Kastemonsteret og ryddemonsteret våkner

I dag skrudde jeg på ryddemonsteret! Vi har en kjellerstue nede i kjelleren, ja det er faktisk sant. Men den har utviklet seg til et ROTErom av enorme dimensjoner. Det har akkumulert seg masse aviser, papirer, småting, ødelagte ting, bøker bøker bøker, og mye mer. MEN i dag gikk jeg inn, skrudde på lyset og tenkte: her skal jeg rydde. Har du gått inn på et sånt stappet rom noen gang og tenkt "Oi, hvor i alle dager skal jeg begynne? Hvis jeg begynner med dette, ligger det der i veien, kanskje jeg skal starte med arkene, men hva med haugen av usorterte vhs-er, eller alle sysakene, eller bøkene eller CD-ene som ligger strødd rundt? Hvis jeg begynner med det som ligger på bordet, hva skal jeg gjøre med det på gulvet, og omvendt?" Ja, det var slike tanker som surret rundt i hodet mitt. Men jeg bare starta. En ting av gangen, og nå begynner det å se bedre ut. Mamma har hjulpet meg med å kaste MASSE papir og aviser og sånn, så nå ser vi at vi har et skrivebord der(haha). Skulle jo ha tatt et før og etter-bilde, men det er nok best at det synet som var der i starten av forblir usett av andre, tror jeg :p I hvert fall: et nytt semester startes best med et rent sted å være, syns jeg. Skal gå løs på det relativt ryddige rommet mitt også. Kastemonsteret er bestevennen til ryddemonsteret og sammen skal de utføre mirakler jeg kan nyte godt av i lang tid fremover. Jeg er rar... men akkurat nå føler jeg meg så effektiv at jeg bare måtte dele det! Pensumbøkene mine er lagt ut på finn, og jeg har tross alt kost meg på denne siste fridagen før vårsemesteret 2013 starter. Fant to bokser med dominobrikker i kjelleren! Kanskje de kan brukes til noe?^^ Ha en super ettermiddag folkens! Klem

En tredjedels tåkete 2013

Nå har Jesus kommet! For lengst... Jeg er så dårlig på å oppdatere i tide. Men tiden er det vanskelig å holde følge med egentlig. Jeg tenker på at 2012 føles som et langt og kort år. At 2013 har vart i snart tre dager, men at det føles som en evighet. En fin evighet. Det blir et utfordringsrikt år, som alle år egentlig er når jeg tenker meg om. Egentlig skulle jeg jo vært i California nå, hvis jeg hadde fulgt den planen jeg begynte å legge våren 2012. Men så ombestemte jeg meg. Og sånn er det mange ganger. Man finner ut noe man har lyst til, og etter EKSTREMT mye gjennomgang inni hjernen, litt rasjonell frykt og litt urasjonell frykt, mange gode råd og mange runder med for og imot, så forandrer man kanskje mening. California må nok vente litt lenger før de får meg tilbake. Men nå gleder jeg meg til å studere barne- og ungdomskunnskap og andre kule ting, og være sammen med mange mange kule folk som jeg er veldig glad i! Det er tåkete i dag. Ikke i hodet, men utenfor vinduet. Jeg skal snart rydde sammen julekrybben, for nå er vi liksom ferdige med å feire Jesus og spise oss overmette og lukte på røkelse. Det lille Jesusbarnet i krybben min ligger med armene åpne, helt klar for å gi meg en klem. Det var sånn han møtte meg da jeg pakket han ut av plastposen den 24. desember. Og det er sånn jeg har lyst til å møte 2013, og alle mulighetene, utfordringene, tankene, reisene, fagene, menneskene og alt annet. Jeg er optimistisk, tydelig vis. Og det er jo bra. Til tider rasjonell. Nesten alltid kreativ. Ganske positiv. Relativt reflektert. Også er jeg meg, i hvert fall tror jeg og håper det. Takk for 2012, heisann 2013.