Lite penger

Akkurat nå skulle jeg ønske at bussturen til jobben ikke kosta 30 kr én vei... Det har nemlig bankkontoen min ikke så godt av. jaja. Det ordner seg. Det er i hvert fall fantastisk for meg å få ha en jobb. Og barna er kjempesøte. Merker at jeg begynner å knytte meg til dem. Og her sitter jeg og skriver dette i stedet for å legge meg! Jeg må jo få meg søvn. Men, for å sitere en jeg kjenner: Menneskekroppen kan utrette de utroligste ting selv om man ikke får sove kjempemye(noe i den duren i hvert fall). Jeg klarer ikke å nyse uten å lukke øynene. Jeg klarer heller nesten ikke leve uten å være forelsket. I hvert fall ikke uten å føle. Selv om det jo var en liten periode av livet mitt for en god stund siden(klarer ikke huske helt når) hvor jeg faktisk følte meg litt uten følelser. At jeg hadde hatt alt for mye av dem, og de bare forsvant for en liten stund. Men de er tilbake nå, for full styrke! Og de gjør meg redd noen ganger. Ja, uansett... Placebo er et fantastisk band. Jeg elsker dem fordi de laget musikk som trøster meg, mater melankolien min, gjør meg glad, gir meg frysninger, får meg til å føle svak avsky, får meg til å le, får meg til å gråte, bærer meg igjennom mange ting. Det er nettopp det musikk gjør meed meg. God musikk altså. Lidenskapen min for den er stor. Og jeg håper og ønsker at jeg kan klare å lage noe fylt av lidenskap og følelser som kan trøste eller hjelpe andre. Det er noe som det hadde vært fantastisk å oppleve. Hva er det jeg vil med livet mitt? Jeg tror jeg vil påvirke andre og gi dem noe. Noe viktig og som kan være til hjelp. Men hvordan? Det er det jeg ikke helt vet enda.