Rydde opp og få nye venner

Woho. Nå er sommerleir over. Det var veldig gøy. Noe av det beste er at man blir utsatt for andre mennesker, og for sånne litt slappe, småsjenerte og mildt hode-opp-i-skyene-besatte mennesker som meg er det en fin ting, for da er det lettere å bli kjent med folk. Og noen nye folk ble jeg da kjent med i år også. Levi, Silje, Lasse (som jeg jo har møtt før, men blei mer kjent med han nå), Cherry mm. Ja-a. Det var utrolig gøy. Det var kjempekoselig. og det er sykt trist når det nå er over. Akk o ve. Og jeg tror jeg har rota meg litt borti noen dumme følelser også. Seff. Hva er vel livet uten det? Og noen av dere forstår kanskje hva jeg mener, noen ikke. Men jeg skal ikke utdype det under andre omstendigheter enn fire øyne. Eller to ører, eller fire tomler, kanskje. Jeg er rar. Og jeg er gal. Og jeg er ganske klemmete. Og det er gøy når jeg møter folk som også er disse tingene. Og når jeg møter folk som er koselige og snille og morsomme.

Noe som er litt skummelt er at jeg ikke behøver å komme inn i frustrert skolemodus nå, fordi jeg ikke skal på en frustrerende skole. Jeg skal på FOLKEHØGSKOLE! IIIIIIH! Jeg skal BO DER! Og er det ikke bare sinnsykt typisk at nå som jeg skal flytte ut av rommet mitt for et års tid, DA greier jeg å rydde det sånn at det ser fint ut der inne?! Jeg har rydda i bokhylla mi. Nå har jeg kastet 2/3 av barndommen min i søpla og funnet hjemmesteder og bruksområder for resten. Hvem visste at jeg hadde 3 kartonger med kladdebøker fra barneskolen? eller at jeg hadde 140 pokemonkort? Eller at jeg har rota bort halvparten av trygg trafikk-kassettene mine? Ja, det er sånt man bare finner ut når man begynner å grave i kaoset. Jeg fant rester etter vennskap som har svunnet henn, men som virket så faste som stein da de eksisterte. Jeg har funnet tegninger jeg hadde glemt, men som jeg, når jeg ser på dem, kan huske å ha tegnet. Jeg har funnet kladdebøker med lovprisninger fra lærerne og et utsagn om at hvis jeg fortsatte å arbeide slik som jeg gjorde i matte, vile jeg få toppkarakter senere i livet. Huff... Øystein var ingen spåmann :P eller så var det kanskje jeg som ikke levde opp til betingelsene. Hvem vet? Jeg vet i hvert fall at jeg hadde en fin barndom, og nå får jeg et fint rom også.

Jeg tror at følelsene mine hadde trengt en opprydding også, men nå skal jeg benytte meg av noe som jeg ikke gjorde forrige gang jeg var i denne situasjonen: tålmodighet. Kanskje det ikke ender slik som det gjorde forrige gang, da? Hvem vet... Vi får se. Og håpe.

God sommer videre