En kjapp en

Hei. Jeg ville bare si hei til deg før jeg la meg nå i kveld/natt. Skal dra den "lange" veien til fhs i morgen, og føler meg veldig spent og uforberedt, men det er vel sånn det skal være. Da var vi i gang. Dette går vel bra :)

Tjo-hei. Lua på snei. Ikke vær lei. Natta til deg.
Kos

Intervju med missy Chrissy Linn sukkerspinn

Du kan starte med en introduksjon til det hele: Hei på deg! Nå sitter jeg her og lar Chopin strømme inn i ørene mine fra hodetelefoner med lyden så nært opp til max som jeg våger å gå. Nei, blås i det, let's go all the way. FULL GUFFE! Det er så deilig. Nocturne #2. Jeg har så lyst til å kjenne hvordan musikken tar over hele kroppen. Sprer seg ut i armer og kinn og mage og øyelokk og hodebunn og tunge. Hvordan gåsehuden sprer seg på ryggen og armene og tonene vasker meg innvendig.

Hvilke begjær har dominert ditt sinn i dag? Et sterkt behov for rekreasjon! Jeg føler at jeg trenger å tømme hodet mitt og bare la det flyte ut i alt og ingenting. Også har jeg et sterkt behov for å utfolde mine kreative evner. Jeg er herved FERDIG med bokmanuset mitt! Det skal sendes inn til Cappelen Damm i morgen hvis alt går som planlagt. (der skiftet shufle til Poker Face, litt sjokk med tanke på volumet, men jeg overlever. Litt sjangerbytte altså, menmen)

Hva mer har du gjort for å utøve kreativitet? Jeg har sittet ved pianoet i ca en halv time i dag og spilt litt på mine gamle klassikere, og sjekket ut om jeg greide å finne ut hvordan man spiller en bra sang fra Muse. Trenger MASSE mer øving, men det er ekstremt gøy, og jeg føler jeg kom ganske langt faktisk!

Hvordan står det til meg kjærligheta for tiden? Det spørsmålet har jeg ikke tenkt å svare på nå.

Hvilken følelse har du inni deg akkurat nå? Akkurat i dette sekund er jeg litt melankolsk. Og da begynte en Mily Cyrus-sang å spille. Buttefly Fly Away. Det er så mye som skjer for tida egentlig. Og nå har jeg gått rundt i over en uke alene hjemme og subbet og gått tur med hunden min og knyttet meg mer og mer til dette huset jeg kaller hjem. Det triste oppi det jeg nettopp sa, som egentlig i seg selv virker ganske koselig, er at jeg skal dra herfra om litt under en uke, og bo et annet sted i ett år. Typisk. Men jeg kommer hjem i feriene da... yey. Kommer til å savne hunden min. (og nå: woå-å-å-å sweet child o' mine!)

Hvordan ser hunden din ut? Sånn.

Hva er din største bekymring akkurat nå? Hm... vel, jeg er ganske bekymra for at jeg kommer til å bli så sjenert og innesluttet når jeg kommer på folkehøgskole at jeg ikke blir kjent med noen, og heller ikke romkameratinnen min, og at jeg bare klamrer meg til supertorsdag og havner enda mer utenfor fordi jeg drar dit på torsdagene i stedet for å henge med de andre rønnerne liksom. Også er det skummelt at vi skal på 4 dagers lang skogtur i nordmarka. Er litt redd for å gå meg bort/glemme soveposen/ha for tung sekk/ikke få sove/oppføre meg pysete. Noe av det skumleste er kanskje LA-turen vi skal på i november. Kommer jeg til å gå meg bort på en av flyplassene, i LA, på hotellet? Kommer jeg til å miste passet og bruke for mye penger og møte en sleip amerikaner som stjeler hjertet mitt og er alt for farlig? Kommer jeg til å bli kidnappet i prøveromet i en klesbutikk? Eller på t-banen? Alt dette er litt skummelt å tenke på.

Hva gleder du deg til når det kommer til Rønningen, om det er noe i det hele tatt? Jeg gleder meg til å få lov til å innrede et helt halvt, tomt rom til mitt eget med mine egne saker og ting! Det blir gøy! Og i hvert fall hvis jeg kan instalere høytalerne mine og sette opp et par plakater og få plass til bøkene og vannkokeren og teen, kakaoen og kaffelatten min. Jeg gleder meg til å møte de andre folka der, tro det eller ei, og jeg gleder meg til å synge og bli hørt på av lærerne og få hjelp til å bli bedre. Jeg gleder meg til å utvikle meg, faktisk. Også har jeg en hemmelig drøm om at en eller annen person skal "oppdage" meg og at jeg skal kunne bli litt sånn... liksom... populær... hihi.

Pose for me baby!! Show me some of your lovely self:

Dette var da Linn uncovered, i hvert fall litt. Dette var gøy. Kanskje jeg gjør det igjen? Kanskje jeg gjør det med noen andre også?

Hvem vet? En eller annen, det er jeg sikker på.

