Here we go again

I dag hørte jeg på en sang på iPoden min. Jeg satte den på shuffle, og så dukket det opp en spesiell sang. "Comatose". Det jog en liten smerte igjennom meg og tårene kom. Huff. Så skulle det altså bli en trist dag i dag. Æsj... Men disse dagene kommer sjeldnere nå. Det er lenge siden sist. Det er så irriterende at det må skje. So what lissom. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg er den eneste som opplever dette heller. Og det var dumt at det måtte komme akkurat i dag, jeg som har så mye å gjøre. Jeg mister all konsentrasjon, og klarer ikke konsentrere for lenge av gangen på å lese om den kalde krigen. Men ok... Here we go again. Nå må jeg bare leve i dag, og så blir det nok bra i morgen. Jeg er litt oppmerksomhetssyk i dag, men det går nok bra det og. Det meste går bra om man bare setter seg et mål om at det skal det.

Og det er nydelig vær ute i dag! Joho! Sol og blå himmel og varme fra solstrålene. Jeg har på meg skjørt og regnbuestripete strømper. Hehe. Det er jo noe å glede seg over. Det er deilig å le. Det er deilig å la tårene komme litt. Begge deler er jo en naturlig del av livet, uansett. Uff... jeg skriver alltid alt for lang, noe som er dumt hvis jeg i det hele tatt vil at noen skal gidde å lese det jeg skriver... jaja. Du gidder. Takk.
Klem