Skal rasisme bare glemmes?

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
         "Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.