søndag 7. februar 2010

Ta farvel med singellivet

TA FARVEL MED SINGELLIVET!

Det er det msn.no skriker til meg. Jaha, det høres vel fristende ut. Eller... nei, vet du hva? Akkurat nå har jeg faktisk slått meg til ro med at jeg ikke er forelsket i noen, og at jeg har det fint som singel akkurat nå. Det eneste negative med å være singel og ikke forelsket i noen, er vel at det føles litt ensomt. Ja, det gjør egentlig det. Men så er det vel helt egentlig slik at jeg føler meg enda mer ensom når jeg faktisk er forelsket. Så derfor er det litt fredfullt å ikke være det. Det er deilig.
Hold kjeft msn.no! Jeg blir så deprimert når jeg ser sånne store bokstaver som slæpper meg i trynet. Sier at jeg er så lite verd og så teit og så patetisk som er singel. For en forbannelse, for en skam å være singel!!

TA FARVEL MED DET PATETISKE SINGELLIVET SOM GJØR DEG ABNORMAL OG UGLESETT AV SAMFUNNET!

Nei takk. Jeg blir sint på deg, msn.no! Hvorfor gjør du dette med meg? Jeg føler at det noen ganger er litt fredfult og deilig å ikke være forelsket, fordi da slipper du å åpne hjertet ditt og bli spiddet og knust og ødelagt av en fyr. Det orker jeg ikke å oppleve så sinnsykt mange ganger. Så akkurat nå beskytter jeg meg selv. Og jeg driter langt i hva du mener om det å være singel, msn.no, fordi du har ikke rett. Det å være singel betyr å være singel. Det er ikke noe mer ved det enn det. Det betyr kunn at jeg ikke har funnet en fyr å være sammen med enda. Og nå skal jeg lage kakao, selv om jeg nesten ikke har mer kakaopulver igjen. Jeg skal sitte alene på rommet mitt og drikke kakao og høre på Placebo litt for høyt på høytalerne. Og lese en bok! Så det så! Du klarer ikke slæppe meg i trynet nå. Nå er jeg fri. Og glad.
Kos

torsdag 4. februar 2010

Jeg finner meg selv fanget

Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig. Jeg burde finne ut av hvordan diverse studier og hverdagssysler utarter seg, hvilke jobbmuligheter jeg har for sommerferien, hvordan man søker seg inn på Bjørkenes og så videre og så videre. Jeg burde gjøre noe fornuftig. Men i stedet sitter jeg her i disse timene mellom undervisning og middag og bare leser bok, leser tegneserier, hører på musikk, sover eller er på facebook. Det er bortkasting av tid. Jeg kaster tiden min bort, og jeg kaster pengene mine bort på sjokolade og kjeks, i stedet for å spare spare spare, som er det jeg burde gjøre. Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig, og så ender jeg opp med å bare la tiden renne ut mellom fingrene mine. Eller, gjør jeg egentlig det? Er det ikke fint at jeg kan nyte denne tiden hvor jeg faktisk har tid til å slappe av, ettersom jeg til høsten kommer til å jobbe ganske mye? Jo, det er vel det. Men om jeg bare hadde gjort det eller det eller det i dag, så ville det blitt litt mindre stress enn om jeg måtte gjøre det om ett par uker. Og fristen for å søke på studier er snart over ("snart" som i frustrert-stressa-må-ha-god-tid-freak-med-panikkanfall-definisjonen av ordet).
Men noe som er fint for tiden, er at jeg synger sammen med band, og vi øver på Starlight -Muse. Det er kjempegøy! Føler at det går bedre enn det gjorde i fjord :D De jeg synger med er utrolig gode musikere. Jeg må bare bli frisk, slik at stemmen kan utnyttes til det fulle.

Vil ha sjokolade nå. Eller sjokoladekake. Eller iskrem. Eller sjokoladeiskrem. *sukk* Ja, det er det jeg vil ha, men har ikke så mye penger. Uhu... og burde kanskje passe litt bedre på kroppen min. Men jeg finner meg selv fanget i et sted hvor jeg ikke orker å bekymre meg. Jeg observerer og reflekterer littegrann, og så synger jeg litt og fortsetter å leve.
Kos

