Munnspillopplevelsen

På onsdag skjedde det noe spesielt. Da opplevde jeg et av mine mest bemerkningsverdige litteraturopplevelser. Jeg sto og ventet på bussen etter at jeg hadde sluttet på jobb. Jeg hadde rundt tjue minutters venting forran meg, så jeg sto og leste innspurten av Vindens Skygge, som er en av mine yndlingsromaner, og dette var ca tredje gang jeg leser den. Jeg står der altså og leser, sola er god og varm og jeg har god tid. Så, etter en god stunds intensiv lesing, kommer det en fyr gående fra ett av husene like ved siden av busstasjonen, som altså også skal ta bussen. Han har musikk på øret, det har ikke jeg, ettersom iPoden min hadde gått tom for batteri. Nå leser jeg om hvordan barndomsvennene Miquel og Julián møtes for første gang på rundt tjue år, og går på en kafé og prater sammen. Julián er ettersøkt av en gal politiinepektør, og plutselig blir de var tre misstenksomme, gråe gabardinfrakker som kommer inn på kaféen og setter seg rett i nærheten av dem.[Dette innlegget inneholder spoiler for hva som skjer med en av karakterene] Miquel ber om å få passet og papirene til Julián, og akkurat da må jeg plutselig se litt opp fra boksidene, for igjennom den hverdagslige stillheten på bussholdeplassen pipler det plutselig frem en munnspillmelodi. Fyren som sto ved siden av meg hadde bare sånn helt tilfeldigvis dradd frem et munnspill, og spilte på det! Jeg fortsatte å lese, og merket hvordan han spilte en melankolsk melodi, som hadde visse likhetstrekk med You Raise Me Up, samme toneart eller noe, og noe likt i melodien, og så vender jeg tilbake til historien med den melodistemningen i bakgrunnen, og leser om hvordan Miquel møter de tre politimennene, skyter to av dem, og blir selv skutt ned av den tredje, mens Julián, hans kjære barndomsvenn, flykter. Han redder livet hans, og dør selv der på kaféen, med en kule rett i hjertet. Den såre stemningen i både boka og munnspillmelodien harmoniserte ekstremt godt, og da jeg var ferdig med å lese det avsnittet, som også var slutten av kapitlet, og så opp på blomstene som vaiet salig i vindenrundt meg, var det så vidt jeg ikke felte en tåre(Miquel er en av yndlingskarakterene mine i boka). Munnspillmelodien stoppet også, like etter at jeg hadde lest siste setning, og begynte etter en liten pause på et noe mer lystbetont spill. Dette var et ganske magisk øyeblikk i hverdagen min, som jeg kan takke den ukjente fyren fullt og helt for. Jeg er ham veldig taknemlig!

Naglesjokk

Hm... Nå har jeg altså innsett det jeg også. Nagler har blitt trendy. De selger det jo over alt. På Glitter(et nostalgisk pust fra fortiden, da du kunne finne mye forskjellig kult rock merch der *sukk*), HM og Cubus, ja til og med på LINDEX!:O Hva skjer? Jeg mener: jeg elsker nagler. Det er pent, det er kult, det er tøfft, det er digg! Men betyr det at en trendgurudame plutselig skal titte frem fra den bredbremmede solhatten sin, rette på tightsen og de latterlig gigantiske Diorsolbrillene sine og si at: ok jenter! Nå skal alle bruke nagler, for jeg bestemmer det! Jeg skal jo ikke nekte folk å bruke ting de liker, for all del! Jeg er bare ganske imot hele den motetrend-greia. Beklager. Jeg syns bare at folk skal bruke klær og smykker bare fordi de liker dem og de syns disse tingene reflekterer dem som personer, slik de vil fremstå for verden. Jeg syns, personlig, det ville virket ganske meningsløst å fremstå som et moteskall, konstruert av noen rike, høyt profilerte personer som du aldri har møtt eller kommer til å møte. Grunnen til at jeg tar opp dette med mote og slaver og sånn, er nok sikkert fordi dette fenomenet nå rammer naglene, mine kjære stiltrekk som lokker tankene henn på en av mine lidenskaper: rock. Når noe som står meg så nært, blir angrepet av dette konseptet som jeg ikke liker, blir jeg litt trist, men samtidig kan jeg vel ikke gjøre noe med det. Når jeg tenker videre, så kommer det kanskje noe godt ut av dette også... Nå kan jeg i hvert fall kjøpe nagler over alt, mye billigere enn ellers!^^ Så, jeg tror nok jeg kommer til å overleve, de få månedene nagler vil forbli trendy. Og da er det i hvert fall ikke synn på meg, for det er ikke jeg som må bytte ut garderoben min på slaget fra moteguruens stoppeklokke. Men det finnes sikkert noen som liker det, og som føler at det er noe som passer for dem. Det er jo helt opp til hver enkelt person å leve som de vil, og det respekterer jeg.

