Something very

Something very strange has happened to me. Now I feel a little happy. Kind of floating. Fluttering along over the floor I was supposed to stamp around on. I feel like I’ve got some feelings left in me. Some happiness left. A little crush left. I think i may be in love again. But with who? Who am I supposed to have fallen in love with?
Yes! I can feel it now. Loud and clear inside my stomach. The aching and boiling of emotions. Of butterflies coming to life again. Hope coming to life again! Inside of me. I am happy. I’m so happy I could cry. Little, soft, pure white clouds are forming around my feet. Around my heart. The cracks are healing a little bit more. I am awake. Something very strange, is something very good.

Snike seg i skyggene

Det er rart hvor usynelig et menneske kan bli i en skolegang. Hvis du ikke har noen ved siden av deg, klistrer du deg til veggen og svinner henn. Eller kanskje gulvet. Eller taket. Man smyger seg i skyggene, klynger seg til stoler eller trappetrinn, hvor det virker naturlig å sitte. Skyr unna øyne og blikk. Ja... Jeg var alene på skolen i dag. Alene sammen med 800 elever. Og det er jo kanskje også min feil. Jeg kunne ha funnet noen folk i klassen å hengt med. Men jeg hadde allikevel gått alene sammen med dem. Sittet der og smilt og hørt på dem, men forsvunnet inn i min egen verden etter at de har sluttet å gidde å se på meg mens de snakker. Mange av de jeg trodde jeg kjente godt sier ikke hei når jeg prøver å si hei til dem, når vi passerer hverandre i gangene. Og noen jeg aldri hadde trodd ville si hei, sier hei. Litt av hvert. I dag følte jeg meg ganske liten på den skolen der jeg er eldst. Jaja, sukk. Mobiltelefonen min hadde fullt batteri, så jeg kunne sende sms-er for å ha noen å "snakke" med. Det var et lite lyspunkt. Også hadde jeg jo en bok å lese i også. Så jeg led ingen stor nød. Det er bare den følelsen av usynlighet som stakk meg. Det er egentlig ganske trist å være alene, noen ganger. Trist. Men det er også egentlig litt deilig. Å bare eksistere. Jeg tror at, selv om jeg noen ganger ikke liker å være sånn usynlig, og da fordi jeg vet at det er fordi jeg er en "kjedelig" nerd på skolen, så syns jeg det er deilig å være alene også. Å kunne høre på musikk og lese og bare tenke på alt mulig og la hjernen flyte ut i uendelige tankerekker og sinnsyke assosiasjoner. Når jeg får sitte i fred på t-banen er jeg glad =) Da er det litt slitsomt å måtte forholde seg til andre mennesker. Men en hel skoledag gående i bakgrunnen i gangene på skolen... tja... da føler man seg STEMPLET!

Å elske

Ah... jeg elsker musikk. Jeg tenkte i dag at jeg skulle få litt orden på CD-samlinga mi, og la alle CD-ene utover gulvet. Jeg tenkte at jeg skulle sette dem opp igjen i alfabetisk rekkefølge, altså sortere artistene i alfabetisk rekkefølge, og albumene i kronologisk rekkefølge innefor hver artist. Men... ja, så begynte jeg litt, og jeg kjente plutselig inni meg. Nei! Stopp! CD-samlingen min skal ikke være sortert inn etter kaldt og strengt system. Det skal være ordnet slik jeg føler at det skal være ordnet. Jeg kunne liksom kjenne hvordan hjertet strittet i mot, og prøvde å stoppe armen min i bevegelsene den utførte da den satte en CD et sted jeg følte den ikke hørte hjemme. Ja... jeg elsker musikk. Jeg kjenner abstinenser når jeg har gått noen dager uten å høre på musikk, og jeg kjenner lettelsen bre seg ut i hele kroppen når jeg endelig hører på det. Og jeg kjenner brannen strømme ut av fingertuppene når jeg spiller noe jeg kan veldig godt på piano, og virkelig konsentrerer meg om å tyne sjela mi ut med lyden og spre musikkvibrasjoner ut i rommet, noe jeg for det mese gjør alene. I dag har jeg halt dagen ut så lenge jeg kunne. Jeg har til og med tatt et bad!, bare fordi jeg ikke orket å gjøre lekser. Jeg tror jeg nå skal sette meg til ned med biologiboka, og kanskje se litt på matte også. Så skal jeg stelle meg og legge meg i senga, men ikke sove nei. Jeg skal lese mer i boka mi. Og så skal jeg vurdere å sove. Ja, i hvert fall vurdere det. Nå vil jeg ha et bilde her.
Der ja! Her kan dere se hvordan CD-ene mine så ut da jeg hadde lagt dem utover gulvet. Det er absolutt nesten ikke noe system i rekkefølgen. Alle ligger riktig vei, og CD-er fra samme band ligger i nærheten av hverandre, men ellers ikke noe spesielt system. Du verden.. jeg har ikke så mange CD-er... hm... *sukk* jaja...
Vet du for resten hvilken labyrint jeg må gå igjennom for å finne et bilde å laste opp til bloggen? Nei, det gjør du vel ikke. Vel... jeg vil helst bevare hemmeligheten rundt hvordan jeg kommer meg inn på bildene mine på pc-en, men jeg kan si så mye som at det er 8 mapper å komme seg igjennom. Åtte dobbeltklikk. Åååttttee.

