Tenketid

"Would you destroy something perfect in order to make it beautiful?"

For et spørsmål! Ah, sorry for at jeg gjør dette til en litt MCR-specials blogg :P Men akkurat nå er det MCr jeg tenker på, faktisk, så da blir det bare sånn. Men spørsmålet var ikke så værst, syns jeg.
Kos

My Chemical Romance

Jeg har sett på meg selv som en My Chemical Romance-fan siden tiende klasse. Men jeg hadde faktisk ikke følt noe stort behov for å finne ut noe om bandmedlemmene, annet enn at Gerard Way er kjempekjekk. Men, for sånn ca en måned siden, eller kanskje litt lenger siden, jeg husker ikke, fant jeg ut at de kommer med et nytt album nå i november! De har ikke gitt ut noe nytt album siden jeg gikk i tiendeklasse, da The Black Parade kom ut, så det er en ganske stor ting for meg. Det første albumet de gir ut mens jeg er fan! :D Dette fikk meg faktisk til å bli litt mer engasjert i bandet igjen. Jeg hadde blitt engasjert hver gang jeg fikk kjøpt et av albumene deres, men nå begynte jeg virkelig å høre på musikken deres på nytt, sjekke ut hvem gutta i bandet virkelig er, og se på intervjuer med dem osv. Og i løpet av denne nostalgiske prosessen, ble jeg oppmerksom på en interessant ting. Det poppet plutselig opp et spesielt minne i hjernen min:

Jeg og Liv går ned en av trappene i skolebygget på Skøyenåsen skole. Jeg har mp3-spilleren min fremme, og hun spør om hun kan få se på den. Hun får den, og ser igjennom den, og plutselig sier hun "oi, du har You Know What They Do To Guys Like Us In Prisson som mest spilte sang!" Jeg lo og sa "Har jeg?", også begynte vi å snakke videre om ting jeg ikke husker nå. Men nå i ettertid kan jeg greie å forstå hva det Liv påpekte da faktisk betyr.

Jeg hadde egentlig ikke hørt så mye på musikk før jeg fikk meg mp3-spiller i niendeklasse. You Know What They Do To Guys Like Us In Prisson var den første MCR-sangen jeg fikk høre, og i begynnelsen, den eneste sangen jeg hadde på mp3-spilleren min av dem, og da jeg fikk den, spratt den plutselig opp som mest avspilte sang hos meg. Jeg konkluderer dette med at MCR var bandet som virkelig vekket min lidenskap til musikk. Min glede til musikk. De var det bandet som virkelig har, når jeg ser tilbake på livet mitt, trøstet meg mange ganger og klart å sette ord på mange følelser inni meg som jeg selv syns er vanskelige å uttrykke. De har vekket trangen i meg og gleden i meg over å kunne uttrykke og skape musikk.

Jeg har sett eksempler på fans som har skrevet på T-skjorter og uttrykkt på blogger og i YouTube-filmer at "My Chemical Romance saved my life". Jeg kan ikke akkurat si at de har hindret meg fra å kutte pulsåra, men de har i hvert fall hjulpet meg til å finne meg selv. Uten dem hadde jeg kanskje aldri begynt å forstå den delen av meg som elsker nagler og rock og crazy klær og sære greier, så uten dem hadde jeg kanskje gått glipp av noe av det beste ved meg selv. Så på en måte kan jeg jo si at de har reddet meg.

Her er et eksempel på deres gamle, teatralske uttrykk, som jeg falt helt pladask for:
Helena

Her er en smakebit på det nye albumet (introen er litt rar :P):
Na, Na Na Na, Na Na Na, Na Na Na Na Na

And in the end... something special I found just now myself:
The World Is Ugly
They move me to tears...