Smilende hjerte

Hm... ting gikk ikke etter planen. Nå mangler det bare én innbygger i julekrybben. Det er to dager til julaften. Livet er fint, når du har ting å gjøre og folk å savne. Når du har mye å være takknemlig for og mange å være stolt over. Jeg syns dette året har vært kontrastfylt, og til slutt helt supert. Selv om jeg kanskje forlater det en smule ufrisk, er jeg allikevel glad. Selv om han foreløpig mangler i julekrybben, så mangler han heldig vis ikke i livet mitt, så da er ikke det så farlig.

Er det ikke litt rart det der; når du først har oppnådd noe du så lenge har drømt om og forestilt deg og trodd aldri kom til å skje! Ja, hva skjer da? Det er kanskje det jeg gleder meg til finne ut av resten av 2012 og i 2013.

Jeg drikker te med et smil! Og hjertet smiler også faktisk, selv om du ikke kan se det(ettersom jeg ikke tok meg bryet med å åpne opp og hente det frem liksom...). Ha en goooood kveld.

Jeg ville bare... men så eskalerte det!

Jeg ville bare dele dagens bibelord med dere. Rett og slett fordi jeg fikk lyst! Håper dere har det fint for tiden. Selv om eksamen stresser meg, føler jeg meg veldig glad, og det er jo bra. Selv om jeg ikke har så mye penger, og egentlig har mange julegaver å kjøpe, så føler jeg egentlgi at det ikke er så krise. Jeg fikser det, på en eller annen måte...

Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største. Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

foresten så gleder jeg meg sykt mye til ferien starter! Det blir fint å ikke ha masse jeg må lese og pugge, og å ha tid til å gjøre mye gøy med koselige folk. I dag satte jeg frem første innbygger i julekrybben min. Det skal settes frem én annen hver dag frem til julaften, så da tror jeg at jeg skal prøve å skrive litt her annen hver dag og legge til et bilde. Høres ikke det kanskje bra ut? Jeg syns det i hvert fall. Ha en god kveld. Jeg skal bruke min på å lage en liste over de 8 sosialiseringsteoretikerne jeg skal kunne, og alle de sentrale begrepene de har i sine teorier. Jaja, sånn er det! Kanskje jeg sniker inn litt strikking også.
Stor klem!

Et lite dikt i stedet

Når jeg ikke klarer å egentlig få frem noe, men føler at det er noe inni meg som jeg bare må få ut, så hjelper det med dikt. Å skrive dikt, eller å lese gamle dikt for eksempel. Akkurat nå vil jeg egentlig skrive masse masse, men klarer det ikke. Så da blir det et lite dikt i stedet

Absurd
alene
omringet av
omsorg

vondt
vanskelig
uforståelig og
uhjelpelig

tungt
trygt
fantastisk men
forvirrende

Det er slik det kan være
inni mitt hode
De gangene jeg faller i fella

"Skrivefeil". Jeg svinger ut.

Da jeg var på vei ut av fysikkbygget på blindern på onsdag, oppdaget jeg noe som jeg egentlig har tenkt på ofte før, og som virkelig, virkelig irriterer meg. Noe av det værste med det hele er at det skjer så ofte, og på så mange steder! Når man skal gå inn i en butikk, restaurant, skole eller et annet stort bygg, står det ofte skrevet på døra hvilken vei den går. Dette tror jeg er et ganske kjent fenomen for mange. Hadde det enda bare stått "Døren går innover" eller "Døren går utover" eller "Jeg svinger ut" eller "Jeg svinger inn", ville ingen ting vært problematisk for min del, men nei. Det står "Dra" på dører som går mot deg, men hva står det på dører som går fra deg? DET SKULLE STÅTT "DYTT"! Men det står "skyv". Ikke sant? Bare tanken på det får det til å snøre seg i halsen på meg. Når du åpner en dør som går fra deg, så dytter du jo døra! Du skyver den ikke, med mindre det er en sånn dør som man kan skyve sidelengs inn i veggen. Jeg merker hvor surrealistisk irritabel jeg blir av dette her. Det er jo egentlig rart at det plager meg så mye som det gjør. Men da jeg gikk hjem på onsdag, fant jeg ut at grunnen til at denne skrivefeilen plager meg så veldig, i og med at jeg ser den så ofte, må være at den rett og slett er umulig å rette opp. Med mindre jeg sammenkaller alle dør-i-byggning-med-slik-skrift-på-eiere i... i hele Osl-... i hele No-... i hele verden(?). Det er umulig å skulle gå fra dør til dør (bokstavelig talt) og rette på denne skrivefeilen. Jeg kan rett og slett ikke gjøre noe med det. Og det er det som frustrerer meg så veldig.
Det er rart. Det er en helt unødvendig ting å bekymre seg over, sånn egentlig. Men noen ganger blir man bare så irritert over smådetaljer at man ikke klarer la vær å innrømme det.
Sommeren har for øvrig vært flott, og starten på høsten har vært fin, så jeg ser optimistisk fremover, og kommer fra nå av til å ikke ofre dette irritasjonsmomentet mer enn et mentalt sukk fra nå av. Tror jeg :)
Klem

Magisk bilde!

Todays composition:

green tea is
lovely
but scarce here now!

