Skal rasisme bare glemmes?

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
         "Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.

Kyllingwrap, og jeg må huske å pakke boblejakke!

Nå er det bare sosialisering som står i hodet på meg. Hehe, jeg skal skrive oppgave i ped om sosialisering. Jeg skal lede ledermøtet på supertorsdag. Jeg skal ha lovsangsteam-øving og rizky biznezz på torsdag. Jeg skal på hyttetur med supertorsdag i helgen. Kort sagt: sosialisering! (merk: dette er skrevet før jeg har satt meg ordentlig inn i pensum)
Merker at jeg er litt stiv i nakken! Men ikke noe som ikke litt massasje kan reparere. Fatima sier jeg er flink til å planlegge sånne ting som jeg egentlig ikke trenger å planlegge. Som at jeg skal kjøpe wrap til lunsj på torsdag, for eksempel.. samtidig som at jeg IKKE har planlagt hvordan resten av bachelor-graden min skal se ut, eller neste semester, for den saks skyld. Jeg har heller ikke begynt å tenke på hva jeg skal pakke til hytteturen. Men det finner jeg ut... senere! Jeg leter etter lovsanger på spotify som en gal! Og kaster skrå blikk ned i "A Sociology of Education" og "Modernitetens Konsekvenser". Men jeg skal lese mer i morgen! Og øve på piano, og finne flere stemmer til sangene vi kan øve på i lovsangsteamet, og støvsuge, og gå på to forelesninger. Hm... jo da, jeg kan! Og jeg vil. Så jeg får det vel til. Rim ass.
Natta! Jeg vil tro at alle fornuftige mennesker, i alle fall alle som er såpass fornuftig som jeg har lyst til å være, har lagt seg nå! Så snart skal jeg gjøre det samme. Men jeg skal ei fortvile. En ny dag ligger forran meg, en ny dag med mulighet for mer lesing... og kaffe, takk og lov :)

Kontrastfylt og foranderlig

Dagen i dag er ikke så veldig bra, egentlig. Våkna opp med en nakke full av stølhet og stivhet og vondt, så da tok jeg et bad og fikk massasje av Anja. Det var jo kjempekoselig. Kjempedeilig! Men været er grått og trist og regnete og blåsete. Og jeg må jobbe masse med å rette oppgaven min om læring, og jeg startet veldig seint på dagen også, så føler meg veldig slapp og treig, egentlig. Ikke bra, ikke bra. Men det skal nok ordne seg. All smerte går over, selv om det er vondt og slitsomt og energitappende mens det står på. Jeg holder nok ut, det er bare så kjipt når det skjer. Det er snart ett år siden den dagen jeg fikk nakkelåsning, og jeg har vært småplaget med nakken helt siden da. Det har aldri blitt helt bra liksom. I perioder har det vært ganske bra, men det har alltid ligget noe der som har gjort vondt. Får bare håpe det ikke blir så ille igjen som det ble i høstferien i fjor. Været og sånn gjør meg litt trist, men sånn er det bare. Det viktigste er vel å fokusere på de gode tingene i livet, så forsvinner det triste etter hvert, og problemene som nesten sluker meg, blir plutselig ganske små og overkommelige. Sånn er livet. Kontrastfylt og foranderlig. Relativt lett og relativt vanskelig.

Hallo? Dette er slitsomt

Jeg er rar. Akkurat nå går jeg rundt og overvåker mobilen min. Slem mobil, slem slem mobil som er så stille og ikke gir et pip fra seg! :( Det er for resten lånetelefon igjen. Min egentlige mobil er til reparasjon, og jeg har fått låne en gammel mobil av samme type som forrige gang, bare at denne har en stor sprekk i skjermdekselet. Digg. Vel, det gjør ikke så mye, den funker uansett. Fikk en melding i morges, og ble så glad, men så sank hummøret da jeg så at det bare var Lefdal som informerte om at mobilen min var sendt av gårde til reparasjon. Så flott! Jeg leverte den fra meg på mandag. Da får jeg håpe den kommer seg raskt hjem, for den andre er slitsom å skrive lange meldinger med, og jeg er jo glad i å skrive lange meldinger, så da blir det jeg er glad i slitsomt for meg. Sånn vil jeg ikke ha det. Men det er sånn ting altså er. Slitsomme.

Nå skal jeg slutte å være så pesimistisk. Det er jo soool ute! Det er bra. Skal sette meg ut på verandaen og lese om barns utvikling. Og så skal jeg ta en joggetur, selv om jeg er sånn halvveis littebittegrannepåveitilåbli forkjøla. Men kanskje fysisk aktivitet hjelper meg til å unngå å bli ordentlig forkjøla? Let's hope so!