fredag 22. januar 2010

kjÆRlIGHet

Æsj. Kjærlighet kan være... teit. Slitsomt og grusomt smertefullt. Hjertet brenner og smelter og spiser deg helt opp. Og du føler at du er dum som våger å håpe, og dum som syns dette er så forferdelig. Hvordan kan liksom noen som helst føle noe som helst for deg? Hvorfor kan ikke noen føle noe for deg? Hvorfor kan du ikke føle noe for ham? Det er bare en masse spørsmål. En masse stikkende spørsmål.
Og allikevel lever jeg i en vidunderlig verden. Jeg bare overser det fordi det liksom gjør vondt i hjertet. Pøh. Jeg burde heller være glad Jeg burde være taknemlig og ikke kreve noe mer enn det jeg allerede har. Mitt eneste problem er at jeg lengter litt etter den personen som kan se på meg og få alt rundt meg til å virke trygt. Den personen som kan snakke med meg, holde ut med meg og være glad i meg hele tiden. Den personen som jeg kan se at det funkler i øynene på når han ser på meg, og som får magen min til å gløde deilig og hjertet til å flyte over av glede. Men selvfølgelig kan jeg vel ikke forvente at jeg bare plutselig skal finne ham akkurat i morgen, bare fordi jeg vil det. Jeg må vel være tålmodig. Tålmodig. Tålmodig. Jeg har vært det hele livet. Men jeg behøver vel bare å være det litt til da. Det ÆR vanskelig. VirkelIGHeten er så magisk som man gjør den til selv.
Kos

mandag 18. januar 2010

FHSS og siste punktum

I kveld sitter jeg på rommet mitt og tenker. Jeg har et fint rom. Med Cd-er og bøker som jeg elsker, men tidligere i dag ble rommet mitt kjedelig og trangt. Jeg orket ikke være der, jeg ville ut! Ut og henge med folk. Hehe. Har jeg blitt rammet av FHSS(FolkeHøgSkoleSyndrom)? Kanskje. Men jeg har ikke noe imot det i så fall.

Elisabeth og jeg vant over Freddy i fotballspill (det heter vel egentlig foozball eller noe sånt rart), yey! Det var digg. I morgen er det tid for skolekor og basisgruppemtøte hvor vi, om jeg ikke husker fullstendig feil, skal ha romsjekk. Jeg ligger godt an, har vaska gulvet og tørka støv bak speilet! ;). Deretter er det leksehjelp. Yey. De barna er søte, litt bråkete, men søte sånn gjevnt over. Håper ikke de andre på gruppa mi forlater meg! Håper vi slipper å være 2 stykker, for da sliter vi faktisk ganske mye, selv om det bare er 8/9 elever der.
I dag så jeg Fame i musikktimen. Hadde aldri sett den før, men den var bra. Det jeg likte best ved den var alle historiene til elevene som gikk på den skolen, og stemningen skuespillerne hadde seg imellom. Det var fasinerende. Årets første musikal er herved sett! Nå var det ett eller annet jeg ville skrive, men glemte det! Å nei, så fustrerende. Jaja. Vel... sånn ellers i livet så er jeg fullstendig hekta på manga , og serien i mitt liv er for tiden Fruits Basket (er nettopp ferdig med Death Note)! Jo, der var det! Jeg har vært på Bjørkenes sin nettsidem, og funnet frem til alle fagene jeg vil ta opp igjen. Tre fag, kanskje fire, det kommer an på om kropsøvingsfaget de tilbyr er det samme som gymen jeg hadde i tredjeklasse. Det hadde kanskje vært fint. Da kan jeg forbedre snittet en god del. Jeg vil bli psykolooog! Leser psykologi om morgenen for tiden (ok, for å ikke skryte ser jeg meg nødt til å legge til at jeg begynte med det i dag tidlig :p) Jeg har mange gode venner runt meg, og det er supert. Så Sherlock Holmes-filmen i går - DRITBRA! Og kjærligheta er som alltid vanskelig og deilig smertefull.

Nå har jeg skrevet for mye, som vanlig. Oppfatter at det passer å legge inn et siste punktum her. Jeg vil bare si at jeg flyter over at kjærlighet for mine nære og kjære nå. Jeg er glad. Jeg smiler, og soloppgangen er vakker selv om det er skyer på himmelen!! Det var det, god natt (siste punktum-->).

mandag 14. desember 2009

Voksesmerter i hjernen

Hei. I dag har jeg vært med til frelsesarmeens "tempel" i byen, i nærheten av St. Olavs kirke et sted, og der har vi pakket gaveesker med mat! Det var et slit, jeg ble nemlig en av de "heldige" som skulle dytte og dra og bære og løfte og holde og løpe med og tusle med og sette på plass og flytte på de diverse eskene. Det var svett arbeid! Men hver gang jeg så ned i eskene og på hva som lå der, og så tenkte noen dager frem i tid, på når de skulle bli åpnet av de som har fått dem, så... så klarte jeg ikke å la være å føle meg glad og ønske at arbeidet var enda hardere og vanskeligere. Og at vi hadde dobbelt så lang tid og kunne jobbe dobbelt så fort og hadde dobbelt så mye materialer til disposisjon! Hjernen min jobbet ganske mye i dag altså, kan du si. Og jeg drakk ikke så mye vann egentlig. Veldig smart. Og så dro jeg tilbake til skolen og stilte meg til frivillig disposisjon som daghavende elev (altså skulle jeg vaske halve første etasjen i undervisningsbygget rett etter middag), og ble enda mer utslitt, selv om det også var en god gjerning ettersom den egentlige daghavende eleven skulle bort og på diverse valgfag som krasjet med arbeidsoppgavene han egentlig ikke visste at han hadde, så da var det kanskje ikke så ille allikevel. Jeg tror jeg har vært på godhetsbølgen i dag. Og nå har jeg hodepine, eller voksesmerter i hjernen som Elisabeth sa, og har hatt det i x antal timer.

