentlige mobil er til reparasjon, og jeg har fått låne en gammel mobil av samme type som forrige gang, bare at denne har en stor sprekk i skjermdekselet. Digg. Vel, det gjør ikke så mye, den funker uansett. Fikk en melding i morges, og ble så glad, men så sank hummøret da jeg så at det bare var Lefdal som informerte om at mobilen min var sendt av gårde til reparasjon. Så flott! Jeg leverte den fra meg på mandag. Da får jeg håpe den kommer seg raskt hjem, for den andre er slitsom å skrive lange meldinger med, og jeg er jo glad i å skrive lange meldinger, så da blir det jeg er glad i slitsomt for meg. Sånn vil jeg ikke ha det. Men det er sånn ting altså er. Slitsomme.

Nå skal jeg slutte å være så pesimistisk. Det er jo soool ute! Det er bra. Skal sette meg ut på verandaen og lese om barns utvikling. Og så skal jeg ta en joggetur, selv om jeg er sånn halvveis littebittegrannepåveitilåbli forkjøla. Men kanskje fysisk aktivitet hjelper meg til å unngå å bli ordentlig forkjøla? Let's hope so!

Jeg klarer meg uten smileys akkurat nå. Ha en god dag alle sammen!

Sanger som kan trøste

Når jeg føler noe, hører jeg på musikk. Når jeg er glad, når jeg er trist, når jeg er sint, når jeg er redd. Når jeg føler noe jeg merker at jeg kanskje ikke takler så godt, hører jeg hvert fall på musikk. Her setter jeg opp en liste over sanger som rører noe i hjertet mitt, og som kan hjelpe noen ganger. De har i hvert fall hjulpet meg. Hvis du vil kan du høre på dem, og kanskje de kan hjelpe deg også? Musikk er på en måte følelsenes språk og sjelens åndedrett, syns jeg. Ønsker alle en dag fylt med kjærlighet, håp og mot til å takle alt som er vanskelig.<3

Cemetery Drive - My Chemical Romance 

Summertime - My Chemical Romance

Kissing You - Desiree 

Every You Every Me -  Placebo

Na na na (na na na na na na na na na) - My Chemical Romance

Clair de Lune - Debussy

Lost in You - Three Days Grace

The World Is Ugly - My Chemical Romance

Hjerteknuser - Kaizers Orchestra

Attack - 30 Seconds to Mars

I'm not Okay (I promise) - My Chemical Romance

Last to Know - Three Days Grace

Memories - Panic! at the disco

Flightless bird, American mouth - Iron & Wine

Naive - The Kooks

Hysteria - Muse

Helena - My Chemical Romance

Falling Awa With You - Muse

A White Demon Love Song - The Killers

Drag - Placebo

Bright Lights - Placebo

Exogenesis: Symphony Part 3 (Redemption) - Muse

Supermassive Black Hole - Muse

Never Think - Robert Pattinson

Over and over - Three Days Grace

My Love - Lene Marlin

You Won't Relent - Jesus Culture

Klamrer - Rudi Myntevik

My Love - Sia

Save Yourself, I'll Hold Them Back - My Chemilac Romance

Jesus, det eneste

Det er også mange andre, men jeg kan gjøre denne lista ferdig en annen gang! :)

Enda mer hverdagsliiiv!

Nå for tiden er alt utrolig vanskelig. Eller... ikke alt da! Oppgaveskriving på skolen går greit, må bare sette meg ned så får jeg det til. Jeg er litt stolt av at jeg har begynt å jogge hver dag nå! :) Får holde på så mye jeg kan før kulda setter inn. Etter det må jeg kjøpe varmt joggetøy, usj!

I hele går gikk jeg rundt med sommerfugler i magen, og jeg aner ikke hvorfor! Det er meget besynderlig. Jeg har en misstanke, men det er ikke lett å sette fingeren på hva som er grunnen. Noe bra å melde fra gårsdagen: jeg fikk mobilen min tilbake fra reparasjon! :D Så da får vi vente og se om det hjalp noe i det hele tatt :P Men den virker i form hittil i hvert fall. Den var glad for å se meg og sa at den hadde savna meg^^ I dag skal jeg på forelesning om hvordan skrive en akademisk tekst, noe jeg ser frem til! Kanskje jeg kan få litt orden på den lurvete teksten min og gjøre den akademisk og akseptabel :) Resten av dagen skal jeg stenge meg inne og skrive! Fristen er på søndag, og jeg skal være servitør i brylluppet til Turid og Frank Johnny på lørdag, så jeg burde være ferdig fredag kveld, føler jeg. Vi får se og håpe på det beste! Jeg har for resten aldri vært servitør før, så føler at jeg går litt på vannet nå.

Da gjenstår det bare å ønske alle dere fantastiske mennesker en god dag! Klemklemklemklemklemkelmklem :1