*desperateforgreenteabecausewe'realmostoutofit*
Hm... litt engelsk! Og var dette et haiku? Kan ikke huske om det er 3-2-5 stavelser eller 3-3-5 eller... ja, vet ikke! Men jeg prøvde meg litt. Ble ferdig med Exphil multiple choice eksamen i dag! Ganske deilig. Det gikk bra, jeg besto. But you'll NEVER know how many wrongs I got! Moha...ha.
Ok, jeg er trøtt og det unskylder all form for rarhet, og dermed basta!
GOD NATT

Ville bare dele et lite sommerparadisbidle med dere sånn akkurat nå. Det er snart sommer, og jeg gleder meg masse, kort og konsist sagt. Jeg kan nesten kjenne varmen brenne bare jeg ser på bildet! Utrolig hvordan ett bilde kan lokke frem, følelser, lyder, smaker og lukter i itlleg til den visuelle erindringen av et øyeblikk i livet ditt...

Spontant, bare så du vet det

Nå har jeg levert exphiloppgaven min! Det er riktig nok kun første utkast, men deilig å nærme seg slutten, må jeg si! Peter Singer har noen forstyrrende teorier. Men nok om det.

Jeg skal snart klippe håret! Og som om ikke det var nok: i dag kjøpte jeg meg nye solbriller! Det eneste teite var at jeg ikke så hvor STORE de faktisk var før jeg kom hjem... speilet på Glitter var så lite. Også er de litt jålete, kanskje. Men de er jo fine da.. Skal få fiksa de gamle, så jeg slipper å bruke de nye hele tiden. Maintenance work: ongoing!
Ellers har jeg dykket dypt ned i pedagogiske forskningsmetoders vakre verden, og jeg kommer nok ikke opp derfra før om minst én uke. Allikevel har jeg mirakuløst nok funnet tid til å både sove, spise, gå på SuperTorsdag og designe fire par Converse på converse.com! Ett av de parene(helst alle) skal jeg få kjøpt meg i Juni!
Hm... må få laget en liste over alt jeg skal disponere penger på i juni. Må spare mye av pengene mine, og jeg har jo opprettet sparekonto nå, så det skal gå fint! Men må jo få kontroll på de få tingene jeg skal tillate meg selv å kjøpe. Det blir ett par sko, en film som er helt fantastisk, og muligens en klokke(ettersom jeg ikke har noen klokke), og kaaanskje en CD. Føler at jeg begynner å gå lei musikken min. KRISE! Men det som hjelper er å finne noe nytt som kan friske opp biblioteket litt. Håper jeg... ellers må jeg bare ta en pause en liten stund.
Noe litt merkelig med meg som jeg har merket før, er at hvis jeg går en viss tid uten å ha hørt på musikk, kan jeg merke det på meg rent fysisk. Jeg blir sliten og nedtrykt, faktisk. Og det som tynger meg ned, letner og forsvinner gradvis når jeg hører på musikk. Så tror egentlig musikk er ganske viktig for min psykiske helse. Det er jo nyttig å vite da, sånn egentlig.
Det var alt jeg rakk å dele med dere i dag! Eksamenstiden gjør at jeg får mye mer lyst til å gjøre alt mulig rart, men samytidig mye mindre tid til å faktisk gjøre det.
Klem.

PS: Nå føler jeg meg sykt fjortiss/tenåring som driver og syter over alt hun ønsker seg og alle pengene hun har(haha "alle") på bloggen sin... :/ Det var ikke meningen. Jeg beklager på det sterkeste. Dette begynner jo nesten å likne på en vanlig blogg jo! Ok... får prøve å motarbeide det..

*Dån*

Hm... det funka dårig. Ok, jeg får bare være meg selv i stedet.

Trær

Hei. I dag tenkte jeg det var på tide å komme med en avsløring/tilståelse. Det er en ting, som jeg tror ikke så mange vet om meg, og som jeg gjerne vil dele med dere. Rett og slett fordi jeg håper på å kunne inspirere andre! Det er nemlig slik at jeg har utviklet en sterk interesse for trær! Det er kanskje litt rart, og kanskje du aldri før har tenkt over det, men jeg syns trær kan være vakre. Når de strekker ut greinene sine som en vifte utover i lufta, eller når greinene bøyer seg ned i grasiøse draperier fra greinene, eller når de snor og snirkler seg elegant rundt og kring. Noen trær skyter greinene sine ut, andre lar dem bøye seg som de vil. Noen trær spiser gjærder. Noen trær vokser inn i hverandre. Noen trær deler seg i to. Selvfølgelig er det jo ikke sånn at jeg liker alle trær i hele verden. Men noen ganger, når jeg går nedover en gate eller bortover en sti, ser jeg plutselig et tre som fanger oppmerksomheten, og som fascinerer meg litt. det er ganske gøy. Det er neste som å gå på en ubevisst skattejakt! 

Her kommer noen bilder av trær jeg har sett og likt :) (dette er for øvrig mitt innlegg nummer 100. Woho!^^)

Dette er bilde av et tre på Blindern. Det er veldig stilig, og et godt eksempel på trær med greiner som snor seg!

Dette er et gammelt epletre som står ute på tunet på gården i Sverige. Stammen er veldig kul, og det er rett og slett et koselig tre, synes jeg!

Dette lille treet er kult, rett og slett fordi det går an å klatre i det, i alle fall til en viss grad...

Jeg bare elsker det når trærne og sola gjør sånn!

Jeg avslutter med dette nydelige bildet! Ordet som poppet opp i hodet mitt da jeg så de trærne ute i nordmarka var "kjærlighet".

Skal rasisme bare glemmes?

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
         "Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.