Jeg klarer meg uten smileys akkurat nå. Ha en god dag alle sammen!

Sanger som kan trøste

Når jeg føler noe, hører jeg på musikk. Når jeg er glad, når jeg er trist, når jeg er sint, når jeg er redd. Når jeg føler noe jeg merker at jeg kanskje ikke takler så godt, hører jeg hvert fall på musikk. Her setter jeg opp en liste over sanger som rører noe i hjertet mitt, og som kan hjelpe noen ganger. De har i hvert fall hjulpet meg. Hvis du vil kan du høre på dem, og kanskje de kan hjelpe deg også? Musikk er på en måte følelsenes språk og sjelens åndedrett, syns jeg. Ønsker alle en dag fylt med kjærlighet, håp og mot til å takle alt som er vanskelig.<3

Cemetery Drive - My Chemical Romance 

Summertime - My Chemical Romance

Kissing You - Desiree 

Every You Every Me -  Placebo

Na na na (na na na na na na na na na) - My Chemical Romance

Clair de Lune - Debussy

Lost in You - Three Days Grace

The World Is Ugly - My Chemical Romance

Hjerteknuser - Kaizers Orchestra

Attack - 30 Seconds to Mars

I'm not Okay (I promise) - My Chemical Romance

Last to Know - Three Days Grace

Memories - Panic! at the disco

Flightless bird, American mouth - Iron & Wine

Naive - The Kooks

Hysteria - Muse

Helena - My Chemical Romance

Falling Awa With You - Muse

A White Demon Love Song - The Killers

Drag - Placebo

Bright Lights - Placebo

Exogenesis: Symphony Part 3 (Redemption) - Muse

Supermassive Black Hole - Muse

Never Think - Robert Pattinson

Over and over - Three Days Grace

My Love - Lene Marlin

You Won't Relent - Jesus Culture

Klamrer - Rudi Myntevik

My Love - Sia

Save Yourself, I'll Hold Them Back - My Chemilac Romance

Jesus, det eneste

Det er også mange andre, men jeg kan gjøre denne lista ferdig en annen gang! :)

Enda mer hverdagsliiiv!

Nå for tiden er alt utrolig vanskelig. Eller... ikke alt da! Oppgaveskriving på skolen går greit, må bare sette meg ned så får jeg det til. Jeg er litt stolt av at jeg har begynt å jogge hver dag nå! :) Får holde på så mye jeg kan før kulda setter inn. Etter det må jeg kjøpe varmt joggetøy, usj!

I hele går gikk jeg rundt med sommerfugler i magen, og jeg aner ikke hvorfor! Det er meget besynderlig. Jeg har en misstanke, men det er ikke lett å sette fingeren på hva som er grunnen. Noe bra å melde fra gårsdagen: jeg fikk mobilen min tilbake fra reparasjon! :D Så da får vi vente og se om det hjalp noe i det hele tatt :P Men den virker i form hittil i hvert fall. Den var glad for å se meg og sa at den hadde savna meg^^ I dag skal jeg på forelesning om hvordan skrive en akademisk tekst, noe jeg ser frem til! Kanskje jeg kan få litt orden på den lurvete teksten min og gjøre den akademisk og akseptabel :) Resten av dagen skal jeg stenge meg inne og skrive! Fristen er på søndag, og jeg skal være servitør i brylluppet til Turid og Frank Johnny på lørdag, så jeg burde være ferdig fredag kveld, føler jeg. Vi får se og håpe på det beste! Jeg har for resten aldri vært servitør før, så føler at jeg går litt på vannet nå.

Da gjenstår det bare å ønske alle dere fantastiske mennesker en god dag! Klemklemklemklemklemkelmklem :1

Vær så god og røyk og drikk, tenåringer!

Jeg er sjokkert over hva FrP deler ut til ungdommen på videregående skole! Anja kom hjem fra skolen i dag og hadde fått en lighter fra FrP. En lighter MED ØLFLASKEÅPNER! (jajaja, og brusflaskeåpner, men allikevel! Brusflasker i dag har generelt skrukork.) Jeg klarer ikke forstå hva de tenkte på, hvilke verdier de hadde lyst til å oppfordre ungdommen til å dyrke, hvilke tanker de ville inspirere til ved å gi dem dette. En penn kan jeg forstå. En frisbee kan jeg forstå. En sjongleringsball kan jeg forstå. En nøkkelring kan jeg forstå. Men dette? Jeg syns egentlig det bare virker som om de prøver å bli "kompiser" med ungdommen, koste hva det koste vil. Det skuffer meg at ungdom i Norge skal bli utsatt for sånne ting i en valgkamp.