Kontrastfylt og foranderlig

Dagen i dag er ikke så veldig bra, egentlig. Våkna opp med en nakke full av stølhet og stivhet og vondt, så da tok jeg et bad og fikk massasje av Anja. Det var jo kjempekoselig. Kjempedeilig! Men været er grått og trist og regnete og blåsete. Og jeg må jobbe masse med å rette oppgaven min om læring, og jeg startet veldig seint på dagen også, så føler meg veldig slapp og treig, egentlig. Ikke bra, ikke bra. Men det skal nok ordne seg. All smerte går over, selv om det er vondt og slitsomt og energitappende mens det står på. Jeg holder nok ut, det er bare så kjipt når det skjer. Det er snart ett år siden den dagen jeg fikk nakkelåsning, og jeg har vært småplaget med nakken helt siden da. Det har aldri blitt helt bra liksom. I perioder har det vært ganske bra, men det har alltid ligget noe der som har gjort vondt. Får bare håpe det ikke blir så ille igjen som det ble i høstferien i fjor. Været og sånn gjør meg litt trist, men sånn er det bare. Det viktigste er vel å fokusere på de gode tingene i livet, så forsvinner det triste etter hvert, og problemene som nesten sluker meg, blir plutselig ganske små og overkommelige. Sånn er livet. Kontrastfylt og foranderlig. Relativt lett og relativt vanskelig.