"Skrivefeil". Jeg svinger ut.

Da jeg var på vei ut av fysikkbygget på blindern på onsdag, oppdaget jeg noe som jeg egentlig har tenkt på ofte før, og som virkelig, virkelig irriterer meg. Noe av det værste med det hele er at det skjer så ofte, og på så mange steder! Når man skal gå inn i en butikk, restaurant, skole eller et annet stort bygg, står det ofte skrevet på døra hvilken vei den går. Dette tror jeg er et ganske kjent fenomen for mange. Hadde det enda bare stått "Døren går innover" eller "Døren går utover" eller "Jeg svinger ut" eller "Jeg svinger inn", ville ingen ting vært problematisk for min del, men nei. Det står "Dra" på dører som går mot deg, men hva står det på dører som går fra deg? DET SKULLE STÅTT "DYTT"! Men det står "skyv". Ikke sant? Bare tanken på det får det til å snøre seg i halsen på meg. Når du åpner en dør som går fra deg, så dytter du jo døra! Du skyver den ikke, med mindre det er en sånn dør som man kan skyve sidelengs inn i veggen. Jeg merker hvor surrealistisk irritabel jeg blir av dette her. Det er jo egentlig rart at det plager meg så mye som det gjør. Men da jeg gikk hjem på onsdag, fant jeg ut at grunnen til at denne skrivefeilen plager meg så veldig, i og med at jeg ser den så ofte, må være at den rett og slett er umulig å rette opp. Med mindre jeg sammenkaller alle dør-i-byggning-med-slik-skrift-på-eiere i... i hele Osl-... i hele No-... i hele verden(?). Det er umulig å skulle gå fra dør til dør (bokstavelig talt) og rette på denne skrivefeilen. Jeg kan rett og slett ikke gjøre noe med det. Og det er det som frustrerer meg så veldig.
Det er rart. Det er en helt unødvendig ting å bekymre seg over, sånn egentlig. Men noen ganger blir man bare så irritert over smådetaljer at man ikke klarer la vær å innrømme det.
Sommeren har for øvrig vært flott, og starten på høsten har vært fin, så jeg ser optimistisk fremover, og kommer fra nå av til å ikke ofre dette irritasjonsmomentet mer enn et mentalt sukk fra nå av. Tror jeg :)
Klem

Magisk bilde!

Todays composition:

green tea is
lovely
but scarce here now!

*desperateforgreenteabecausewe'realmostoutofit*
Hm... litt engelsk! Og var dette et haiku? Kan ikke huske om det er 3-2-5 stavelser eller 3-3-5 eller... ja, vet ikke! Men jeg prøvde meg litt. Ble ferdig med Exphil multiple choice eksamen i dag! Ganske deilig. Det gikk bra, jeg besto. But you'll NEVER know how many wrongs I got! Moha...ha.
Ok, jeg er trøtt og det unskylder all form for rarhet, og dermed basta!
GOD NATT

Ville bare dele et lite sommerparadisbidle med dere sånn akkurat nå. Det er snart sommer, og jeg gleder meg masse, kort og konsist sagt. Jeg kan nesten kjenne varmen brenne bare jeg ser på bildet! Utrolig hvordan ett bilde kan lokke frem, følelser, lyder, smaker og lukter i itlleg til den visuelle erindringen av et øyeblikk i livet ditt...

Spontant, bare så du vet det

Nå har jeg levert exphiloppgaven min! Det er riktig nok kun første utkast, men deilig å nærme seg slutten, må jeg si! Peter Singer har noen forstyrrende teorier. Men nok om det.

Jeg skal snart klippe håret! Og som om ikke det var nok: i dag kjøpte jeg meg nye solbriller! Det eneste teite var at jeg ikke så hvor STORE de faktisk var før jeg kom hjem... speilet på Glitter var så lite. Også er de litt jålete, kanskje. Men de er jo fine da.. Skal få fiksa de gamle, så jeg slipper å bruke de nye hele tiden. Maintenance work: ongoing!
Ellers har jeg dykket dypt ned i pedagogiske forskningsmetoders vakre verden, og jeg kommer nok ikke opp derfra før om minst én uke. Allikevel har jeg mirakuløst nok funnet tid til å både sove, spise, gå på SuperTorsdag og designe fire par Converse på converse.com! Ett av de parene(helst alle) skal jeg få kjøpt meg i Juni!
Hm... må få laget en liste over alt jeg skal disponere penger på i juni. Må spare mye av pengene mine, og jeg har jo opprettet sparekonto nå, så det skal gå fint! Men må jo få kontroll på de få tingene jeg skal tillate meg selv å kjøpe. Det blir ett par sko, en film som er helt fantastisk, og muligens en klokke(ettersom jeg ikke har noen klokke), og kaaanskje en CD. Føler at jeg begynner å gå lei musikken min. KRISE! Men det som hjelper er å finne noe nytt som kan friske opp biblioteket litt. Håper jeg... ellers må jeg bare ta en pause en liten stund.
Noe litt merkelig med meg som jeg har merket før, er at hvis jeg går en viss tid uten å ha hørt på musikk, kan jeg merke det på meg rent fysisk. Jeg blir sliten og nedtrykt, faktisk. Og det som tynger meg ned, letner og forsvinner gradvis når jeg hører på musikk. Så tror egentlig musikk er ganske viktig for min psykiske helse. Det er jo nyttig å vite da, sånn egentlig.
Det var alt jeg rakk å dele med dere i dag! Eksamenstiden gjør at jeg får mye mer lyst til å gjøre alt mulig rart, men samytidig mye mindre tid til å faktisk gjøre det.
Klem.