Lengter etter den musikken

Huff, jeg tror jeg har blitt solbrendt i kinnene. *sukk* Men nå har jeg lært. Bruker faktor 50 i ansiktet :P Det skal bli deilig å sove nå i helgen, få hvilt ut etter så mange dager med å stå opp halv seks... Men det har vært en fantastisk opplevelse å jobbe! Koselige folk og ekstremt søte barn :)Jeg merker hvordan det å jobbe (litt, for jeg har ikke akkurat jobbet så ekstremt mye) har hjulpet meg til å forstå mer av hvordan hverdagen faktisk er for folk. Sånn når man er voksen og jobber. Da går fort hele dagen med på jobben, og så er du så sliten når du kommer hjem at det er vanskelig å begynne og rydde rundt hjemme etterpå. Og lage mat! Men sånne er det for de fleste. Men, når dette er et faktum, burde jo jobben i så fall være noe du elsker å drive med og som du har en brennende lidenskap for. Og jeg tror det er det jeg lengter etter å finne. Finne det jeg virkelig brenner for. Det er vel musikk. Og følelser, og det å være noe for andre kankskje? Har jo lyst til å utgjøre en forskjel i folks liv. Og jeg forstår at det er noe man må bruke jobben sin til hvis man skal orke å gjøre det! I hvert fall føles det sånn nå, men hvem vet...?
Jeg er klar for å finne ut mer om hva jeg skal bli når jeg blir stor^^
Kos

Sommervarm forvirrelse

Det er varmt ute og sola skinner. Jeg tok heldigvis på meg oppbretta jeans i dag, så jeg slapp å svette i hjel på jobben. Puh. Men glemte solkrem da :P Nå for tiden begynner jeg å bli trøtt halv ni, og legger meg nærmere ti, halv elve. Det er kjempetidlig! Men det er jo fordi jeg må stå opp kl halv seks! *sukk* Vel... søvn er ikke så farlig tross alt. Man kan være våken uten å sove så sykt mye også da.. Er det bare meg, eller skriver jeg veldig dårlig akkurat nå? Tror grunnen kanskje er at jeg er veldig forvirra. Jeg forstår ikke meg selv, noe som kanskje ikke er så ulikt meg, men i dette tilfellet forstår jeg ikke noe etter en lang strund med tenking heller. Og tiden løper fra meg, fordi dagen nesten er over når jeg kommer hjem fra jobb :P Jeg har funnet ut at jeg er midt inni en liten pauseperiode. men fra hva? Vel... det fionner du ut om du spør meg :P
Song quote for describing... something: "Can you add color inside these lines!?"
Jeg leser en bok som jeg har lest flere ganger før. Jeg spiser sjokolade. Jeg hører på den nye CD-en min om igjen og om igjen. Jeg er ganske fornøyd med livet mitt, sånn rent bortsett fra noe. Men det skulle jo bare mangle. Dette ble et litt for generellt innlegg, så tror jeg stopper her...
kos

