Kunne ikke klart meg uten

hEI.

Jeg har sittet her nå og hatt en sang fra The Kooks på hjernen, og måtte bare finne den på youtube (desverredesverre har jeg ingen CD-er av dem!!) og høre på den. Den er så pen. Musikk er så fantastisk. Når jeg er glad. Når jeg er trist. Spesielt når jeg er trist.

Jeg kjenner liksom hvordan rytmen fenger hele kroppen min, og veldig ofte har jeg lyst til å synge med. Det er jo gøy å synge med når du er alene hjemme, eller har fri og sitter på rommet og slapper av, men når du sitter på t-banen klokka kvart på åtte om morgenen omringet av trøtte folk tettpakket i en sildetønne... da er det ikke ideelt. Heller ikke hvis du går i en mørk gate om kvelden og det er to eller tre andre folk som går i hørselsrekkevidde fra deg.

Men jeg skulle ønske det ikke var sånn. Jeg skulle ønske alle kunne få synge hvis de ville fordi de ville, uten å bli sett på som gale mennesker som skulle ha fått besøk av de "snille mennene med den hvite trøya" for lengesiden. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten musikk, og derfor liker jeg å synge så vel som å høre på det. Jeg skulle ønske folk bare kunne ta hverndre for dem vi er uten alle de irriterende fordommene. Men jeg merker jo selv at når jeg ser noen på gata eller på skolen, så tenker jeg på hvordan han/hun kanskje er. Hva han/hun ville tenkt om meg og blablabla. Og jeg må innrømme at jeg er flink til å tro at folk syns jeg er nerd eller sær eller sånne ting, noe jeg kanskje er, men at de mener det på en negativ måte. Men jeg tror jeg må begynne å ha mer positive forventninger til folk jeg ser og møter. Øh... vel... hvor var vi? Nei det vet jeg ikke, men i følge overskriften jeg skrev i starten så skulle jeg snakke om... musikk! Jeg kunne aldri ha klart meg uten musikk. Bare tenk på det. Det er rart. Lydbølger som beveger seg og skaper lyder som kan oppfattes som melodier eller bråk. Det er det jeg ikke kunne klart meg uten (har musikkteori på skolen vettu... Men jeg tviler på at Otto ville ha vært fornøyd med den beskrivelsen). Det vekker følelser inni meg. Men det kan jeg snakke mer om senere, fordi dette her ble et lang innlegg. Og hvis du har vært en så fantastisk tålmodig person at du har giddet å lese alt dette her, så vil jeg bare si HURRA! for deg! =D Ha en strålende dag videre.