Appelsinkake

Nå har jeg gått igjennom en hel uke med skole på bjørknes. Tiden går ganske fort. Nå fremover skal jeg ha mye selvstudium, og det tar jeg som en deilig utfordring. tror noe av det jeg har manglet er mligheten til å stole på min egen konsentrasjon, og kanskje er det derfor jeg har slitt sån med den? Vet ikke, men vi får se hva som skjer fremover. I dag er det siste dagen i August. Wow, det har gått fort :( Men samtidig føles det som en evighet siden 1 august. Hvor var jeg da? Oi, jeg var jo fortsatt i Sverige! Og det var over en uke til sommerleiren skulle starte... Og sommerleir føles som kjempelenge siden. Trist... Men uansett: Det er siste sommerdagen i dag! I går hang jeg med Aleksandra i frognerparken og vi spiste druer, og så spiste vi is på veien hjem! Utrolig digg. Utrolig koselig. Det løftet hummøret mitt ganske så mye. Slutten av denne sommeren har vært litt slitsom, men nå føler jeg virkelig at jeg har fått energi til å jobbe og gjøre en innsats. Jeg har fått utdelt en sjanse til på å rette opp karaktersnittet mitt, og nå skal jeg få det til. Yey. Jeg føler at jeg virkelig vokser opp nå. Og det er litt skummelt. Men samtidig blir jeg jo ikek bare kasta ut i verden helt alene og hjelpeløs da... Det går litt trinn for trinn, denne prosessen. Jeg har jo ikke starta på universitetet enda, så jeg føler meg ikke sååå stor :P

Agh, jeg er så oppslukt av boka jeg leser for tiden. Det er så sykt spennende akkurat der jeg er nå, så tror atr jeg kommer til å lese den ut i kveld. Det er jo bare to og ett halvt kapittel igjen... Og så skal jeg begynne på den engelskboka vi har fått i oppgave å lese i engelsk. Den hørtes litt søt ut, så gleder meg egentlig. Life og Pi heter den.

Sånn ellers så bare går jeg rundt og tenker og hører på musikk, og har noen søte, små, rosa skyer svirrende oppe i hodet. det er jo gøy. Også gleder jeg meg til å høre fra Fredrik, som har reist av gårde til Filipinene! Også gleder jeg meg til å få bandprosjektet ordentlig i gang. det blir kjempegøy! AK og jeg er et bra team ^^ Sang er herlig, så når jeg kan fylle noe av hverdagen min med det, blir alt bedre.
Ha en god kveld verden, nå skal jeg gå og legge glasur på appelsinkaka jeg har laget, og servere den til resten av familien.
Kos

Underbevisstheten min og meg var på byen i dag

I dag tok jeg meg en bytur. Hadde regnet med at det skulle bli en våt bytur, som i regntung. Det ble det altså ikke noe av, sola skrudde seg på. Så deilig! Jeg fant veien til Bjørknes privatskole, kjøpte noen få (og tunge!) bøker, og deretter gikk jeg ned til Karl Johan fra majorstua, og der satte jeg meg på en benk under kastanjetrærne, med spikersuppa i ryggen, og nøt en smoothie fra Deli de luca (som var overraskende mye bedre enn jeg hadde forventet). Utrolig koselig.

