Voksesmerter i hjernen

Hei. I dag har jeg vært med til frelsesarmeens "tempel" i byen, i nærheten av St. Olavs kirke et sted, og der har vi pakket gaveesker med mat! Det var et slit, jeg ble nemlig en av de "heldige" som skulle dytte og dra og bære og løfte og holde og løpe med og tusle med og sette på plass og flytte på de diverse eskene. Det var svett arbeid! Men hver gang jeg så ned i eskene og på hva som lå der, og så tenkte noen dager frem i tid, på når de skulle bli åpnet av de som har fått dem, så... så klarte jeg ikke å la være å føle meg glad og ønske at arbeidet var enda hardere og vanskeligere. Og at vi hadde dobbelt så lang tid og kunne jobbe dobbelt så fort og hadde dobbelt så mye materialer til disposisjon! Hjernen min jobbet ganske mye i dag altså, kan du si. Og jeg drakk ikke så mye vann egentlig. Veldig smart. Og så dro jeg tilbake til skolen og stilte meg til frivillig disposisjon som daghavende elev (altså skulle jeg vaske halve første etasjen i undervisningsbygget rett etter middag), og ble enda mer utslitt, selv om det også var en god gjerning ettersom den egentlige daghavende eleven skulle bort og på diverse valgfag som krasjet med arbeidsoppgavene han egentlig ikke visste at han hadde, så da var det kanskje ikke så ille allikevel. Jeg tror jeg har vært på godhetsbølgen i dag. Og nå har jeg hodepine, eller voksesmerter i hjernen som Elisabeth sa, og har hatt det i x antal timer.

Wow... hva skjer med mange "og" og ""? haha. Har også jobbet litt i studio i dag. Finpusset et par sanger jeg spilte inn på søndag/lørdag(husker ikke helt, kanskje begge). Det er deilig. Det å høre på rolig musikk eller jobbe med å lage musikk får tankene mine litt vekk fra voksesmertene, så da blir de dempa, selv om jeg faktisk ikke har det helt stille rundt meg. Yey. Og nå skal jeg bare eksistere frem til kvart på elve, når jeg skal være med på å stenge skolen. Kanskje jeg får litt mer tid i studioet før det? Hvem vet... Det hadde vært litt fint. Men selvfølgelig kan jeg jo være der i morgen. Kanskje sånn etter basisgruppene, hvis jeg ikke skal på leksehjelp da. Men helt ærlig: Hvilke femteklassinger er det som har lekser 1 uke før juleferien? Hæ? I hvert fall ikke de på Disen skole, håper jeg. Nå må jeg avslutte. Inspirasjonen er over meg, og det klør i fingrene etter å skrive skrive skrive, og jeg skal sannsynligvis ta den siste paraceten jeg har nå, om 7 minutter, eller kanskje 6 og et halvt eller 11 og et kvart. Bare tiden vil vise, og kanskje da at voksesmertene mine vil stoppe. Jaja, det virker som om hvis jeg måtte velge mellom større hjerne eller en standardstørrelse hjerne uten smerter, hadde jeg valgt den siste. Jeg er plutselig ikke så sikker nå, men men...
Kos

nys i salaten

Nåer jeg syk. Jeg er forkjøla(kanskje syk i hodet også, sånn sunt syk i hvert fall). Jeg hoster, jeg nyser og jeg snufser overalt. Hele tiden. Nesten. Og jeg føler for å sove nå, slik at jeg kanskje er friskere i morgen. Ja, jeg skal være friskere i morgen.Fro i morgen skal jeg opptre på huskonsert. jeg skal synge en sang som heter Absurdity. Det blir nok gøy uansett om jeg er syk eller ikke. Og det er så mange andre flinke folk der som skal opptre,så det bliri hvert fall ikke kjedelig. Jeg føler meg veldig kreativ for tiden, og har faktisk tattopp igjen bokmanuset til min vampyrroman Den Blodrøde stein.

The sweet fullfillment of their secret longing

I dag skal vokalklassen ha julekonsert som vår elevkveld på skolen. Det blir spennende. Det blir gøy. Vi skal synge 10 korsanger, og det skal være 8 solosanger. I går hadde vi øvelse hvor vi gikk igjennom alle sangene, en slags generalprøve liksom. Det gikk fint, og til min store overraskelse var jeg ikke nervøs! wow! Jeg har stor tro på at det skal kunne gå bra. Det viktigste med hele greia er uansett at i skal ha det gøy med å framføre noe som kan gi de som hører på en god opplevelse og gode følelser. Og kanskje også litt julestemning. Jeg skal synge soloinnslag på korsangen "Deilig er den himmel blå". Jeg syns egentlig ikke den er så veldig julesang, men det er fordi jeg sang den litt da jeg var liten og da sang jeg bare en eller annen rar verson av første verset, som ikke hørtes ut som en julesang. Men det er en fin julesang, da. Fin og tradisjonell. Og så skal jeg synge "When You Wish Upon a Star" som min solistsang. Yey! Det er en sang som egentlig er utrolig fin! Den handler om håp og mot, og jeg tenker jo, selvfølgelig, på det relatert til kjærlighet. I wish my dreams could come true... eller... kanskje jeg skulle ønske at jeg kunne få de riktige drømmene, og at de da kunne realiseres. Ja. *sukk*
Gleder meg uansett til konserten. Og til jul! Koselig med julefeiring og romjul med familien. Late dager. Kos og klem. Da kommer vel også den ordentlige lykken frem. Kommer til å savne folka på skolen da... trist. Men det kommer nok til å gå bra uansett. ALT ser ut til å gå bra nå. Nå vel... nesten alt.
Jeg er litt sjokoladesyk i dag!! Men det skal jeg vel få fiksa på i morgen. Og iskremsyyyk. *sikleh!*... neida :P men... *drømmeomisogsjokolade* :)
Ha en fin ettermiddag. En forholdsvis tørr en for mitt vedkommende, ettersom det ikke regner (og når det gjelder den overførte betydningen: don't go there).
Kos

Jul og nostalgisk distraksjon

Er det for tidlig å få julestemning nå? Håper ikke det, for da sliter jeg. Har kjøpt 5 kinder maxi som skal representere min julekalender for i år, i hvert fall er det det jeg forestiller meg. Skal pynte rommet mitt den første desember, eller noe sånt. Jula kan vel få begynne den første desember, eller hva? Jeg mener... Det er jo kjipt at jula bare skal vare i to uker. Kan vi ikke heller forlenge gleden litt? Adventstida er en del av jula!, og kanskje til og med den mest koselige tiden også. Selv om den jo kan være stressende for noen... julehandel og vasking og rydding og sånn. Jeg har i hvert fall bare...ca 4x4 m rom å rydde, sånn egentlig(note: er noe unøyaktig når det gjelder å ta øyemål på den måten), men mamma kommer sikkert til å trenge hjelp hjemme, så jeg stiller meg selv til disposisjon, regner jeg med.

Leser Twilight akkurat nå. Starta på lørdag, og er ca halvveis. Yey. Det er kosleig lesning, syns jeg. Og det er litt fint at jeg får repetert handlingen i boka, ettersom jeg har sett filmen et dusin ganger, og må innrømme å være smålig forvirret når det gjelder å skille mellom hva som har skjedd i boka og hva som bare ble fabrikert til filmens gode hensikt. Gleder meg meningsløst mye til New Moon-premiæren! Den er ikke langt unna heller :D

Los Angeles-turen resulterte i et lite avbrekk fra vinteren her i Norge, innspirasjon til å fortsette å synge, næring til mitt undertrykte shoppinggen, vekst i min lille CD-samling, som nå har begynt å strekke litt på bena og kreve plass, en nesten ubetydelig gyllenhetsfaktor i huden på armene og leggene mine, som sikkert er borte om ett par dager, en ekstrem beundring av de som virkelig kan kunsten å lage god smoothie, interressevekking for et band som heter Switchfoot, en følelse av at muffins til frokost ikke alltid er så digg, men kan være det i visse situasjoner, og mye mer. Men jeg orker ikke nevne ALT.

