En dag, den 24 egentlig

huff og ffuh. Dette dagen har vært litt trist. Masse følelser som jeg trodde jeg hadde kommet over i adventstida veltet opp igjen. Men bare en liten stund. Det er litt irriterende. Her går jeg rundt og føler at verden går under på grunn av mitt problem. Men sammenliknet med mange andre har jeg et lite tulleproblem. Og allikevel føler jeg at jeg har en motorsag på full gass som skjærer opp hjertet mitt. Det handler vel om subjektivitet. Jeg er meg, og for meg er mitt problem alt som teller akkurat i disse sekundene. Alt i hele verden. Men det er bare fordi jeg lar meg fortape meg i følelsene mine. Noen ganger tenker jeg at jeg har alt for store følelser og at hjertet mitt er alt for lite. La meg få føle at mitt problem er et stort problem en liten stund, for snart våkner jeg opp i verden og ser alle andre sproblemer. Jeg vil veldig gjærne være et godt medmenneske. Jeg vil... Jeg skal... Jeg er et menneske som føler og denne dagen var litt kjip selv om det var en lørdag.

Kos og klem til min kjære leser fra meg. (haha, som om jeg har en haug med interreserte lesere! Men jeg setter pris på hver eneste leser jeg har. Og syns de er veldig tålmodige, fordi jeg har sett min tendens til å skrive ALT FOR lange innlegg!)