Føler jeg er veldig i ustabilt hummør akkurat nå. Hm... nå er det lenge siden jeg har skrevet her altså! Jeg prøver å holde oppe et tappert fjes, eller "keep a brave face" som de sier på engelsk. Hører på "In Your Shadow I Can Shine" akkurat nå, så det forklarer jo kanskje alt. I skyggen av en drøm...

Men uff! nå må jeg skjerpe meg litt. I helgen var jeg på slektstreff/60årslag hos pappas fetter i Danmark. Veldig koselig! Masse mennesker, og jeg har jo den lille skrekken min for å gå inn i en stor mengde mennesker og liksom skulle snakke og smile og være så åpen. Jeg forstår den ikke helt. men det gikk bedre enn jeg hadde forventet. Og ved bordet satt jeg ganske nærme Anja, noe som var fint, og forran meg satt en av tremeningene mine. Det var faktisk veldig koselig. Gøy å bli kjent med flere folk i slekta. Jeg har liksom alltid tenkt på familien min som liten. En liten familie med stor kjærlighet. Men vi er jo egentlig ganske mange da... sånn hvis du tenker på alle som faktisk hører til i den.

I feel so alive, and I think I can fly. Can we pretend that airplanes in the night sky's like shooting start? You see my soul, I'm a nightmare. I'm crashing down. If I had you, life would be a party, it'd be extacy. Somehow I've found a way to get lost in you. What am I supposed to say when I'm all choked up, and you're okay.

Sangene bare surrer rundt i hodet mitt og skriker akkurat nå. Hm.. hørtes veldig emo ut :P Jeg bare skrev akkurat det jeg følte for akkurat nå. Har sittet inne i hele dag og skrevet engelskanalyse av "Dead Man's Shoes". Gjett om jeg fant ut mye rart om den som jeg ikke visste at jeg visste! :P Når man bare begynner å tenke, så skjer det mye^^

Kjapt innspill

I dag opplevde jeg en situasjon hvor jeg virkelig skulle ønske jeg var en vampyr! Jeg hadde kjøpt en sjokolademelkkartong på vei hjem fra jobb, men mens jeg sitter på bussen og tar den frem, ser jeg plutselig at denne ene kartongen jeg presterte å ta var den uten et sugerør festet på seg! :( Needtuuur! Også hadde jeg ingen hoggtenner å stikke neddi det lille plastikkdekkede hullet for å suge i meg sjokolademelken. Så den ligger nå i kjøleskape og venter på den nærmeste anledningen jeg finner til å drikek den. Når blir det mån tro? Hvem vet... Where were my fangs when I needed them? :[

Placebo

Bare en kort greie nå før jeg legger meg: Jeg elsker Placebo. De er et fantastisk, eksentrisk band som spiller på alle mine følelser. Måten de bruker instrumentene på, og soundet de lager er ekstremt deilig å høre på. De har så utrolig mye musikk å høre på, ettersom de har gitt ut 6 studioalbum, og når de gir ut en CD med live-opptredner er det også alltid noen bonustracks fra tidligere singler med, og det er også en del forskjellig å velge mellom. Jeg føler at om jeg ikke hadde hatt dem, hadde jeg vært en helt annen person. De fungerer som terapi for meg, faktisk. Jeg er jo et følelsesmenneske, og når jeg hører på dem, henter de frem følelsene inni meg og får dem til å leve. De triste følelsene, men også de gode. Placebo klarer å hente frem glede hos meg de gangene jeg er trist, og egentlig bare vil være helt alene og lukket. De åpner meg. Noe som er veldig spesielt med dem, er at de har mange sanger jeg elsker, men de har også noen sanger som jeg egentlig også hater. Som bringer frem avsky i meg, samtidig som det er noe ved dem jeg liker. Det er oftest tekstene som bringer frem de negative følelsene. Og det er veldig spesielt: at ett band kan spille på absolutt alle følelsesstrengene mine. Hele veien fra glede, sorg, sinne, melankoli og alt annet. De er et helt spesielt band, og jeg elsker dem.



Noen (få) eksempler på musikken deres:

Every You, Every Me

Wouldn't it be Good

Bright Lights

36 Degrees

Burger Queen

Protege Moi

Nancy Boy

Drag

Anonymous

Ringht now I just felt like I needed a place to be painfully honest. My heart is longign for The One. And watching "Pride and Predudice" does not help. Good night my friend. I will find a way to sooth my heart I think. I hope. I'm being melodramatic.

Tiger in the night

Nå i dag har jeg hatt en såkalt joggebuksedag. Raaart. Det er noe jeg ikke er vandt til, og det ser ikke helt ut til at det paser meg. Hm... det er ikke så mye det å gå rundt i joggebukse, som det å gå rundt i joggebukse og ikke gjøre noe spesielt. Jeg har sett på film og slappet av i hele dag. Det har regnet ute, så sånn sett har jeg ikke dårlig samvgittighet. Men kanskje jeg kunne ha brukt tiden min på å tegne, lese, skrive eller noe sånt? Vel... jeg tror det var det jeg gikk rundt og savnet, men jeg hadde jo på forhånd bestemt meg for å ha en ikke-gjøre-noe-spesielt-dag i dag, og jeg syns jeg har klart det ganske godt. I morgen blir det litt mer action tror jeg, og da er det jo skole dagen etter også. Men akkurat nå nyter jeg mørket utenfor vindusruten, og stillheten inni huset ettersom alle har gått og lagt seg utenom meg. Hehe. Jeg tror jeg begynner å klare denne nye hverdagen ganske godt, og det føles egentlig som om jeg nettopp har startet, og samtidig som om det er en evighet siden det var sommerferie og jeg var på sommerleir med ekstremt kule folk. Savner det veldig kjenner jeg. Men det er jo sunt å komme inn i et nytt miljø og bli kjent med nye folk. Og heldigvis er jeg ikke ordentlig universitetsstudent enda. God natt alle sammen! Sender en tanke til Fredrik i øst, Maria i nord og morten i nord, og alle de som er her i tigerstaden med meg. Raaawr...