Vi har linjetid på skolen nå, og synger masse på julesanger. Jeg har lyst til å synge When You Wish Upon a Star som solist, men vi får se om jeg ikke finner noe annet jeg heller vil synge. Nå skal jeg dykke ned i Twilight igjen, og glemme, eller i hvert fall skyve hardt og bestemt vekk fra meg, abstinensene for sjokolade som raser og brenner inni meg akkurat nå. Syykt ass, men jeg skal ta meg sammen og overleve. Distraher meg, bok! Distraheeer meeeeææi!

Kos

Jeg snører min trillekoffert og spenner mine joggesko

Nå går jeg rundt og tenker. Oi... det var noe nytt. Nei da... (hahaha). Men jo, jeg går rundt og tenker på hva jeg skal gjøre neste fredag klokka 04:00. Hva skal du gjøre da? Sove, antar jeg. Det skal ikke jeg. Jeg skal dra av gårde til Gardemoen og sitte på fly i... var det 11 timer? Noe sånt. Jeg skal til L.A.! Weee. Det er morsomt å tenke på. Jeg mener: wow, dette året har virkelig blitt et reiseår for meg ass! 2009: Linn kom ut av skapet som den ekte skytten hun er (skytter skal visst være reise-o-maner og må alltid ha passet i orden og i baklomma i tilfelle de får lyst til å hoppe på et fly/tog/båt). Hm... ja. Tuva kunne sikkert lest noe mellom linjene, hvis jeg hadde skrevet noe mer i tillegg. Men det gidder jeg ikke. Hun skjønner hva jeg mener :P

Annyway... Det blir spennende. Jeg skal spise masse god mat og se på (og antakelig vis kjøpe) masse kul musikk og noen klær kanskje... Vi får se. Mest musikk tror jeg. Men pengene får jeg av pappa da... Eller lånekassa. Og nå for tiden sitter jeg for resten mildt sagt ikke så fint i det med penger, ettersom jeg har blitt Manga-adict. Death Note Lover lixm. Så jeg henger rundt på skolen og t-banen og leser pocketbøker, med dramatiske tegninger av folk (og noen heite fyrer seff), feil vei og fullstendig oppslukt.

Jeg går som sagt rundt og tenker, og jeg har ikke enda begynt å pakke. Jeg har ikke en gang fått tak i den kofferten jeg har tenkt å bruke til å pakke ting i! Jaja, no stress. Her på skolen er alt chill etter klokka 15:00 alle ukedager, unntatt de fleste fredager.

Gleder meg til å komme til Supertorsdag i kveld! Savner folka masse. Men neste torsdag må jeg nok henge rundt på skolen og pakke de siste tingene jeg trenger og være nervøs og spent og glad. Vi er litt usikre på om vi skal droppe å sove, og heller sove på flyet, men vi får se på det. Det er jo liksom litt vanskelig å dra seg opp klokka halv tre om natta for å stelle seg og dra til bussen. yeah... da må vi i så fall legge oss TIDLIG! Gidder vi det? Tja... (og nei, jeg er ikke mentalt forstyrret, jeg snakker om meg og vennene mine når jeg sier "vi".)

Oioi dette ble mye. Nå skal jeg snart ha interpretasjon. Wooo-ho! Det er litt småsmåspennende og helt ok. Fin trening på å synge og få frem sangbudskap. Ok, nå skal jeg trekke meg tilbake, vekk fra tastaturet. Vi sees (altså skrives/leses) senere.

Kos

Over på et øyeblikk

Bare en kjapp liten ting jeg ville si i dag...:

Jeg er håpLØS.

Det var alt.

Ett eple om dagen

oh yeah. Nå har jeg ti minutter på meg før jeg må være i kapellet. Kortime klokka ett. For en herlig dag! Våknet opp fem på halv åtte og frøs meg halvt forderva fordi ovnen på rommet mitt ikke funka. Den var kalt - og stilt inn på 28 grader celcius. Så løp jeg inn i dusjen og dusja i kokende varmt vann som ikke ville være passe varmt, enten kokende eller lunka. Og så gikk jeg ned til frokost og gledet meg til å spise brødskive meg eplemos, men så hadde de ikke eplemos i dag og jeg måtte nøye meg med gulost. Men så regnet det ikke i dag da! I går hadde det hølja ned hele dagen, men i dag skinte sola og den lyseblå himmelen var ganske vennlig. Har drukket en stor kopp kakao i dag. De hadde ikke bananer i kantina til lunsj, men de hadde epler. Jeg plukket litt skeptisk opp et halvveis gult, halvveis rødt eple, for jeg ville egentlig ha banan! Men eplet var surt og godt :) Og mens jeg spiste eplet mitt, gikk jeg bort til internatet og opp på rommet mitt og åpnet døra. Plutselig slo det en koselig varm luft imot meg. Jeg gikk inn i rommet og undret meg: hva skyldtes dette? Så gikk jeg nølende bort til ovnen, svelget en eplebit, satte epleskrotten ned på bordet og lente meg over ovnen. Varmt! Ovnen funker igjen! :D
Har sjekket ut The Velvet Underground i dag. De er ganske bra. Deilig bakgrunnsmusikk. Men det er kanskje bare de sangene jeg har funnet. Har bare så vodt toucha dem da...
Nå må jeg løøpe!!!
Ha det. Kos deg i dag.

Oreokjeks

knas... tygg tygg tygg tygg... svelg!



Jaddah! Dagen i dag har vært fin så langt. Sto opp kl 07:00, krøp trøtt ut av senga, fant frem håndkle og såpe og tok meg en dusj. Deretter sto dovask for tur (og nei... jeg har ikke vært 'slem pike', det er nemlig slik at alle på internatet har vaskeuker...), og deretter var det frokost kl 08:00. Etter det var det morgensamling og så hverdagspsykologi, hvor vi snakket om fordommer og stereotyper og gruppeadferd. Spennende! Nå sitter jeg altså her og spiser oreokjeks og melkesjokolade i stedet for matpakka, som ligger ensom og forlatt ved siden av meg på skrivebordet.



Knas... tygg tygg tygg tygg... svelg!



Men ta det rolig, skal nok spise den også. Tror at jeg har sånn ca pakket sammen tingene jeg kommer til å trenge til konfirmasjonsweekenden, wow... det er gode 3 år siden jeg sist har gjort det ass.



Denne dagen har til nå egentlig vært en liten oreokjeks. Søt og god og fylt av lykke, som egentlig er ganske ubegrunnet og irrasjonell lykke, men lykke uansett. Konfirmasjonsweekendene var noen små oreokjeks de og. Morsomt å henge med venner og ukjente ungdomer og kjekke gutter på leir av og til, for å liksom live opp hverdagen (ikke at det ble så mye romantikk, men det er jo en annen sak). (Nå har jeg i hvert fall ikke ambisjoner om noe sånt, heldig vis...)