Wow... hva skjer med mange "og" og ""? haha. Har også jobbet litt i studio i dag. Finpusset et par sanger jeg spilte inn på søndag/lørdag(husker ikke helt, kanskje begge). Det er deilig. Det å høre på rolig musikk eller jobbe med å lage musikk får tankene mine litt vekk fra voksesmertene, så da blir de dempa, selv om jeg faktisk ikke har det helt stille rundt meg. Yey. Og nå skal jeg bare eksistere frem til kvart på elve, når jeg skal være med på å stenge skolen. Kanskje jeg får litt mer tid i studioet før det? Hvem vet... Det hadde vært litt fint. Men selvfølgelig kan jeg jo være der i morgen. Kanskje sånn etter basisgruppene, hvis jeg ikke skal på leksehjelp da. Men helt ærlig: Hvilke femteklassinger er det som har lekser 1 uke før juleferien? Hæ? I hvert fall ikke de på Disen skole, håper jeg. Nå må jeg avslutte. Inspirasjonen er over meg, og det klør i fingrene etter å skrive skrive skrive, og jeg skal sannsynligvis ta den siste paraceten jeg har nå, om 7 minutter, eller kanskje 6 og et halvt eller 11 og et kvart. Bare tiden vil vise, og kanskje da at voksesmertene mine vil stoppe. Jaja, det virker som om hvis jeg måtte velge mellom større hjerne eller en standardstørrelse hjerne uten smerter, hadde jeg valgt den siste. Jeg er plutselig ikke så sikker nå, men men...
Kos

onsdag 2. desember 2009

nys i salaten

Nåer jeg syk. Jeg er forkjøla(kanskje syk i hodet også, sånn sunt syk i hvert fall). Jeg hoster, jeg nyser og jeg snufser overalt. Hele tiden. Nesten. Og jeg føler for å sove nå, slik at jeg kanskje er friskere i morgen. Ja, jeg skal være friskere i morgen.Fro i morgen skal jeg opptre på huskonsert. jeg skal synge en sang som heter Absurdity. Det blir nok gøy uansett om jeg er syk eller ikke. Og det er så mange andre flinke folk der som skal opptre,så det bliri hvert fall ikke kjedelig. Jeg føler meg veldig kreativ for tiden, og har faktisk tattopp igjen bokmanuset til min vampyrroman Den Blodrøde stein.

fredag 27. november 2009

The sweet fullfillment of their secret longing

I dag skal vokalklassen ha julekonsert som vår elevkveld på skolen. Det blir spennende. Det blir gøy. Vi skal synge 10 korsanger, og det skal være 8 solosanger. I går hadde vi øvelse hvor vi gikk igjennom alle sangene, en slags generalprøve liksom. Det gikk fint, og til min store overraskelse var jeg ikke nervøs! wow! Jeg har stor tro på at det skal kunne gå bra. Det viktigste med hele greia er uansett at i skal ha det gøy med å framføre noe som kan gi de som hører på en god opplevelse og gode følelser. Og kanskje også litt julestemning. Jeg skal synge soloinnslag på korsangen "Deilig er den himmel blå". Jeg syns egentlig ikke den er så veldig julesang, men det er fordi jeg sang den litt da jeg var liten og da sang jeg bare en eller annen rar verson av første verset, som ikke hørtes ut som en julesang. Men det er en fin julesang, da. Fin og tradisjonell. Og så skal jeg synge "When You Wish Upon a Star" som min solistsang. Yey! Det er en sang som egentlig er utrolig fin! Den handler om håp og mot, og jeg tenker jo, selvfølgelig, på det relatert til kjærlighet. I wish my dreams could come true... eller... kanskje jeg skulle ønske at jeg kunne få de riktige drømmene, og at de da kunne realiseres. Ja. *sukk*
Gleder meg uansett til konserten. Og til jul! Koselig med julefeiring og romjul med familien. Late dager. Kos og klem. Da kommer vel også den ordentlige lykken frem. Kommer til å savne folka på skolen da... trist. Men det kommer nok til å gå bra uansett. ALT ser ut til å gå bra nå. Nå vel... nesten alt.
Jeg er litt sjokoladesyk i dag!! Men det skal jeg vel få fiksa på i morgen. Og iskremsyyyk. *sikleh!*... neida :P men... *drømmeomisogsjokolade* :)
Ha en fin ettermiddag. En forholdsvis tørr en for mitt vedkommende, ettersom det ikke regner (og når det gjelder den overførte betydningen: don't go there).
Kos