Jadda! Slik går det når galskapen får regjere. Jeg tror jeg krysset Fredrik sin linje da jeg lagde dette mappesammensuriumet på pc-en min.
Men nå kaller biologi, og forsovet appelsinjuicen også.

God natt hihi

Oh baby don't you kno-ow I suffer... Oh baby can you he-ar me mo-an? You caught me under false pretence-es, how long before you let me go? Uuu-u-u, you set my soul alight!

Det varmer

Og nå.... nåååå... NÅ er det russetid!!! Wow... lissom... haha
Russetid er jo gøy. Jeg kan være litt ekstra gal (oi hjelp, som om jeg ikke er gal nok fra før) og gjøre morsomme ting. Jeg kan henge sammen med vennene mine og være litt ekstra sosial. Jeg kan kline med en førstiss. Jeg kan få en lærer til å skrive noe veldig dirty på buksa mi (noe jeg allerede har gjort). Jeg kan gå rundt i russebukse hele tiden og bare kjenne på den varme sola. For det er vår, og sola har endelig begynt å varme oss igjen, og blomstene spretter frem. Fuglene synger. Det er deilig. Jeg er ikke så gal i russetiden min... jeg er en snill russ. Er det ikke snillt å kysse en søt gutt? Hvis du er en søt jente? Haha, det forutsetter jo at jeg er en søt jente... Er jeg det? Jaja... uansett. Jeg kommer ikke til å bruke så mye penger... sjokolade er jo ikke så dyrt. Og ikke kino heller. Og vennskap har den beste prisen: det er gratis! Jeg er så sinnsykt glad i vennene mine, og elsker det faktum av russetida gir meg en unskyldning til å slappe litt mer av slik at jeg kan være mer sammen med dem!

Jeg orker ikke feste. Jeg orker ikke drikke. Jeg skal bare kose meg med sjokolade og is og venner og frihet. Og ikke tenke på Eksamen. Han kommer jeg til å bli bedre kjent med senere i år. Men nå skal vi ikke tenke mer på ham. Han er bare noen som kommer en dag, og da skal jeg være rede, og ikke redd.

Jeg starter også nå på den siste boka i Twilight-serien: Breaking Dawn. Det blir spennende å lese den! Gleder meg. Så har jeg kanskje lyst til å lese Engelens Spill en gang til. Eller Øya, som tanta mi har lånt meg. Det er visst bra.

Sånn rent kjærlighetsmessig ligger kompasset oppå en magnet akkurat nå. Jeg vet ikke. Men så vet jeg kanskje. Og allikevel er jeg like uklok. Jeg har liksom lyst til å... ja... gjøre noe med det, men allikevel... så er det litt trygt sånn som det er og... ja... nei, snakk heller med meg om du vil vite mer om den saken!

God natt min kjære. Her er et nattadikt som tanta mi pleide å si til meg før jeg skulle sovne da jeg var liten. Enjoy.

Bysse bysse barnet
Ikke lage støy
Lillesøster sover
I sin lille køy

God natt