Kos

My life according to Placebo

Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick your artist: Placebo

Are you a male or a female: Lady of the Flowers

Describe yourself: One of a Kind

How do you feel? Allergic (to Thoughts of Mother Earth)

Describe where you currently live: Brick Shithouse

If you could go anywhere, where would you go: Follow The Cops Back Home

Your favorite form of transportation: Running up that Hill

Your best friend is: My Sweet Prince

You and your best friends are: Scared of Girls

What's the weather like: 36 Degrees

Favorite time of day? In The Cold Light of Morning

If your life was a TV show, what would it be called: Hang On To Your IQ

What is life to you: Infra-Red

Your relationship: Nancy Boy

Your fear: The Bitter End

What is the best advice you have to give: Ask For Answers

Thought for the Day: I Know

How I would like to die: Meds

My soul's present condition: Teenage Angst

My motto: Without You I'm Nothing

Yey... ^-^

fra arkivet

Oioi... se hva jeg fant da jeg rydda litt på pc-en min.

Oh yeah! Supahpose! =D

Her skulle jeg egentlig også legge ut en sang av Placebo... Skal prøve å finne ut hvordan dette gjøres, eller så får dere bare kontakte meg om dere vil høre den. Den er superdigg, teksten er litt crazy men ok.

I dag føler jeg egentlig at jeg vil vrenge meg ut og fortelle om alle følelsene som koker inni meg, men det skal jeg ikke. Kanskje jeg ringer noen hvis behovet blir for stort. Mobilen min klikka i går, så jeg måtte låne Anja sin, men nå funker den igjen. Vann er ikke en mobils beste venn merkelig nok. Den ble våt da jeg og familien gikk tur i skogen i går og ble overraska av tordenværet og styrtregnet. Vi var midt inni skogen i østmarka, like ved et vann, og tordenet og lynet buldret rundt oss. Skummelt. Men vi kom oss trygt hjem. Jeg ba en bønn og jeg tror det hjalp :) Følte meg i hvert fal trygg der vi gikk i sildrende vann og gjennomvåte sko og klær under høye furutrær. ha en god natt, våken eller sovende. Livet er ganske godt i grunn og i morgen skal jeg kanskje se noen av vennene mine ^^,

Rydde opp og få nye venner

Woho. Nå er sommerleir over. Det var veldig gøy. Noe av det beste er at man blir utsatt for andre mennesker, og for sånne litt slappe, småsjenerte og mildt hode-opp-i-skyene-besatte mennesker som meg er det en fin ting, for da er det lettere å bli kjent med folk. Og noen nye folk ble jeg da kjent med i år også. Levi, Silje, Lasse (som jeg jo har møtt før, men blei mer kjent med han nå), Cherry mm. Ja-a. Det var utrolig gøy. Det var kjempekoselig. og det er sykt trist når det nå er over. Akk o ve. Og jeg tror jeg har rota meg litt borti noen dumme følelser også. Seff. Hva er vel livet uten det? Og noen av dere forstår kanskje hva jeg mener, noen ikke. Men jeg skal ikke utdype det under andre omstendigheter enn fire øyne. Eller to ører, eller fire tomler, kanskje. Jeg er rar. Og jeg er gal. Og jeg er ganske klemmete. Og det er gøy når jeg møter folk som også er disse tingene. Og når jeg møter folk som er koselige og snille og morsomme.

Noe som er litt skummelt er at jeg ikke behøver å komme inn i frustrert skolemodus nå, fordi jeg ikke skal på en frustrerende skole. Jeg skal på FOLKEHØGSKOLE! IIIIIIH! Jeg skal BO DER! Og er det ikke bare sinnsykt typisk at nå som jeg skal flytte ut av rommet mitt for et års tid, DA greier jeg å rydde det sånn at det ser fint ut der inne?! Jeg har rydda i bokhylla mi. Nå har jeg kastet 2/3 av barndommen min i søpla og funnet hjemmesteder og bruksområder for resten. Hvem visste at jeg hadde 3 kartonger med kladdebøker fra barneskolen? eller at jeg hadde 140 pokemonkort? Eller at jeg har rota bort halvparten av trygg trafikk-kassettene mine? Ja, det er sånt man bare finner ut når man begynner å grave i kaoset. Jeg fant rester etter vennskap som har svunnet henn, men som virket så faste som stein da de eksisterte. Jeg har funnet tegninger jeg hadde glemt, men som jeg, når jeg ser på dem, kan huske å ha tegnet. Jeg har funnet kladdebøker med lovprisninger fra lærerne og et utsagn om at hvis jeg fortsatte å arbeide slik som jeg gjorde i matte, vile jeg få toppkarakter senere i livet. Huff... Øystein var ingen spåmann :P eller så var det kanskje jeg som ikke levde opp til betingelsene. Hvem vet? Jeg vet i hvert fall at jeg hadde en fin barndom, og nå får jeg et fint rom også.

Jeg tror at følelsene mine hadde trengt en opprydding også, men nå skal jeg benytte meg av noe som jeg ikke gjorde forrige gang jeg var i denne situasjonen: tålmodighet. Kanskje det ikke ender slik som det gjorde forrige gang, da? Hvem vet... Vi får se. Og håpe.

God sommer videre