Hm... kanskje jeg skal lage meg en kopp te? Eller kanskje jeg skal gå ut av rommet mitt og være sosial? Man kan seriøst ikke være sosial hele dagen, det er en erfaring jeg har fått gjennom den korte tdien jeg har vært her. I hvert fall gjelder dette for meg =)



Håper alle har en oreokjeks dag i dag, eller at den utvikler seg til å bli det. Og så får vi satse på en superoreokjeks helg også!



Gla' i deg.

Kos

En kjapp en

Hei. Jeg ville bare si hei til deg før jeg la meg nå i kveld/natt. Skal dra den "lange" veien til fhs i morgen, og føler meg veldig spent og uforberedt, men det er vel sånn det skal være. Da var vi i gang. Dette går vel bra :)

Tjo-hei. Lua på snei. Ikke vær lei. Natta til deg.
Kos

Intervju med missy Chrissy Linn sukkerspinn

Du kan starte med en introduksjon til det hele: Hei på deg! Nå sitter jeg her og lar Chopin strømme inn i ørene mine fra hodetelefoner med lyden så nært opp til max som jeg våger å gå. Nei, blås i det, let's go all the way. FULL GUFFE! Det er så deilig. Nocturne #2. Jeg har så lyst til å kjenne hvordan musikken tar over hele kroppen. Sprer seg ut i armer og kinn og mage og øyelokk og hodebunn og tunge. Hvordan gåsehuden sprer seg på ryggen og armene og tonene vasker meg innvendig.

Hvilke begjær har dominert ditt sinn i dag? Et sterkt behov for rekreasjon! Jeg føler at jeg trenger å tømme hodet mitt og bare la det flyte ut i alt og ingenting. Også har jeg et sterkt behov for å utfolde mine kreative evner. Jeg er herved FERDIG med bokmanuset mitt! Det skal sendes inn til Cappelen Damm i morgen hvis alt går som planlagt. (der skiftet shufle til Poker Face, litt sjokk med tanke på volumet, men jeg overlever. Litt sjangerbytte altså, menmen)

Hva mer har du gjort for å utøve kreativitet? Jeg har sittet ved pianoet i ca en halv time i dag og spilt litt på mine gamle klassikere, og sjekket ut om jeg greide å finne ut hvordan man spiller en bra sang fra Muse. Trenger MASSE mer øving, men det er ekstremt gøy, og jeg føler jeg kom ganske langt faktisk!

Hvordan står det til meg kjærligheta for tiden? Det spørsmålet har jeg ikke tenkt å svare på nå.

Hvilken følelse har du inni deg akkurat nå? Akkurat i dette sekund er jeg litt melankolsk. Og da begynte en Mily Cyrus-sang å spille. Buttefly Fly Away. Det er så mye som skjer for tida egentlig. Og nå har jeg gått rundt i over en uke alene hjemme og subbet og gått tur med hunden min og knyttet meg mer og mer til dette huset jeg kaller hjem. Det triste oppi det jeg nettopp sa, som egentlig i seg selv virker ganske koselig, er at jeg skal dra herfra om litt under en uke, og bo et annet sted i ett år. Typisk. Men jeg kommer hjem i feriene da... yey. Kommer til å savne hunden min. (og nå: woå-å-å-å sweet child o' mine!)

Hvordan ser hunden din ut? Sånn.

Hva er din største bekymring akkurat nå? Hm... vel, jeg er ganske bekymra for at jeg kommer til å bli så sjenert og innesluttet når jeg kommer på folkehøgskole at jeg ikke blir kjent med noen, og heller ikke romkameratinnen min, og at jeg bare klamrer meg til supertorsdag og havner enda mer utenfor fordi jeg drar dit på torsdagene i stedet for å henge med de andre rønnerne liksom. Også er det skummelt at vi skal på 4 dagers lang skogtur i nordmarka. Er litt redd for å gå meg bort/glemme soveposen/ha for tung sekk/ikke få sove/oppføre meg pysete. Noe av det skumleste er kanskje LA-turen vi skal på i november. Kommer jeg til å gå meg bort på en av flyplassene, i LA, på hotellet? Kommer jeg til å miste passet og bruke for mye penger og møte en sleip amerikaner som stjeler hjertet mitt og er alt for farlig? Kommer jeg til å bli kidnappet i prøveromet i en klesbutikk? Eller på t-banen? Alt dette er litt skummelt å tenke på.

Hva gleder du deg til når det kommer til Rønningen, om det er noe i det hele tatt? Jeg gleder meg til å få lov til å innrede et helt halvt, tomt rom til mitt eget med mine egne saker og ting! Det blir gøy! Og i hvert fall hvis jeg kan instalere høytalerne mine og sette opp et par plakater og få plass til bøkene og vannkokeren og teen, kakaoen og kaffelatten min. Jeg gleder meg til å møte de andre folka der, tro det eller ei, og jeg gleder meg til å synge og bli hørt på av lærerne og få hjelp til å bli bedre. Jeg gleder meg til å utvikle meg, faktisk. Også har jeg en hemmelig drøm om at en eller annen person skal "oppdage" meg og at jeg skal kunne bli litt sånn... liksom... populær... hihi.

Pose for me baby!! Show me some of your lovely self:

Dette var da Linn uncovered, i hvert fall litt. Dette var gøy. Kanskje jeg gjør det igjen? Kanskje jeg gjør det med noen andre også?

Hvem vet? En eller annen, det er jeg sikker på.

Kos

My life according to Placebo

Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick your artist: Placebo

Are you a male or a female: Lady of the Flowers

Describe yourself: One of a Kind

How do you feel? Allergic (to Thoughts of Mother Earth)

Describe where you currently live: Brick Shithouse

If you could go anywhere, where would you go: Follow The Cops Back Home

Your favorite form of transportation: Running up that Hill

Your best friend is: My Sweet Prince

You and your best friends are: Scared of Girls

What's the weather like: 36 Degrees

Favorite time of day? In The Cold Light of Morning

If your life was a TV show, what would it be called: Hang On To Your IQ

What is life to you: Infra-Red

Your relationship: Nancy Boy

Your fear: The Bitter End

What is the best advice you have to give: Ask For Answers

Thought for the Day: I Know

How I would like to die: Meds

My soul's present condition: Teenage Angst

My motto: Without You I'm Nothing

Yey... ^-^

fra arkivet

Oioi... se hva jeg fant da jeg rydda litt på pc-en min.

Oh yeah! Supahpose! =D

Her skulle jeg egentlig også legge ut en sang av Placebo... Skal prøve å finne ut hvordan dette gjøres, eller så får dere bare kontakte meg om dere vil høre den. Den er superdigg, teksten er litt crazy men ok.