Det som er bra med fotball

I går var jeg vitne til det som er bra med fotball. Jeg var ute og gikk tur med hunden i det deilige været, og jeg hørte på musikk ganske lavt, ettersom jeg hadde en forferdelig langvarig hodepine. I det jeg nærmet meg trasoppbanen, hørte jeg noen rope og le og noen fløytelyder, og jeg tenkte: å, det er fotballkamp der. Usj... jaja, ikke så rart, det er jo fint vær. Også så jeg for meg store gutter som løp rundt etter ballen i en sånn desperat og alvorlig jakt, som liksom betydde alt for dem. Men da jeg kom opp den bittelille bakken og forbi trærne som sperret utsikten min til banen, åpnet et fantastisk syn seg for meg. Hele trasoppbanen var dekket av småbarn og foreldre og venner som hadde det kjempegøy sammen. Ungene løp rundt i alt for store drakter, på flere små baner og sparket ballen og lo. Voksne sto rundt og snakket og lo og tok bilder og spiste mat sammen. Det virket som om de haddde fått plass til hele bydelen nede på den lille idrettsbanen. Utrolig koselig. Og der og da forsto jeg hva de mener de som snakker om at fotball samler og gir glede. Jeg mener: det er jo så utrolig lett å glemme når du ser på de bortsjemte guttungene som spiller fotball på tv og som filmer og spenner bein på hverandre og blir sure for at de blir idømt en feil, og ike minst det at alle som spiller ikke spiller for gleden og fellesskapets skyld, men for pengene de får. Klart, de store kampene samler kanskje et helt land sammen, men det ligger så mye rart der som liksom grumser til de edle idealene.

Vel ja... det er det jeg bare ville si. Akkurat nå nyter jeg en hodepinefri tilværelse, etter sånn ca 24 timer med hodepine. Nå skal jeg snart av gårde til skolen og ha matte. Og jeg føler at livet går fra meg fordi jeg har en eller annen rar sperre inni meg mot å skaffe meg jobb, og føler meg også k\ganske lav på energi. Huff... menmen.

Appelsinkake

Nå har jeg gått igjennom en hel uke med skole på bjørknes. Tiden går ganske fort. Nå fremover skal jeg ha mye selvstudium, og det tar jeg som en deilig utfordring. tror noe av det jeg har manglet er mligheten til å stole på min egen konsentrasjon, og kanskje er det derfor jeg har slitt sån med den? Vet ikke, men vi får se hva som skjer fremover. I dag er det siste dagen i August. Wow, det har gått fort :( Men samtidig føles det som en evighet siden 1 august. Hvor var jeg da? Oi, jeg var jo fortsatt i Sverige! Og det var over en uke til sommerleiren skulle starte... Og sommerleir føles som kjempelenge siden. Trist... Men uansett: Det er siste sommerdagen i dag! I går hang jeg med Aleksandra i frognerparken og vi spiste druer, og så spiste vi is på veien hjem! Utrolig digg. Utrolig koselig. Det løftet hummøret mitt ganske så mye. Slutten av denne sommeren har vært litt slitsom, men nå føler jeg virkelig at jeg har fått energi til å jobbe og gjøre en innsats. Jeg har fått utdelt en sjanse til på å rette opp karaktersnittet mitt, og nå skal jeg få det til. Yey. Jeg føler at jeg virkelig vokser opp nå. Og det er litt skummelt. Men samtidig blir jeg jo ikek bare kasta ut i verden helt alene og hjelpeløs da... Det går litt trinn for trinn, denne prosessen. Jeg har jo ikke starta på universitetet enda, så jeg føler meg ikke sååå stor :P

Agh, jeg er så oppslukt av boka jeg leser for tiden. Det er så sykt spennende akkurat der jeg er nå, så tror atr jeg kommer til å lese den ut i kveld. Det er jo bare to og ett halvt kapittel igjen... Og så skal jeg begynne på den engelskboka vi har fått i oppgave å lese i engelsk. Den hørtes litt søt ut, så gleder meg egentlig. Life og Pi heter den.

Sånn ellers så bare går jeg rundt og tenker og hører på musikk, og har noen søte, små, rosa skyer svirrende oppe i hodet. det er jo gøy. Også gleder jeg meg til å høre fra Fredrik, som har reist av gårde til Filipinene! Også gleder jeg meg til å få bandprosjektet ordentlig i gang. det blir kjempegøy! AK og jeg er et bra team ^^ Sang er herlig, så når jeg kan fylle noe av hverdagen min med det, blir alt bedre.
Ha en god kveld verden, nå skal jeg gå og legge glasur på appelsinkaka jeg har laget, og servere den til resten av familien.
Kos