onsdag 17. februar 2010

Tilståelsens øyeblikk nå og most hjerte

Føler meg veldig rar. Går rundt og vet at jeg bare får kortere og kortere tid til å fikse livet mitt. Samtidig er livet mitt her og nå også. Livet mitt er like mye nå nå, som det er nå når jeg har tatt min siste eksamen og er ferdig utdanna ett eller annet. Jeg tenker på en del som har med sommerjobb å gjøre. Vil for eksempel veldig gjærne jobbe i en bokhandel, men det virker ikke som om noen av bokhandlene i nærheten av hjemme trenger sommerjobb, så da må jeg eventuelt søke i byen. Ellers hadde det jo kanskje vært gøy å jobbe i dyrebutikk. Har jo erfaring med både hunder og fisk, så jeg kan være til hjelp. Jeg går også rundt og smådiskuterer med meg selv om det å sturdere psykologi virkelig er det jeg vil gjøre, eller om det bare er en illusjon. Om det er for mye jobb, om det er noe som jeg egentlig ikke har forstått hva er, og som er så mye mer annerledes enn det jeg trodde, og som da ikke egentlig passer for meg i det hele tatt!?

Sånn ellers bruker jeg en del tid på å lese. Leser "Gone With the Wind", og er på side 567, litt over halvveis altså. (Leser også manga, men nå har jeg snart lest ut alle bøkene jeg har kjøpt *snufs* sweet pain) Og når det gjelder singellivet, så kan det suge. Det kan være fint, men det kan også være kjipt. Smertefullt. Men jeg antar at et forhold kan være det samme, så hva er vel vitsen med å forandre noe? Jeg har dessuten mest sansynlig ikke muligheten til det uansett. Ørene mine suser som muslingskjell etter bandøvinga i sta. Hver gang trommisen slo på symbalene, mærka jeg at jeg mista mer og mer hørsen, og nå sitter jeg og holder meg for ørene for å gjenvinne litt av den. I morgen er det huskonsert, og det blir bra. Får bare håpe at stemmen min ikke dør, men det tviler jeg sterkt på at den gjør, selv om det føltes som om den holdt på å gjøre det etter at vi gikk igjennom sangen tre ganger på rappen i dag. Jaja.

Hvorfor må jeg være så sinnsykt kjærlighetssyk? Så teit. Jeg er bare rar og teit. Og sånn for å slenge ut litt random fakta, så syns jeg myk, halvveis grå snø ser deilig ut når man tråkker på den. Det ser ut som om den smaker godt. Jeg bruker hårspray for å holde håret nede. Jeg liker å kjøpe CD-er jeg bare har hørt og liker en eller to sanger på, bare fordi de sangene er der. Jeg bruker alt for mye penger på CD-er. Og sjokolade. Tilståelsens øyeblikk har kommet og godt folkens. Ha det.
Kos

2 kommentarer:

Liv sa...

Hei. Jeg ser vi bruker pengene på de samme tingene.

Du er ikke teit, altså. Du er nok normal, og det er modig av deg å erkjenne det du føler, når jeg regner med at overgjennomsnittet mange føler ganske så mye likt det du føler, om kjærlighetssyke osv: de tør bare ikke innse det eller fortelle det til noen andre.

Så du er ikke teit.

Ang. psykologi, om du skal studere profesjon så synes jeg at
1. du burde sjekke ut emnene til faget, se her: http://www.uio.no/studier/emner/sv/psykologi/
2. du burde sjekke ut alternative utdanninger, for psykologi er vanskelig å komme inn på. sjekk ut spesialpedagogikk, pedagogikk, psykologi bachelor, lærer, sosionom ... psykriatisk sykepleier?!
3. jobb blir det uansett, så finn noe du vet du kan elske!
4. følg hjertet, selv om det er klisjé. drit i hvor mye du vil tjene på den framtidige jobben, eller hvor prestisje den er - for det hele blir hva du gjør det til, og i lille Norge overlever du uansett.

sommerjobb: vær åpen. Jeg har innsett at en bokhandler jobb ikke kommer har du ikke jobbet på Rimi i en periode først.

Håper dette var semi-nyttig :-)

Linn sa...

Tusen takk kjære Liv! Det er så fint å vite at jeg har deg til å gi meg råd! *klemme*