I dag føler jeg egentlig at jeg vil vrenge meg ut og fortelle om alle følelsene som koker inni meg, men det skal jeg ikke. Kanskje jeg ringer noen hvis behovet blir for stort. Mobilen min klikka i går, så jeg måtte låne Anja sin, men nå funker den igjen. Vann er ikke en mobils beste venn merkelig nok. Den ble våt da jeg og familien gikk tur i skogen i går og ble overraska av tordenværet og styrtregnet. Vi var midt inni skogen i østmarka, like ved et vann, og tordenet og lynet buldret rundt oss. Skummelt. Men vi kom oss trygt hjem. Jeg ba en bønn og jeg tror det hjalp :) Følte meg i hvert fal trygg der vi gikk i sildrende vann og gjennomvåte sko og klær under høye furutrær. ha en god natt, våken eller sovende. Livet er ganske godt i grunn og i morgen skal jeg kanskje se noen av vennene mine ^^,

Rydde opp og få nye venner

Woho. Nå er sommerleir over. Det var veldig gøy. Noe av det beste er at man blir utsatt for andre mennesker, og for sånne litt slappe, småsjenerte og mildt hode-opp-i-skyene-besatte mennesker som meg er det en fin ting, for da er det lettere å bli kjent med folk. Og noen nye folk ble jeg da kjent med i år også. Levi, Silje, Lasse (som jeg jo har møtt før, men blei mer kjent med han nå), Cherry mm. Ja-a. Det var utrolig gøy. Det var kjempekoselig. og det er sykt trist når det nå er over. Akk o ve. Og jeg tror jeg har rota meg litt borti noen dumme følelser også. Seff. Hva er vel livet uten det? Og noen av dere forstår kanskje hva jeg mener, noen ikke. Men jeg skal ikke utdype det under andre omstendigheter enn fire øyne. Eller to ører, eller fire tomler, kanskje. Jeg er rar. Og jeg er gal. Og jeg er ganske klemmete. Og det er gøy når jeg møter folk som også er disse tingene. Og når jeg møter folk som er koselige og snille og morsomme.

Noe som er litt skummelt er at jeg ikke behøver å komme inn i frustrert skolemodus nå, fordi jeg ikke skal på en frustrerende skole. Jeg skal på FOLKEHØGSKOLE! IIIIIIH! Jeg skal BO DER! Og er det ikke bare sinnsykt typisk at nå som jeg skal flytte ut av rommet mitt for et års tid, DA greier jeg å rydde det sånn at det ser fint ut der inne?! Jeg har rydda i bokhylla mi. Nå har jeg kastet 2/3 av barndommen min i søpla og funnet hjemmesteder og bruksområder for resten. Hvem visste at jeg hadde 3 kartonger med kladdebøker fra barneskolen? eller at jeg hadde 140 pokemonkort? Eller at jeg har rota bort halvparten av trygg trafikk-kassettene mine? Ja, det er sånt man bare finner ut når man begynner å grave i kaoset. Jeg fant rester etter vennskap som har svunnet henn, men som virket så faste som stein da de eksisterte. Jeg har funnet tegninger jeg hadde glemt, men som jeg, når jeg ser på dem, kan huske å ha tegnet. Jeg har funnet kladdebøker med lovprisninger fra lærerne og et utsagn om at hvis jeg fortsatte å arbeide slik som jeg gjorde i matte, vile jeg få toppkarakter senere i livet. Huff... Øystein var ingen spåmann :P eller så var det kanskje jeg som ikke levde opp til betingelsene. Hvem vet? Jeg vet i hvert fall at jeg hadde en fin barndom, og nå får jeg et fint rom også.

Jeg tror at følelsene mine hadde trengt en opprydding også, men nå skal jeg benytte meg av noe som jeg ikke gjorde forrige gang jeg var i denne situasjonen: tålmodighet. Kanskje det ikke ender slik som det gjorde forrige gang, da? Hvem vet... Vi får se. Og håpe.

God sommer videre

en stjerne i universet

hei!

I Hellas er det mange koselige mennesker og vakker natur.

Mye sol gjorde huden min bruuun!
Innmari deilig med ferie nå.
Trenger ikke å stå opp tidlig.
Tidlig er det deilig å stå opp om morgenen når man ikke må.

Hele meg nyter denne tilværelsen jeg befinner meg i.
Jeg er ganske poetisk for tiden.
Egentlig er det ikke så kjipt at det ikke er 30 grader i skyggen nå.
Rett som det er tenker jeg på kjærlighet.
Tasha er verdens søteste hund.
Engler er morsomt å tegne.

Mye morro med akrostikon
Jeksler er gode å ha!

<3

Sukk, ja du skjønte kanskje den? En liten statusoppsummering og en liten erklæring. Jeg savner han litt, faktisk. Jeg savner vennene mine nå når alle har ferie og reiser rundt. Kanskje jeg skal ringe dem? Ja, kanskje det. Men hva med skrivinga? Hva med tegninga? Hva med lesinga? Hva med CD-kjøpinga og CD-høringa? Jadda jadda... får nok tid til alt skal du se. Jeg og meg er av og til i kranglehumør, og når jeg egentlig ikke har noe spesielt å gjøre, ja, det er da jeg får gjort minst av det jeg egentlig har lyst til å gjøre når jeg har mye annet å gjøre. Jeg greier rett og slett ikke huske alle de tingene jeg har planlagt å gjøre, og så ender jeg opp med å bare sitte og se på tv. Haha! Jaja... nå skal jeg i hvert fall kanskje legge meg. Det er litt ensomt å ikke ha mobilen min her så jeg kan ringe eller sms-e vennene mine. Det er som å være en stjerne i universet. Jeg kan jo egentlig se alle de andre stjernene rundt meg, men... de er så alt for langt utenfor min rekkevidde. Jeg prøver allikevel å lyse og å ikke gi opp.

Kos

Morsomheter med norsk

Om en boks piller må holdes utilgjengelig for barn innelåst i skap, så tviler jeg på at det blir spesielt tungvindt. Jeg har aldri sett en høy sesong før, og jeg har aldri følt smerten av en ananas som biter. Jeg tviler ikke på at en okse lever, og ei heller på at jeg ikke ville ha spist middag på en restaurant som serverer levende okser, eller tror at påstander fungerer som navn på hovedrettene i menyen. Det får da være måte på! Jeg kan stå overfor deg, men jeg tror det er vanskelig for meg å stå ovenfor deg, med mindre jeg står i etasjen over deg, eller på hodet ditt. Og det er i hvert fall ikke nødvendig å påpeke at jeg ikke ønsker meg noe til jul, eller bursdag, som presenteres uttalt som kjede med en ’s’ foran.

... var det morsomt? :P

Forfatterdrømmer

Hei og hopp folkens. Jeg har nå i de siste dagene drevet og rettet på en kopi av ett av mine roman-manus. Det er tredje eller fjerde gangen jeg går igjennom det og retter og tar vekk og legger til saker og ting, og det har nå kommet opp i over 18 000 ord. Yey. Ikke verdens tykkeste roman med andre ord, men helt ok tror jeg. Håper jeg. Det er jo i alle fall *kremt* innholdet som *kremt* teller, og ikke *kremt* lengden *kremt!*. =P
Men jeg er glad i den. Tror den er fin. Tror historien fungerer. Jeg er over halvveis med rettinga, og begynner å se enden av tunellen. Kanskje, når jeg er ferdig med å rette denne gangen, skal jeg sende den til et forlag? Ikke Gyldendal... de skal få en liten pause fra meg. Tenkte på Damm Cappelen (eller hva det nå heter) fordi de lover at manuset skal bli lest + at man skal få svar innen 2-6 uker, noe som er en mye mer barmhjertig ventetid enn hos Gyldendal, hvor de beregner 3-8 uker... Jaja... kanskje det er en fordel for meg at leseren har bedre tid på å vurdere manuskriptet, men det er i hvert fal ikke godt for nærvene mine=P Hihi, jeg er spent! Og akkurat her jeg sitter nå og lar fingrene fly over tastaturet og tankene mine skvises ut på en pc-skjerm, føler jeg en sterk trang til å gå bort til senga mi, legge meg ned og fortsette å rette! Jeg vil!
Hmh... jeg kan hele boka nesten utenatt nå... eller... jeg vet hva som kommer når, i hvert fall. Det føles som om jeg har lest den tusen ganger, og kanskje det er nettopp nå jeg burde slutte, slik at jeg ikke retter den for mye og ødelegger den lille sjarmen som muligens befinner seg mellom linjene og som kanskje kunne ha fanget en leser inn i verdenen jeg vil presangtere.
Innholdet og tittelen vil jeg ikke røpe for dere. Kanskje jeg gjør det senere en gang. Jeg vil jo være lojal og taknemlig og snill mot mine trofaste lesere, og gi dem noen fordeler ved å lese det jeg skriver her. Men jeg vil ikke røpe for mye, man vet jo alldri hva som kan skje... =)
God natt alle sammen. Jeg retter som en gal, boken blir kanskje litt smal, får håpe det ikke blir for mye bal, men jeg vil prøve å gjøre den fin for deres skyld. ^^

Kos og hengiven klem.

