Nå har Jesus kommet! For lengst... Jeg er så dårlig på å oppdatere i tide. Men tiden er det vanskelig å holde følge med egentlig. Jeg tenker på at 2012 føles som et langt og kort år. At 2013 har vart i snart tre dager, men at det føles som en evighet. En fin evighet. Det blir et utfordringsrikt år, som alle år egentlig er når jeg tenker meg om. Egentlig skulle jeg jo vært i California nå, hvis jeg hadde fulgt den planen jeg begynte å legge våren 2012. Men så ombestemte jeg meg. Og sånn er det mange ganger. Man finner ut noe man har lyst til, og etter EKSTREMT mye gjennomgang inni hjernen, litt rasjonell frykt og litt urasjonell frykt, mange gode råd og mange runder med for og imot, så forandrer man kanskje mening. California må nok vente litt lenger før de får meg tilbake. Men nå gleder jeg meg til å studere barne- og ungdomskunnskap og andre kule ting, og være sammen med mange mange kule folk som jeg er veldig glad i! Det er tåkete i dag. Ikke i hodet, men utenfor vinduet. Jeg skal snart rydde sammen julekrybben, for nå er vi liksom ferdige med å feire Jesus og spise oss overmette og lukte på røkelse. Det lille Jesusbarnet i krybben min ligger med armene åpne, helt klar for å gi meg en klem. Det var sånn han møtte meg da jeg pakket han ut av plastposen den 24. desember. Og det er sånn jeg har lyst til å møte 2013, og alle mulighetene, utfordringene, tankene, reisene, fagene, menneskene og alt annet. Jeg er optimistisk, tydelig vis. Og det er jo bra. Til tider rasjonell. Nesten alltid kreativ. Ganske positiv. Relativt reflektert. Også er jeg meg, i hvert fall tror jeg og håper det. Takk for 2012, heisann 2013.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar