torsdag 25. februar 2010

feire

Nå er det ferie. Det er deilig og koselig. Endelig litt tid til å bare være sammen med familien, liksom. Det er fint. Tror jeg trenger det. Men så går jeg jo rundt og merker hvor mye jeg savner folka på Rønningen. Og så begynner hjernen min å tegne omrisset av hvordan livet kommer til å bli etter 15 mai. Kanskje. Men neeeii! Jeg skulle ønske 15 mai aldri kom! At jeg aldri skulle slutte der. Er blitt så utrolig glad i folka der. Og det å kunne bruke en hel dag på å synge og henge med venner, det er så digg! Nå må jeg jo egentlig begynne å søke og ringe og finne ut av hva jeg skal gjøre etter 15 mai. Ja, jeg har jo begynt litt da. Selvfølgelig. Det er litt rart å skrive at det egentlig er litt kjipt med ferie ass. Jeg tror dette er første gang jeg noen sinne har tenkt at jeg gleder meg til ferien er over. Og at jeg gruer meg til sommerferien! Haha, det er rart. Heier på Norge når de skal spille mot Sveits i dag!!! Heia, heia, heia, heia, heia! <3 Buksene deres er geinale! :) Nå skal vi stikke til fjelds, og kose oss med sjokolade og ski. Det blir fint, familiebånding. Sender alle mine kjære en stor feireklem og ønsker dere en god ferie. Sender også alle andre en stor ferieklem og ønsker dete en god ferie!

onsdag 17. februar 2010

Tilståelsens øyeblikk nå og most hjerte

Føler meg veldig rar. Går rundt og vet at jeg bare får kortere og kortere tid til å fikse livet mitt. Samtidig er livet mitt her og nå også. Livet mitt er like mye nå nå, som det er nå når jeg har tatt min siste eksamen og er ferdig utdanna ett eller annet. Jeg tenker på en del som har med sommerjobb å gjøre. Vil for eksempel veldig gjærne jobbe i en bokhandel, men det virker ikke som om noen av bokhandlene i nærheten av hjemme trenger sommerjobb, så da må jeg eventuelt søke i byen. Ellers hadde det jo kanskje vært gøy å jobbe i dyrebutikk. Har jo erfaring med både hunder og fisk, så jeg kan være til hjelp. Jeg går også rundt og smådiskuterer med meg selv om det å sturdere psykologi virkelig er det jeg vil gjøre, eller om det bare er en illusjon. Om det er for mye jobb, om det er noe som jeg egentlig ikke har forstått hva er, og som er så mye mer annerledes enn det jeg trodde, og som da ikke egentlig passer for meg i det hele tatt!?

Sånn ellers bruker jeg en del tid på å lese. Leser "Gone With the Wind", og er på side 567, litt over halvveis altså. (Leser også manga, men nå har jeg snart lest ut alle bøkene jeg har kjøpt *snufs* sweet pain) Og når det gjelder singellivet, så kan det suge. Det kan være fint, men det kan også være kjipt. Smertefullt. Men jeg antar at et forhold kan være det samme, så hva er vel vitsen med å forandre noe? Jeg har dessuten mest sansynlig ikke muligheten til det uansett. Ørene mine suser som muslingskjell etter bandøvinga i sta. Hver gang trommisen slo på symbalene, mærka jeg at jeg mista mer og mer hørsen, og nå sitter jeg og holder meg for ørene for å gjenvinne litt av den. I morgen er det huskonsert, og det blir bra. Får bare håpe at stemmen min ikke dør, men det tviler jeg sterkt på at den gjør, selv om det føltes som om den holdt på å gjøre det etter at vi gikk igjennom sangen tre ganger på rappen i dag. Jaja.

Hvorfor må jeg være så sinnsykt kjærlighetssyk? Så teit. Jeg er bare rar og teit. Og sånn for å slenge ut litt random fakta, så syns jeg myk, halvveis grå snø ser deilig ut når man tråkker på den. Det ser ut som om den smaker godt. Jeg bruker hårspray for å holde håret nede. Jeg liker å kjøpe CD-er jeg bare har hørt og liker en eller to sanger på, bare fordi de sangene er der. Jeg bruker alt for mye penger på CD-er. Og sjokolade. Tilståelsens øyeblikk har kommet og godt folkens. Ha det.
Kos

søndag 7. februar 2010

Ta farvel med singellivet

TA FARVEL MED SINGELLIVET!