Jeg skriver

å hei... hihi. Nå sitter jeg her og tapper på tastaturet med fingre som har neglelakk i alle regnbuens farger (hvis regnbuen hadde hatt navnet RGGBI =P). Litt melankolsk. Hører på Thinking of You av Katy Perry. *sukk* Det er en pen sang. Hadde vært deilig å høre på den om jeg hadde vært forelska. Akkurat nå er jeg inne i en rar tid. Jeg har ikke lekser, ikke egentlig. Jeg leser litt bok, spiller litt The Sims 2, noe jeg ikke har hatt anledning til å gjøre på måneder, ser litt på tv og bare eksisterer. Det er så varmt, at det å eksistere også er en liten utfordring. Men jeg klarer meg fint. Skal kanskje klippe håret i morgen (egentlig i dag, men jeg regner det som i morgen fordi jeg ikke har sovet enda =))

Hah, vet du hva jeg tenkte på akkurat nå? Har lyst til å gjøre noe crazy med håret! Har lyst til å se kul ut. Har lyst til å få gutta til å snu seg etter meg på gata og bare stirre og falle som fluer for mine føtter! Ti-hi. Hvilken jente vil vel ikke det? Det er så mange pene gutter der ute! Men... det er jo ikke bare det ytre som teller da... om jeg skal finne meg en kjæreste, så er det absolutt ikke det! Det handler om så sinnsykt mye mer! Men om jeg nå skal snakke om utseendet da, så må jeg si at det jeg ser mest på, ærlig talt, er ansiktet på fyren. Ansiktet og HÅRET! Hihi. Har fyren fantastisk hår, min mening av fantastisk hår, så kan jeg være solgt. I hvert fall for et øyeblikk. Men det er så mye mer som spiller inn enn bare utseendet. Derfor vet jeg ikke helt om jeg vil ha en crazy hårfrisyre. I hvert fall ikke for den grunnen jeg jeg nevnte i sta. En annen grunn er jo fordi det rett og slett er gøy, og fordi jeg rett og slett er en crazy person. =P Ja... Jeg som har gul, rød, blå, grønn og indigo-neglelakk. Samtidig. (Kan legge inn et bilde av det senere(=)

Vel... Jeg sitter her og skriver. Jeg er litt forelska i det å være forelsket. Jeg er ikke sulten, ikke mett. Ikke trøtt, egentlig. Hører på pen musikk. Har masse gode venner jeg kan ringe til og plage hvis jeg vil. Har en koselig familie som har lagt seg til å sove. Livet er herlig! Håper du har det bra når du leser dette, og at du hadde det da jeg skrev det. Natta til deg. Sov godt i en varm og myk dyne. Drøm deg bort i en herlig sky av lykke og håp.
Natta <3

Something very

Something very strange has happened to me. Now I feel a little happy. Kind of floating. Fluttering along over the floor I was supposed to stamp around on. I feel like I’ve got some feelings left in me. Some happiness left. A little crush left. I think i may be in love again. But with who? Who am I supposed to have fallen in love with?
Yes! I can feel it now. Loud and clear inside my stomach. The aching and boiling of emotions. Of butterflies coming to life again. Hope coming to life again! Inside of me. I am happy. I’m so happy I could cry. Little, soft, pure white clouds are forming around my feet. Around my heart. The cracks are healing a little bit more. I am awake. Something very strange, is something very good.

Snike seg i skyggene

Det er rart hvor usynelig et menneske kan bli i en skolegang. Hvis du ikke har noen ved siden av deg, klistrer du deg til veggen og svinner henn. Eller kanskje gulvet. Eller taket. Man smyger seg i skyggene, klynger seg til stoler eller trappetrinn, hvor det virker naturlig å sitte. Skyr unna øyne og blikk. Ja... Jeg var alene på skolen i dag. Alene sammen med 800 elever. Og det er jo kanskje også min feil. Jeg kunne ha funnet noen folk i klassen å hengt med. Men jeg hadde allikevel gått alene sammen med dem. Sittet der og smilt og hørt på dem, men forsvunnet inn i min egen verden etter at de har sluttet å gidde å se på meg mens de snakker. Mange av de jeg trodde jeg kjente godt sier ikke hei når jeg prøver å si hei til dem, når vi passerer hverandre i gangene. Og noen jeg aldri hadde trodd ville si hei, sier hei. Litt av hvert. I dag følte jeg meg ganske liten på den skolen der jeg er eldst. Jaja, sukk. Mobiltelefonen min hadde fullt batteri, så jeg kunne sende sms-er for å ha noen å "snakke" med. Det var et lite lyspunkt. Også hadde jeg jo en bok å lese i også. Så jeg led ingen stor nød. Det er bare den følelsen av usynlighet som stakk meg. Det er egentlig ganske trist å være alene, noen ganger. Trist. Men det er også egentlig litt deilig. Å bare eksistere. Jeg tror at, selv om jeg noen ganger ikke liker å være sånn usynlig, og da fordi jeg vet at det er fordi jeg er en "kjedelig" nerd på skolen, så syns jeg det er deilig å være alene også. Å kunne høre på musikk og lese og bare tenke på alt mulig og la hjernen flyte ut i uendelige tankerekker og sinnsyke assosiasjoner. Når jeg får sitte i fred på t-banen er jeg glad =) Da er det litt slitsomt å måtte forholde seg til andre mennesker. Men en hel skoledag gående i bakgrunnen i gangene på skolen... tja... da føler man seg STEMPLET!

