Flagget, fargene og pølsene?

Jeg begynte å skrive dette innlegget med én tanke rundt dette temaet om hvilket flagg man skal bruke på 17. mai: Hva er det vi feirer? Jeg tror flagg-valget varierer med hva vi legger i svaret på dette spørsmålet. Når du feirer 17. mai, feirer du bursdagen til Norges grunnlov, altså det vi hadde for 200 år siden? Eller feirer du det Norge du lever i i dag? I dagens Norge er det ikke sånn at man må kunne stå på ski, like brunost og eie bunad for å være norsk. Det spørs om det noen sinne har vært sånn egentlig. Det finnes egentlig flere måter å være norsk på, (pedagogikk-geek-faktor:)som regjeringen også påpeker i Stortingsmelding nr. 49. Og en måte å markere dette aspektet ved landet vårt på, er jo å la alle få bruke de flaggene man selv vil. Vi feirer jo nasjonalitetsfølelse og identitet på 17. mai. Det er mange som har en identitet sammensatt av flere flagg, av flere farger og flere opplevelser enn hva de kanskje føler at det norske flagget kan romme. Allikevel føler de seg som norske, og at de har rett til å feire på Norges nasjonaldag. Identitet er kanskje det mest subjektive som finnes her i verden. Ideen om at man skal kunne lage et tøystykke som skal kunne romme og beskrive en hel nasjons identitet er i og for seg ganske absurd.

En annen måte å se ting på er kanskje at det norske flagget kan stå som et symbol for hele Norge i dag. Hvilket Norge feirer du på 17. mai? Spiser du bare norsk mat på 17. mai? Krever vi at alle skolekorps skal spille gamle norske sanger? Bruker de i det hele tatt norske instrumenter? Riktig nok sender NRK for det meste gamle og nye norske filmer i løpet av dagen og kvelden. Men de sender jo faktisk sendinger fra rundt om i verden hvor mennesker feirer 17. mai blant palmer og med mye annet enn bare korpsmusikk. Den norske identiteten innebærer så utrolig mye mer enn det norske flagget. For meg føles det riktig å flagge med det norske flagget på 17. mai, men jeg har ikke tenkt å gå rundt og kreve at alle skal føle det samme, eller rive et annet flagg ut av hendene på noen. Hvordan kan jeg bestemme over deres identitet? De er like mye en del av det norske samfunnet som meg, og siden vi har ytringsfrihet kan vi vel få lov til å uttrykke vår nasjonale identitet på vår egen måte?

Hva er det vi feirer? 200-årsdagen til Norge? En frigjøring av et folk fra en union som tappet det for både akademiske og materielle ressurser? Fjell og fjorder? T-bane, køkultur, ostehøvelen, Grandiosa, haringfele, "koselig", rulle-r, skarre-r, janteloven, langrennski, rømmegrøt, trompeter og klarinetter, barnetog, frihet, selvstendighet?  Aqua, Ole Ivars, Kaizers Orchestra, Lemâitre, Aleksander Rybakk, Mari Boine og Sissel Kyrkjebø? Meg? Deg? Vi feirer Norge. Norge slik det var eller Norge slik det er? Kan det norske flagget romme begge deler? Kanskje det kunne det? Men om noen syns det ikke gjør det, føler ikke jeg at jeg har rett til å nekte dem det. La oss bruke flagg på 17. mai. Men hvis vi skal begrense oss til kun det norske flagget, hvordan skal vi kunne rettferdiggjøre at ikke alt vi gjør, har på oss, spiser, hører på og benytter oss av er  norsk? Eller er det kanskje norsk alt sammen? Jeg vil ikke påstå at pastarettene jeg lager hjemme er spesielt italienske. Tenk litt på hva du feirer når du feirer 17. mai. Og hva som egentlig er viktigst med feiringen. Er det flagget, fargene og pølsene? Eller er det frihet, varme(både mellommenneskelig og den vi forhåpentligvis får av sola), fellesskap og glede?