Men hva var det egentlig jeg skulle snakke om...? Jo, det var det jo. Spol litt tilbake. Jeg fant veien til Bjørkne-... nei, ikke så langt! Jeg gikk ned til karl Johan fra majorstua (ja det var bedre), og på veien passerte jeg jo selvfølgelig Kaffebrenneriet som ligger rett overfor Litteraturhuset. På en stol utenfor, rørende i noe som så ut som en kopp kakao uten krem, satt det en japansk mann med en trillekoffert ved siden av seg. Jeg smilte, og gikk videre. Da jeg kom til et veikryss litt lengre nede, kastet jeg et blikk på Litteraturhuset, og en tanke poppet opp i hodet på meg fra et sted i underbevisstheten: Å, var det ikke i dag og i morgen at Haruki Murakami skulle komme til Litteraturhuset for å holde foredrag? Fullstappede foredrag? Jo, så gøy at jeg er her i nærheten av Litteraturhuset når han k-...! Wow, var det nettopp Haruki Murakami jeg passerte, sittende på Kaffebrenneriet? :O Kult! Også jeg som ikke sa hei! *sukk* Hehe, jaja. Han så fredfull ut der han satt. Underbevisstheten min har virkelig jobbet for meg i dag. Legger merke til den ene, spesielle japanske turisten, og så tidligere fikk den meg til å gå fra majorstua i stedet for å ta t-banen, slik jeg trodde jeg ville, og så fant jeg plutselig ut at pappa jo hadde bedt meg om å gå innom en knappebutikk, og når jeg tenkte meg om der jeg gikk, så var jeg jo på vei til akkurat den butikken, uten at jeg hadde tenkt over det selv. Yey. Stilig!

Det er litt morsomt (og kanskje en smule stress) å merke at timeplanen min hoper seg opp igjen, slik den pleide å gjøre før. Hverdagen kommer tilbake. Og nå starter hele resten av livet mitt. Klar, ferdig, gå.

Søte kumlokk

Nå er det litt lenge siden jeg har skrevet her altså! Det er også første dagen hjemme igjen etter leir. Det føles veldig rart å være hjemme, for før leiren hadde vi bare vært hjemme i 2 dager, og så var det av gårde, og før det hadde vi vært i Sverige i fem og en halv uke. (Med vi mener jeg jo selvfølgelig Anja og meg :P) Sommerleir er et eventyr. Et godt sted å være. En deilig opplevelse. Jeg kom til leiren med ambisjoner om å være en leder som kunne være til stede for deltakerne og bety noe for dem. Hm... Tror jeg kanskje innfridde, litt i hvert fall. Jeg hadde noen andre tanker i hodet også, men med dem gikk det ikke så veldig bra. Det ØSregna da vi var på vei hjem til Oslo(ikke at det hadde noe med de andre tankene å gjøre), og i Oslo også, faktisk. Anja og jeg dro koffertene våre med oss de 300 metrene fra t-banestasjonen til huset vårt, og slap i hvertfall å gå rundt i regnet nede i sentrum, siden vi gikk av toget på Oslo S. Da vi kom ut fra t-banen bare dryppet det litt, men de siste femten metrene bort til huset, skrudde dusjen seg på for fullt, og håret mitt ble veldig krøllete etterpå, da det hadde tørka. Boka mi fikk også litt krøllete sider, selv om den lå gjemt inni soveposeposen. Nå vel... ikke noe stort problem egentlig. Deilig sommerregn.

I dag har jeg vært i byen og kjent på den stekende sola, pluss at jeg venta i rundt 15 minutter på trafikanten for at kølappnummeret skulle stige fra 495 til 509. På t-banen på vei hjem igjen så jeg et kumlokk på en av uteperrongene t-banen stoppet på, og på det sto det 1990, og i en ring lengre innpå sto det 1992. Yey. Små, koselige detaljer. Jeg kjøpte meg katteørehårspenner på Neo Tokyo, og da jeg dro innom tveitasenteret for å kjøpe is til i kveld, måtte jeg jo seff kjøpe Phish Food!(Ben n' Jerry's) :D (Ha ha ha ha ha) (og det er ikke tull, jeg lo faktisk i butikken da jeg hentet den ut av fryserskapet).

Nå venter en hverdag med fag forran meg igjen. Lese-bøker-fag, liksom. Hjelp. Men det er jo det jeg vil. Jeg vil bli til noe. Det er bare litt skummelt å være usikker på om det du prøver å få til, virkelig er det du aller helst vil. For jeg føler at jeg kanskje heller ville ha satset på... jeg vet ikke...Sang? Men... Mæh! Dette skal jeg finne ut av.