Å elske

Ah... jeg elsker musikk. Jeg tenkte i dag at jeg skulle få litt orden på CD-samlinga mi, og la alle CD-ene utover gulvet. Jeg tenkte at jeg skulle sette dem opp igjen i alfabetisk rekkefølge, altså sortere artistene i alfabetisk rekkefølge, og albumene i kronologisk rekkefølge innefor hver artist. Men... ja, så begynte jeg litt, og jeg kjente plutselig inni meg. Nei! Stopp! CD-samlingen min skal ikke være sortert inn etter kaldt og strengt system. Det skal være ordnet slik jeg føler at det skal være ordnet. Jeg kunne liksom kjenne hvordan hjertet strittet i mot, og prøvde å stoppe armen min i bevegelsene den utførte da den satte en CD et sted jeg følte den ikke hørte hjemme. Ja... jeg elsker musikk. Jeg kjenner abstinenser når jeg har gått noen dager uten å høre på musikk, og jeg kjenner lettelsen bre seg ut i hele kroppen når jeg endelig hører på det. Og jeg kjenner brannen strømme ut av fingertuppene når jeg spiller noe jeg kan veldig godt på piano, og virkelig konsentrerer meg om å tyne sjela mi ut med lyden og spre musikkvibrasjoner ut i rommet, noe jeg for det mese gjør alene. I dag har jeg halt dagen ut så lenge jeg kunne. Jeg har til og med tatt et bad!, bare fordi jeg ikke orket å gjøre lekser. Jeg tror jeg nå skal sette meg til ned med biologiboka, og kanskje se litt på matte også. Så skal jeg stelle meg og legge meg i senga, men ikke sove nei. Jeg skal lese mer i boka mi. Og så skal jeg vurdere å sove. Ja, i hvert fall vurdere det. Nå vil jeg ha et bilde her.
Der ja! Her kan dere se hvordan CD-ene mine så ut da jeg hadde lagt dem utover gulvet. Det er absolutt nesten ikke noe system i rekkefølgen. Alle ligger riktig vei, og CD-er fra samme band ligger i nærheten av hverandre, men ellers ikke noe spesielt system. Du verden.. jeg har ikke så mange CD-er... hm... *sukk* jaja...
Vet du for resten hvilken labyrint jeg må gå igjennom for å finne et bilde å laste opp til bloggen? Nei, det gjør du vel ikke. Vel... jeg vil helst bevare hemmeligheten rundt hvordan jeg kommer meg inn på bildene mine på pc-en, men jeg kan si så mye som at det er 8 mapper å komme seg igjennom. Åtte dobbeltklikk. Åååttttee.

Jadda! Slik går det når galskapen får regjere. Jeg tror jeg krysset Fredrik sin linje da jeg lagde dette mappesammensuriumet på pc-en min.
Men nå kaller biologi, og forsovet appelsinjuicen også.

God natt hihi

Oh baby don't you kno-ow I suffer... Oh baby can you he-ar me mo-an? You caught me under false pretence-es, how long before you let me go? Uuu-u-u, you set my soul alight!

Det varmer

Og nå.... nåååå... NÅ er det russetid!!! Wow... lissom... haha
Russetid er jo gøy. Jeg kan være litt ekstra gal (oi hjelp, som om jeg ikke er gal nok fra før) og gjøre morsomme ting. Jeg kan henge sammen med vennene mine og være litt ekstra sosial. Jeg kan kline med en førstiss. Jeg kan få en lærer til å skrive noe veldig dirty på buksa mi (noe jeg allerede har gjort). Jeg kan gå rundt i russebukse hele tiden og bare kjenne på den varme sola. For det er vår, og sola har endelig begynt å varme oss igjen, og blomstene spretter frem. Fuglene synger. Det er deilig. Jeg er ikke så gal i russetiden min... jeg er en snill russ. Er det ikke snillt å kysse en søt gutt? Hvis du er en søt jente? Haha, det forutsetter jo at jeg er en søt jente... Er jeg det? Jaja... uansett. Jeg kommer ikke til å bruke så mye penger... sjokolade er jo ikke så dyrt. Og ikke kino heller. Og vennskap har den beste prisen: det er gratis! Jeg er så sinnsykt glad i vennene mine, og elsker det faktum av russetida gir meg en unskyldning til å slappe litt mer av slik at jeg kan være mer sammen med dem!

Jeg orker ikke feste. Jeg orker ikke drikke. Jeg skal bare kose meg med sjokolade og is og venner og frihet. Og ikke tenke på Eksamen. Han kommer jeg til å bli bedre kjent med senere i år. Men nå skal vi ikke tenke mer på ham. Han er bare noen som kommer en dag, og da skal jeg være rede, og ikke redd.

Jeg starter også nå på den siste boka i Twilight-serien: Breaking Dawn. Det blir spennende å lese den! Gleder meg. Så har jeg kanskje lyst til å lese Engelens Spill en gang til. Eller Øya, som tanta mi har lånt meg. Det er visst bra.

Sånn rent kjærlighetsmessig ligger kompasset oppå en magnet akkurat nå. Jeg vet ikke. Men så vet jeg kanskje. Og allikevel er jeg like uklok. Jeg har liksom lyst til å... ja... gjøre noe med det, men allikevel... så er det litt trygt sånn som det er og... ja... nei, snakk heller med meg om du vil vite mer om den saken!

God natt min kjære. Her er et nattadikt som tanta mi pleide å si til meg før jeg skulle sovne da jeg var liten. Enjoy.

Bysse bysse barnet
Ikke lage støy
Lillesøster sover
I sin lille køy

God natt

Here we go again

I dag hørte jeg på en sang på iPoden min. Jeg satte den på shuffle, og så dukket det opp en spesiell sang. "Comatose". Det jog en liten smerte igjennom meg og tårene kom. Huff. Så skulle det altså bli en trist dag i dag. Æsj... Men disse dagene kommer sjeldnere nå. Det er lenge siden sist. Det er så irriterende at det må skje. So what lissom. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg er den eneste som opplever dette heller. Og det var dumt at det måtte komme akkurat i dag, jeg som har så mye å gjøre. Jeg mister all konsentrasjon, og klarer ikke konsentrere for lenge av gangen på å lese om den kalde krigen. Men ok... Here we go again. Nå må jeg bare leve i dag, og så blir det nok bra i morgen. Jeg er litt oppmerksomhetssyk i dag, men det går nok bra det og. Det meste går bra om man bare setter seg et mål om at det skal det.

Og det er nydelig vær ute i dag! Joho! Sol og blå himmel og varme fra solstrålene. Jeg har på meg skjørt og regnbuestripete strømper. Hehe. Det er jo noe å glede seg over. Det er deilig å le. Det er deilig å la tårene komme litt. Begge deler er jo en naturlig del av livet, uansett. Uff... jeg skriver alltid alt for lang, noe som er dumt hvis jeg i det hele tatt vil at noen skal gidde å lese det jeg skriver... jaja. Du gidder. Takk.
Klem

Absurd venting

Nå sitter jeg her klokka ti på tolv på en onsdagskveld. Sånn halvveis tett i nesa, litt sår i halsen og smålig svett etter dagens feberporsjon. Jeg venter. Jeg burde egentlig sove, for å bli enda mer frisk til skoledagen i morgen, som blir min første etter påskeferien. Jeg burde legge meg i den deilige senga mi og lukke øynene og tenke på ingenting. Men jeg venter. Hva venter jeg på? Nede på badet rumler vaskemaskinen. En lilla bukse blir kastet hit og dit blandt vann og såpeskum. Rumle, klirre, skvulpe. Den måtte vaskes! Det er gul temadag på skolen i morgen, og jeg trengte en ny bukse å bruke til den gule, men egentlig mer grønne, toppen jeg låner fra Anja. Kriteriet til buksa var at den skulle være tynn i beina, slik at jeg kunne ta på strømper over. Jeg har tenkt å bruke noen strømper som har fargerike striper, og én av disse stripene på hver strømpe er gul.

