tirsdag 24. februar 2009

Baktanker

I dag, tenkte jeg... I dag er dagen jeg skal ta for meg dette temaet! Du forstår... Da jeg valgte å kalle bloggen min for "Ikek bare en vanelig blogg", så tenkte jeg først og fremst at det var et morsomt navn (eller... jeg vet ikke hvor "morsom" jeg er, men ja... det er da en av mine versjoner av "morsom"), men også fordi det kunne gi meg sjansen til å bringe opp en bitteliten refleksjon. Er ikke min blogg en vanelig blogg? Nei vel... men hva er da en vanelig blogg, da? Finnes det noe som er vanelig? Normalt. Er ikke alt like normalt som alt annet, fordi det eksisterer.
Jeg tror at vi har en tendens til å sette ting i bås og peke ut ting som ser annerledes ut bare fordi det ikke greier å blande seg i all den grå massen vi ser rundt oss. Jeg tror at vi er fulle av dømmekraft. Men hvem er vi til å bestemme hva som er vanelig og hva som er uvanlig? Bloggen min er like vanelig som alle andres blogg. En blogg er ikke lik en annen, og derfor er alle blogger forskjellige. Kan man da si at ingen er spesielle, når alle er unike? Eller skal man da bare si at alle er spesielle og unike? Blir begrepene litt vannet ut her? Det eneste logiske å gjøre i denne situasjonen blir å akseptere alle. Å se det spesielle ved alle. Å forstå at alle er normale. Alle er unike. Alle er spesielle fordi de er til. Fordi de lever. Bloggen min er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Maria er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Fredrik er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Kjell Einar er ikek en vanelig blogg. Og bloggen til alle andre i hele verden er ikke en vanelig blogg. Hva, mine damer og herrer, er så en vanelig blogg? En vanelig blogg er tre ord som ikke gir noen mening i det hele tatt! Det er det det er.

Jeg kysser din panne og klemmer ditt kinn, fordi du er den du er. God natt.

onsdag 18. februar 2009

Tidløs

Nå er det vinterferie. Åja... Ja, det er sant. Jeg går liksom rundt og venter på at lørdags-"gullrekka" skal starte på NRK1, og på at lukta av lasagne skal fylle huset. For det hele føles som en eneste lang lørdag, og egentlig ikke ferie. Menmen. Det er ferie. Det er deilig. Og det er mattetid. Men jeg har blitt litt oppslukt av å lese også. Også har jeg løpt rundt og funnet nye klær, eller nye kleskombinasjoner, og sko i byen som jeg ønsker meg. Og CD-er, selvfølgelig. Man må jo torturere seg litt med kjøpesyke!

Jeg nyter ferien med glede, og bruker den godt til ting jeg egentlig ikke har tid til ellers i hverdagen.

Helgen som var var utrolig ko-... nei, ikke utrolig, jeg hadde da forventet at det skulle bli sinnsykt koselig... ja, det ble sinnsykt koselig! Og den beste valentinsdagen jeg noen sinne har opplevd (hvem skulle trodd det?). Jeg er ubeskrivelig glad i vennene mine, og har blitt noe avhengig av å ha dem rundt meg, noe som har ført til turgåing med hunden og musikkhøring for å holde abstinensene tilbake, men i morgen skal jeg endelig se dem igjen! Og være sammen med dem. Du kan tro jeg gleder meg villt.

Jeg har, som sagt... eller... skrevet..., lest bok i ferien, og en av dem jeg har lest er Doppler. En bra bok. Den tar deg med inn i et eget univers, og selv om det er en så sinnsyk situasjon, så klarer du å kjenne stemningen til hovedpersonen. Du føler en spesiell følelse og blir sugd inn i handlingen. Den er ubegripelig og begripelig. Sinnsyk og smart. Jeg festet meg ved én spesiell setning, fordi jeg ble innspirert av en viss person til å se meg ut viktige setninger, som jeg gjerne vil dele med deg. Du kan godt ha den i bakhodet når du leser boka selv, hvis du leser den selv, men det er jo helt opp til deg.

"Og disse tankene er flinke, tenker jeg, men hva faen. La dem være det hvis de samtidig er nyttige."

Det var det. Nå skal jeg kose meg i ferien, og prøve å vinne kampen over mattemonsteret, som kanskje egentlig ikke er så mye bundet sammen med matte, men heller med min holdning... Ja, kanskje det. Også skal jeg nyte følelsen av at det er greit å ikke vite hvilken dato eller hvilken ukedag det egentlig er. Å være litt tidløs. Kos deg masse, kjære leser. Jeg ønsker deg en superfin ferie, en superfin dag.

mandag 2. februar 2009

Sulten men ok

Hei og god dag. Akkurat å sitter jeg på skolen, og det har jeg gjort i...*sjekke klokka si*(men det er egentlig iPodn hun sjekker fordi klokkas batteri har gått ut og hun har ikke penger til å få det fixa...ja...uansett) i 45 minutter! Ah... klokka er syv om morgenen og jeg er skruubbsulten! Ikke sånn litt sulten som du er sånn etter første skoletime om morgenen, men sånn gravende, skrapende sulten. Magen hyler, men rumler ikke. Men men... jeg sitter nå i hvert fall inne på skolen da, og her er det varmt (når ingen åpner inngangsdøra) og jeg sitter sån ca komfortabelt (på gulvet fordi vi ikke har stoler og bord i denne gangen, og det høyre beinet mitt sovner derfor hele tiden).

Jeg er i hvert fall heldig som bor her og som har så gode venner jeg kan ringe og klage til, hvis jeg vil. Men stakars, vennene mine skal få sove de, eller være på skolen hvis det er der de er nå. Ja-a... i dag tror jeg blir en ok dag. 3 timer matte ruver litt skummelt i nærmeste fremtid, men det skal nok gå bra. Også slutter jeg tidlig i dag. Det er fint. I dag har jeg bestemt meg for å være positiv. (selv om jeg skal bruke 500 av mie 600 kr på å kjøpe billett til skoleballet)...(men hey! Pappa skal betale meg tilabke! =D Det er jo positivt)

Ha en god dag og kos deg masse. Jeg skal smile til matten og kanskje den slutter å flekke tenner til meg og lar meg ha en god dag, slik jeg prøver å ha. Ja da, dette skal bli fint. Kos og klem.