Det er det msn.no skriker til meg. Jaha, det høres vel fristende ut. Eller... nei, vet du hva? Akkurat nå har jeg faktisk slått meg til ro med at jeg ikke er forelsket i noen, og at jeg har det fint som singel akkurat nå. Det eneste negative med å være singel og ikke forelsket i noen, er vel at det føles litt ensomt. Ja, det gjør egentlig det. Men så er det vel helt egentlig slik at jeg føler meg enda mer ensom når jeg faktisk er forelsket. Så derfor er det litt fredfullt å ikke være det. Det er deilig.
Hold kjeft msn.no! Jeg blir så deprimert når jeg ser sånne store bokstaver som slæpper meg i trynet. Sier at jeg er så lite verd og så teit og så patetisk som er singel. For en forbannelse, for en skam å være singel!!

TA FARVEL MED DET PATETISKE SINGELLIVET SOM GJØR DEG ABNORMAL OG UGLESETT AV SAMFUNNET!

Nei takk. Jeg blir sint på deg, msn.no! Hvorfor gjør du dette med meg? Jeg føler at det noen ganger er litt fredfult og deilig å ikke være forelsket, fordi da slipper du å åpne hjertet ditt og bli spiddet og knust og ødelagt av en fyr. Det orker jeg ikke å oppleve så sinnsykt mange ganger. Så akkurat nå beskytter jeg meg selv. Og jeg driter langt i hva du mener om det å være singel, msn.no, fordi du har ikke rett. Det å være singel betyr å være singel. Det er ikke noe mer ved det enn det. Det betyr kunn at jeg ikke har funnet en fyr å være sammen med enda. Og nå skal jeg lage kakao, selv om jeg nesten ikke har mer kakaopulver igjen. Jeg skal sitte alene på rommet mitt og drikke kakao og høre på Placebo litt for høyt på høytalerne. Og lese en bok! Så det så! Du klarer ikke slæppe meg i trynet nå. Nå er jeg fri. Og glad.
Kos

torsdag 4. februar 2010

Jeg finner meg selv fanget

Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig. Jeg burde finne ut av hvordan diverse studier og hverdagssysler utarter seg, hvilke jobbmuligheter jeg har for sommerferien, hvordan man søker seg inn på Bjørkenes og så videre og så videre. Jeg burde gjøre noe fornuftig. Men i stedet sitter jeg her i disse timene mellom undervisning og middag og bare leser bok, leser tegneserier, hører på musikk, sover eller er på facebook. Det er bortkasting av tid. Jeg kaster tiden min bort, og jeg kaster pengene mine bort på sjokolade og kjeks, i stedet for å spare spare spare, som er det jeg burde gjøre. Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig, og så ender jeg opp med å bare la tiden renne ut mellom fingrene mine. Eller, gjør jeg egentlig det? Er det ikke fint at jeg kan nyte denne tiden hvor jeg faktisk har tid til å slappe av, ettersom jeg til høsten kommer til å jobbe ganske mye? Jo, det er vel det. Men om jeg bare hadde gjort det eller det eller det i dag, så ville det blitt litt mindre stress enn om jeg måtte gjøre det om ett par uker. Og fristen for å søke på studier er snart over ("snart" som i frustrert-stressa-må-ha-god-tid-freak-med-panikkanfall-definisjonen av ordet).
Men noe som er fint for tiden, er at jeg synger sammen med band, og vi øver på Starlight -Muse. Det er kjempegøy! Føler at det går bedre enn det gjorde i fjord :D De jeg synger med er utrolig gode musikere. Jeg må bare bli frisk, slik at stemmen kan utnyttes til det fulle.

Vil ha sjokolade nå. Eller sjokoladekake. Eller iskrem. Eller sjokoladeiskrem. *sukk* Ja, det er det jeg vil ha, men har ikke så mye penger. Uhu... og burde kanskje passe litt bedre på kroppen min. Men jeg finner meg selv fanget i et sted hvor jeg ikke orker å bekymre meg. Jeg observerer og reflekterer littegrann, og så synger jeg litt og fortsetter å leve.
Kos