Du forstår kanskje nå at jeg ikke har så mange gule klær i skapet mitt? Ja.. det har du rett i. *sukk* Skulle ønske jeg hadde husket å spørre Anne Katrine om jeg kunne låne hennes gule jakke... jaja. Jeg får klare meg med det jeg har. Buksa er nok ferdig nærmere ett. Da skal jeg gå ned på badet og henge den til tørk, slik at den er tørr i morgen tidlig. Ja, det blir koselig. Klokka ett slipper jeg å vente lenger, men nå venter jeg. Tenker på den koselige påskeleiren, som fikk meg til å elske påskeleirer enda mer, og som fikk følelsene mine til å bloOomstre. Hm...
Ja, natta min kjære leser.
Kos

Faktisk, selv om jeg egentlig ikke har tid

oioioi... vet du hva? Jeg har i det siste (altså i tida etter juleferien) lest på en tykk (634 sider), fin bok som heter Engelens spill, og som er skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Når man leser en slik bok, blir man så veldig dradd inn i den, og føler nesten at man er en del av den, eller at den er en del av deg. Du bruker lang tid på den fordi den er så lang. Du investerer flere timer på den. Og så, plutselig en dag... er den ferdig lest ut. Du blar om for siste gang. Leser det siste ordet. Lukker den og kjenner tristheten bølge frem. Men boka er en fantastisk bok. Den er absolutt å anbefalle. Ganske blodig og gråtesk til tider, men også ganske interessant. Du finner nok noe for en hver smak der, ja. Det er egentlig bok nr. 2 i en serie som skal bli på 4 bøker. Jeg har lest nr.1, Vindens skygge, og den er også kjempebra. Men man behøver ikke lese nr. 1 for å kunne lese nr. 2, egentlig. Det er bare mye morsomere :P

Uansett... Jeg hadde vel strengt tatt egentlig ikke tid til å lese den boka i det hele tatt, og nå er jeg ferdig med den. Det er jo da en liten lettelse å være ferdig, siden jeg ikke har tid til å lese den. Men nå har jeg en ny bok å lese, som jeg heller ikke har tid til. Og jeg har egentlig ikke tid til å skrive her, men jeg gjør det allikevel (og noe så latterlig mye også!), fordi jeg koser meg med det. Og det ligger vel godt plantet i menneskets natur at man skal gjøre det som en selv koser seg med å gjøre. Jeg håper jeg ikke får svi for at jeg leser litt mer i den nye boka City of Thieves nå, også skal jeg gjøre mer av det jeg må gjøre i morgen. Eller i natt? Kaffe er jo en fantastisk oppfinnelse... Men vi får se... Kanskje jeg heller burde tatt lesingen i natt, og det andre jeg må gjøre nå? Ja, men det er så lett å ikke gjøre det man vet at man burde gjøre.

Jeg har FOR LITEN TID og for mye jeg må gjøre og vil gjøre. Men sånn er vel et menneskeliv. Håper jeg kunne trøste deg med det, hvis du opplever det samme som meg. La oss bare stikke hodet litt opp over den trykkende overflaten og puste dypt inn og ut og kjenne på følelsen av å koble alle problemene ut. Bare for i kveld.

Kos deg.

Baktanker

I dag, tenkte jeg... I dag er dagen jeg skal ta for meg dette temaet! Du forstår... Da jeg valgte å kalle bloggen min for "Ikek bare en vanelig blogg", så tenkte jeg først og fremst at det var et morsomt navn (eller... jeg vet ikke hvor "morsom" jeg er, men ja... det er da en av mine versjoner av "morsom"), men også fordi det kunne gi meg sjansen til å bringe opp en bitteliten refleksjon. Er ikke min blogg en vanelig blogg? Nei vel... men hva er da en vanelig blogg, da? Finnes det noe som er vanelig? Normalt. Er ikke alt like normalt som alt annet, fordi det eksisterer.
Jeg tror at vi har en tendens til å sette ting i bås og peke ut ting som ser annerledes ut bare fordi det ikke greier å blande seg i all den grå massen vi ser rundt oss. Jeg tror at vi er fulle av dømmekraft. Men hvem er vi til å bestemme hva som er vanelig og hva som er uvanlig? Bloggen min er like vanelig som alle andres blogg. En blogg er ikke lik en annen, og derfor er alle blogger forskjellige. Kan man da si at ingen er spesielle, når alle er unike? Eller skal man da bare si at alle er spesielle og unike? Blir begrepene litt vannet ut her? Det eneste logiske å gjøre i denne situasjonen blir å akseptere alle. Å se det spesielle ved alle. Å forstå at alle er normale. Alle er unike. Alle er spesielle fordi de er til. Fordi de lever. Bloggen min er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Maria er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Fredrik er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Kjell Einar er ikek en vanelig blogg. Og bloggen til alle andre i hele verden er ikke en vanelig blogg. Hva, mine damer og herrer, er så en vanelig blogg? En vanelig blogg er tre ord som ikke gir noen mening i det hele tatt! Det er det det er.

Jeg kysser din panne og klemmer ditt kinn, fordi du er den du er. God natt.

Tidløs

Nå er det vinterferie. Åja... Ja, det er sant. Jeg går liksom rundt og venter på at lørdags-"gullrekka" skal starte på NRK1, og på at lukta av lasagne skal fylle huset. For det hele føles som en eneste lang lørdag, og egentlig ikke ferie. Menmen. Det er ferie. Det er deilig. Og det er mattetid. Men jeg har blitt litt oppslukt av å lese også. Også har jeg løpt rundt og funnet nye klær, eller nye kleskombinasjoner, og sko i byen som jeg ønsker meg. Og CD-er, selvfølgelig. Man må jo torturere seg litt med kjøpesyke!

Jeg nyter ferien med glede, og bruker den godt til ting jeg egentlig ikke har tid til ellers i hverdagen.

Helgen som var var utrolig ko-... nei, ikke utrolig, jeg hadde da forventet at det skulle bli sinnsykt koselig... ja, det ble sinnsykt koselig! Og den beste valentinsdagen jeg noen sinne har opplevd (hvem skulle trodd det?). Jeg er ubeskrivelig glad i vennene mine, og har blitt noe avhengig av å ha dem rundt meg, noe som har ført til turgåing med hunden og musikkhøring for å holde abstinensene tilbake, men i morgen skal jeg endelig se dem igjen! Og være sammen med dem. Du kan tro jeg gleder meg villt.

Jeg har, som sagt... eller... skrevet..., lest bok i ferien, og en av dem jeg har lest er Doppler. En bra bok. Den tar deg med inn i et eget univers, og selv om det er en så sinnsyk situasjon, så klarer du å kjenne stemningen til hovedpersonen. Du føler en spesiell følelse og blir sugd inn i handlingen. Den er ubegripelig og begripelig. Sinnsyk og smart. Jeg festet meg ved én spesiell setning, fordi jeg ble innspirert av en viss person til å se meg ut viktige setninger, som jeg gjerne vil dele med deg. Du kan godt ha den i bakhodet når du leser boka selv, hvis du leser den selv, men det er jo helt opp til deg.

"Og disse tankene er flinke, tenker jeg, men hva faen. La dem være det hvis de samtidig er nyttige."

Det var det. Nå skal jeg kose meg i ferien, og prøve å vinne kampen over mattemonsteret, som kanskje egentlig ikke er så mye bundet sammen med matte, men heller med min holdning... Ja, kanskje det. Også skal jeg nyte følelsen av at det er greit å ikke vite hvilken dato eller hvilken ukedag det egentlig er. Å være litt tidløs. Kos deg masse, kjære leser. Jeg ønsker deg en superfin ferie, en superfin dag.

Sulten men ok

Hei og god dag. Akkurat å sitter jeg på skolen, og det har jeg gjort i...*sjekke klokka si*(men det er egentlig iPodn hun sjekker fordi klokkas batteri har gått ut og hun har ikke penger til å få det fixa...ja...uansett) i 45 minutter! Ah... klokka er syv om morgenen og jeg er skruubbsulten! Ikke sånn litt sulten som du er sånn etter første skoletime om morgenen, men sånn gravende, skrapende sulten. Magen hyler, men rumler ikke. Men men... jeg sitter nå i hvert fall inne på skolen da, og her er det varmt (når ingen åpner inngangsdøra) og jeg sitter sån ca komfortabelt (på gulvet fordi vi ikke har stoler og bord i denne gangen, og det høyre beinet mitt sovner derfor hele tiden).