Lite penger

Akkurat nå skulle jeg ønske at bussturen til jobben ikke kosta 30 kr én vei... Det har nemlig bankkontoen min ikke så godt av. jaja. Det ordner seg. Det er i hvert fall fantastisk for meg å få ha en jobb. Og barna er kjempesøte. Merker at jeg begynner å knytte meg til dem. Og her sitter jeg og skriver dette i stedet for å legge meg! Jeg må jo få meg søvn. Men, for å sitere en jeg kjenner: Menneskekroppen kan utrette de utroligste ting selv om man ikke får sove kjempemye(noe i den duren i hvert fall). Jeg klarer ikke å nyse uten å lukke øynene. Jeg klarer heller nesten ikke leve uten å være forelsket. I hvert fall ikke uten å føle. Selv om det jo var en liten periode av livet mitt for en god stund siden(klarer ikke huske helt når) hvor jeg faktisk følte meg litt uten følelser. At jeg hadde hatt alt for mye av dem, og de bare forsvant for en liten stund. Men de er tilbake nå, for full styrke! Og de gjør meg redd noen ganger. Ja, uansett... Placebo er et fantastisk band. Jeg elsker dem fordi de laget musikk som trøster meg, mater melankolien min, gjør meg glad, gir meg frysninger, får meg til å føle svak avsky, får meg til å le, får meg til å gråte, bærer meg igjennom mange ting. Det er nettopp det musikk gjør meed meg. God musikk altså. Lidenskapen min for den er stor. Og jeg håper og ønsker at jeg kan klare å lage noe fylt av lidenskap og følelser som kan trøste eller hjelpe andre. Det er noe som det hadde vært fantastisk å oppleve. Hva er det jeg vil med livet mitt? Jeg tror jeg vil påvirke andre og gi dem noe. Noe viktig og som kan være til hjelp. Men hvordan? Det er det jeg ikke helt vet enda.

Jeg har vært fisk i dag siden jeg kom hjem fra jobb

Hei.
Jeg er hyper akkurat nå. Bare så du vet det! Jeg trives veldig godt på jobben! Barna er søte og de andre som jobber der er veldig koselige^^ det eneste jeg frykter er at jeg begynner å snakke til alle med litt av det samme tonefallet og noen av de samme spørsmålene som de jeg bruker når jeg snakker med barna! Men egentlig tror jeg det er mest noe bare jeg merker, og ikke så veldig markant... Jeg har vært hyper i dag siden jeg kom hjem fra jobb. Altså... ikke fordi jeg kom hjem fra jobb, men etter at jeg kom hjem fra jobb! Og tror grunnen kanskje er at jeg har drukket kaffe til frokost hver morgen de siste dagene, for å ha mer energi til dagens gjøremål! (grunnen til fisk i overskriften er at jeg fikk det ordet i hodet før jeg skulle skrive tittelen, og så ble det bare sånn!) Nå skal jeg legge meg. Gleder meg til i morgen!!!! Jeg er glad! Jeg er veldig fornøyd med livet akkurat i dag. I natt våknet jeg nesten hvert 10 minutt omtrendt hele natta av at jeg trodde det var barnehagebarn rundt om kring i rommet mitt og i senga mi som jeg måtte passe på og snakke med, og at det ikke var bra for meg å sovne, sånn egentlig. Hjernen min er veldig rar når jeg er trøtt og egentlig sover. :P
Jaja, god natt. jeg skal legge meg om noen minutter ass!
kos

Akkurat nå i dag

Jeg ville bare skrive noen få ord. Livet er litt stressende og rart akkurat nå. Føler meg kanskje litt håpløs, og kanskje mer enn litt. Og føler at det beste hadde vært å ikke tenke så mye på en del ting, men klarer ikke la vær, for jeg bare er sånn. Men været er fantastisk ute! Og jeg har fantastiske venner! Så jeg skal nok klare meg. Må bare dra hodet litt ut av skyene kanskje?