Bursdag

Det å fylle år er ikke det samme nå som det var før...
Da jeg var liten var bursdagen en dag jeg gledet meg til i en vill og intens lengten, men nå... nå syns jeg det er gøy å ha bursdag. Gøy å ha fest med vennene mine, gøy å få ekstra masse oppmerksomhet av dem, gøy å føle at jeg er midtpunktet og at jeg kan gå rundt i en aura av lykke og avslappethet og slippe å lage middag og rydde rundt i huset. Det er ingen våkenetter med ising i magen lenger! Ingen løping rundt i huset og hopping og gleding til gavene. Det er bare en fredfull glede. Men i dag... på denne bursdagen... dette tosifrede oddetallet... det er enda mer spesielt enn vanlig. Det er litt skummelt. Det er så mye ansvar inn i bildet nå, på en måte. Og jeg aner ikke hva det er krevet at jeg skal gjøre... Få meg jobb? Betale min egen telefonregning? Skrive selvangivelse? Slutte å få lommepenger av foreldrene mine(se første punkt)? Men men... Pappa sa, og jeg sitterer:
"Det folk forventer av deg er at du skal være ansvarlig. Og det har du jo vært siden du var liten..."
Med andre ord så mener han at jeg kommer til å klare meg fint. Og, selv om han er faren min og egentlig er nødt til å si det, mind you: det finnes foreldre som ikke sier det til barna sine..., jeg føler at det han sa faktisk var veldig sant. Det hjalp veldig. Nå når jeg har fylt år... nå når jeg har hatt bursdag i dag... begynner et nytt liv. En ny dag kommer i morgen. Men det gjør det vel hver eneste dag så... Det er vel egentig ikke så stor forskjell... Den mest synlige forskjellen er vel at jeg np kan ta meg en tur innom polet på vei hjem fra skolen...
Og nei... jeg skal ikke på PUB og feire bursdagen min, slik noen kollegaer av mamma foreslo, jeg skal være hjemme, se på en film som alle de andre i familien syns er kjedelig men som de må se på fordi jeg får bestemme og da velger jeg alltid en film som nesten bare jeg liker, spise god mat og kose meg med familien min.
God kveld... With love from me <3