Jeg er i hvert fall heldig som bor her og som har så gode venner jeg kan ringe og klage til, hvis jeg vil. Men stakars, vennene mine skal få sove de, eller være på skolen hvis det er der de er nå. Ja-a... i dag tror jeg blir en ok dag. 3 timer matte ruver litt skummelt i nærmeste fremtid, men det skal nok gå bra. Også slutter jeg tidlig i dag. Det er fint. I dag har jeg bestemt meg for å være positiv. (selv om jeg skal bruke 500 av mie 600 kr på å kjøpe billett til skoleballet)...(men hey! Pappa skal betale meg tilabke! =D Det er jo positivt)

Ha en god dag og kos deg masse. Jeg skal smile til matten og kanskje den slutter å flekke tenner til meg og lar meg ha en god dag, slik jeg prøver å ha. Ja da, dette skal bli fint. Kos og klem.

En dag, den 24 egentlig

huff og ffuh. Dette dagen har vært litt trist. Masse følelser som jeg trodde jeg hadde kommet over i adventstida veltet opp igjen. Men bare en liten stund. Det er litt irriterende. Her går jeg rundt og føler at verden går under på grunn av mitt problem. Men sammenliknet med mange andre har jeg et lite tulleproblem. Og allikevel føler jeg at jeg har en motorsag på full gass som skjærer opp hjertet mitt. Det handler vel om subjektivitet. Jeg er meg, og for meg er mitt problem alt som teller akkurat i disse sekundene. Alt i hele verden. Men det er bare fordi jeg lar meg fortape meg i følelsene mine. Noen ganger tenker jeg at jeg har alt for store følelser og at hjertet mitt er alt for lite. La meg få føle at mitt problem er et stort problem en liten stund, for snart våkner jeg opp i verden og ser alle andre sproblemer. Jeg vil veldig gjærne være et godt medmenneske. Jeg vil... Jeg skal... Jeg er et menneske som føler og denne dagen var litt kjip selv om det var en lørdag.

Kos og klem til min kjære leser fra meg. (haha, som om jeg har en haug med interreserte lesere! Men jeg setter pris på hver eneste leser jeg har. Og syns de er veldig tålmodige, fordi jeg har sett min tendens til å skrive ALT FOR lange innlegg!)

Ett skritt videre

I dag har jeg sett i en katalog. Den er rosa på baksiden og hvit med masse bilder foran. Også står det skrevet, med sorte bokstaver nederst på forsiden: "Universitetet i Oslo". Jeg har nemlig vært på utdannings- og yrkesmessa i lillestrøm, og jeg kom hjem med ett kilo brosjyrer i en bærepose. Denne hendelsen fant sted på torsdag, og i dag åpnet jeg posen, romsterte rundt i den og dro frem 3 kataloger. En fra NTNU, en fra Høyskolen i Oslo og en fra Universitetet i Oslo. Jeg så i den fra UIO først. Jeg slo rett opp på den siden som markerer starten for "Samfunnsfag og psykologi" og begynte å bla. Asiatiske og afrikanske studier... Europastudier... Europeiske og amerikanske studier... Internasjonale studier... Kriminologi... Kultur og kommunikasjon... Psykologi! Der sto det. Bachelor i psykologi. Jeg leste. Jeg likte. Men jeg leste videre, og fant et profesjonsstudium i psykologi. Hm... Jeg føler nå at en stor byrde er løftet fra mine skuldre, og jeg krysser fingrene og holder tomlene (som mattelæreren min sier, bare på svensk da..., håper det går bra med han for resten). Ett skritt videre... og så er det bare resten av livet. Skal jeg tilbringe 6 år av det på Universitetet i Oslo?

Og plutselig var det nå

Nå sitter jeg her og drikker kakao.
Det er godt, men allikevel er jeg trist til sinns. Det er skolestart i morgen, ikke mer fri og godteri og film og shopping på en formiddag. Nå er et nytt år inne, ikke at det noen gang har vært ute da..., og vi må prøve å identifisere oss med oss selv i et år som heter 2009. Starte litt på nytt, gå i gang med årstidene på nytt igjen. Men det er ikke bare dette som gjør meg trist til sinns. Det er kaldt. Det er vinter. Det er ikke snø, men det er i hvert fall ikke friskt og varmt og rent ute! Husker du det bildet jeg la inn for en stund siden? Det var tatt igjennom en ripsbusk. Syns ikke du også at det var så tett innpå bladene og at fargene var så sprakende og friske at du liksom bare kunne ta tak i grenene, dra dem til deg og lukte på bladene, smake på bærene, kjenne naturen mellom hendene. Du ville sagt "Å, så vakre blader og så saftige bær!" Du ville selvsagt legge igjen et stort hull i busken, som kanskje ville avsløre hva som skjulte seg bak den.

Jeg har personlig et litt anstrengt forhold til busker og gressplener. Busker må klippes med hagesakser, og gressplener må klippes med gressklippere. De er skarpe og skumle! Og tenk om jeg en dag skal hente frem hagesaksa og gressklipperen for å klippe gresset. Jeg åpner den tunge døra inn til skuret vårt. Det har vært et kraftig regnskyll kvelden før, og en masse sur nedbør hadde flommet over byen vår, noe som forurenset planter og trær og fikk dem til å vokse uhyre fort. Man kunne nesten sagt at alt som kom i kontakt med regnet muterte. Skuret vårt er ikke så tett, og det har sivet vann igjennom og forurenset alt innholdet der inne også. Døra knaker og hyler når jeg åpner den. Jeg kikker forsiktig inn i det mørke rommet. Tenner den nakne lyspæra som henger i taket og går ett par skritt inn. Så, plutselig, hører jeg en motor starte, og ser at gressklipperen kommer durende mot meg. Jeg setter i et skrik, snur og løper alt jeg kan ut i hagen. Jeg vasser i gress og vet at med mindre jeg gjemmer meg, kommer gressklipperen til å ta meg igjen. Den kan ikke høre, men se, så hvis jeg bare gjemmer meg bak noe, noe tett og stort. Jeg kikker meg desperat rundt, svette pipler frem i pannen på meg og gjør håret mitt gjennomvått. Det er da jeg ser den. RIPSBUSKEN!!! Min redning. Den eneste veksten som er høyere enn en halv meter i hagen vår, selv om gresset ikke er så langt unna akkurat for øyeblikket. Jeg stuper ned bak den. Hjertet hamrer så hardt at jeg får vondt i halsen. Jeg blir sittende. Gressklipperen kommer. Ser seg rundt. Kan ikke se meg. Plutselig skrur den av motoren. Jeg tenker at jeg er reddet, men så hører jeg noen vassende skritt i hagen. Hva nå...? Kommer det noen? Jeg hører noen nynne på en liten sang, og så at en stemme sier "Å, så vakre blader og så saftige bær!" Og plutselig er det en neve som drar vekk flere grener og lukter på bladene. Jeg blir sittende helt avslørt i en ramme av ripsbusk, og gressklipperen skrur på motoren igjen. Du ser på meg, jeg ser på deg. Vi er fortapt!

Men hva var det jeg skulle si...? Jeg er trist til sinns. Jeg skulle ønske vi hadde mer fri og jeg ønsker deg et godt nytt år, hvis du IKKE plukker opp ripsbuskgrener til sommeren.