PS: Nå føler jeg meg sykt fjortiss/tenåring som driver og syter over alt hun ønsker seg og alle pengene hun har(haha "alle") på bloggen sin... :/ Det var ikke meningen. Jeg beklager på det sterkeste. Dette begynner jo nesten å likne på en vanlig blogg jo! Ok... får prøve å motarbeide det..

*Dån*

Hm... det funka dårig. Ok, jeg får bare være meg selv i stedet.

Trær

Hei. I dag tenkte jeg det var på tide å komme med en avsløring/tilståelse. Det er en ting, som jeg tror ikke så mange vet om meg, og som jeg gjerne vil dele med dere. Rett og slett fordi jeg håper på å kunne inspirere andre! Det er nemlig slik at jeg har utviklet en sterk interesse for trær! Det er kanskje litt rart, og kanskje du aldri før har tenkt over det, men jeg syns trær kan være vakre. Når de strekker ut greinene sine som en vifte utover i lufta, eller når greinene bøyer seg ned i grasiøse draperier fra greinene, eller når de snor og snirkler seg elegant rundt og kring. Noen trær skyter greinene sine ut, andre lar dem bøye seg som de vil. Noen trær spiser gjærder. Noen trær vokser inn i hverandre. Noen trær deler seg i to. Selvfølgelig er det jo ikke sånn at jeg liker alle trær i hele verden. Men noen ganger, når jeg går nedover en gate eller bortover en sti, ser jeg plutselig et tre som fanger oppmerksomheten, og som fascinerer meg litt. det er ganske gøy. Det er neste som å gå på en ubevisst skattejakt! 

Her kommer noen bilder av trær jeg har sett og likt :) (dette er for øvrig mitt innlegg nummer 100. Woho!^^)

Dette er bilde av et tre på Blindern. Det er veldig stilig, og et godt eksempel på trær med greiner som snor seg!

Dette er et gammelt epletre som står ute på tunet på gården i Sverige. Stammen er veldig kul, og det er rett og slett et koselig tre, synes jeg!

Dette lille treet er kult, rett og slett fordi det går an å klatre i det, i alle fall til en viss grad...

Jeg bare elsker det når trærne og sola gjør sånn!

Jeg avslutter med dette nydelige bildet! Ordet som poppet opp i hodet mitt da jeg så de trærne ute i nordmarka var "kjærlighet".

Skal rasisme bare glemmes?

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
         "Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.

Kyllingwrap, og jeg må huske å pakke boblejakke!

Nå er det bare sosialisering som står i hodet på meg. Hehe, jeg skal skrive oppgave i ped om sosialisering. Jeg skal lede ledermøtet på supertorsdag. Jeg skal ha lovsangsteam-øving og rizky biznezz på torsdag. Jeg skal på hyttetur med supertorsdag i helgen. Kort sagt: sosialisering! (merk: dette er skrevet før jeg har satt meg ordentlig inn i pensum)
Merker at jeg er litt stiv i nakken! Men ikke noe som ikke litt massasje kan reparere. Fatima sier jeg er flink til å planlegge sånne ting som jeg egentlig ikke trenger å planlegge. Som at jeg skal kjøpe wrap til lunsj på torsdag, for eksempel.. samtidig som at jeg IKKE har planlagt hvordan resten av bachelor-graden min skal se ut, eller neste semester, for den saks skyld. Jeg har heller ikke begynt å tenke på hva jeg skal pakke til hytteturen. Men det finner jeg ut... senere! Jeg leter etter lovsanger på spotify som en gal! Og kaster skrå blikk ned i "A Sociology of Education" og "Modernitetens Konsekvenser". Men jeg skal lese mer i morgen! Og øve på piano, og finne flere stemmer til sangene vi kan øve på i lovsangsteamet, og støvsuge, og gå på to forelesninger. Hm... jo da, jeg kan! Og jeg vil. Så jeg får det vel til. Rim ass.
Natta! Jeg vil tro at alle fornuftige mennesker, i alle fall alle som er såpass fornuftig som jeg har lyst til å være, har lagt seg nå! Så snart skal jeg gjøre det samme. Men jeg skal ei fortvile. En ny dag ligger forran meg, en ny dag med mulighet for mer lesing... og kaffe, takk og lov :)

Kontrastfylt og foranderlig

Dagen i dag er ikke så veldig bra, egentlig. Våkna opp med en nakke full av stølhet og stivhet og vondt, så da tok jeg et bad og fikk massasje av Anja. Det var jo kjempekoselig. Kjempedeilig! Men været er grått og trist og regnete og blåsete. Og jeg må jobbe masse med å rette oppgaven min om læring, og jeg startet veldig seint på dagen også, så føler meg veldig slapp og treig, egentlig. Ikke bra, ikke bra. Men det skal nok ordne seg. All smerte går over, selv om det er vondt og slitsomt og energitappende mens det står på. Jeg holder nok ut, det er bare så kjipt når det skjer. Det er snart ett år siden den dagen jeg fikk nakkelåsning, og jeg har vært småplaget med nakken helt siden da. Det har aldri blitt helt bra liksom. I perioder har det vært ganske bra, men det har alltid ligget noe der som har gjort vondt. Får bare håpe det ikke blir så ille igjen som det ble i høstferien i fjor. Været og sånn gjør meg litt trist, men sånn er det bare. Det viktigste er vel å fokusere på de gode tingene i livet, så forsvinner det triste etter hvert, og problemene som nesten sluker meg, blir plutselig ganske små og overkommelige. Sånn er livet. Kontrastfylt og foranderlig. Relativt lett og relativt vanskelig.