Baktanker

I dag, tenkte jeg... I dag er dagen jeg skal ta for meg dette temaet! Du forstår... Da jeg valgte å kalle bloggen min for "Ikek bare en vanelig blogg", så tenkte jeg først og fremst at det var et morsomt navn (eller... jeg vet ikke hvor "morsom" jeg er, men ja... det er da en av mine versjoner av "morsom"), men også fordi det kunne gi meg sjansen til å bringe opp en bitteliten refleksjon. Er ikke min blogg en vanelig blogg? Nei vel... men hva er da en vanelig blogg, da? Finnes det noe som er vanelig? Normalt. Er ikke alt like normalt som alt annet, fordi det eksisterer.
Jeg tror at vi har en tendens til å sette ting i bås og peke ut ting som ser annerledes ut bare fordi det ikke greier å blande seg i all den grå massen vi ser rundt oss. Jeg tror at vi er fulle av dømmekraft. Men hvem er vi til å bestemme hva som er vanelig og hva som er uvanlig? Bloggen min er like vanelig som alle andres blogg. En blogg er ikke lik en annen, og derfor er alle blogger forskjellige. Kan man da si at ingen er spesielle, når alle er unike? Eller skal man da bare si at alle er spesielle og unike? Blir begrepene litt vannet ut her? Det eneste logiske å gjøre i denne situasjonen blir å akseptere alle. Å se det spesielle ved alle. Å forstå at alle er normale. Alle er unike. Alle er spesielle fordi de er til. Fordi de lever. Bloggen min er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Maria er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Fredrik er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Kjell Einar er ikek en vanelig blogg. Og bloggen til alle andre i hele verden er ikke en vanelig blogg. Hva, mine damer og herrer, er så en vanelig blogg? En vanelig blogg er tre ord som ikke gir noen mening i det hele tatt! Det er det det er.

Jeg kysser din panne og klemmer ditt kinn, fordi du er den du er. God natt.