Jeg kjenner det i hjertet

Det er så rart å sitte her og få høre om de grusomme hendelsene i dag. De scenarioene som har skjedd hører liksom hjemme i trillerfilmer. Folk som skyter mennesker på en liten øy høres helt hinsides min fatteevne. Jeg kjenner hvordan det svir i hjertet når jeg tenker på alle som bare har blitt skutt ned, og alle som har blitt drept av bombene. Men hvorfor blir jeg så hardt berørt? Det skjedde i mitt hjem. Mitt hjem Oslo. Mitt hjem Norge. Bomben sprang, glassbitene føyk, røyken samlet seg rundt de brosteinene jeg har gått på så ofte i mitt liv. Det er så uvirkelig å se disse gatene med ødelagte hus og ambulanser og mennesker som er skadet. Jeg føler at jeg skulle ønske jeg kunne ha stoppet det. At jeg kunne ha dyttet alle unna bombene og fløyet alle bort fra øya. Men det er ikke mulig å bare ønske at det var ugjort. Det som har skjedd er jo et ekstremt produkt av ondskap, og kjærlighet er det eneste som kan bekjempe det. Vi må bare være glade i hverandre og bry oss og vise hverandre omsorg. Det er i hvert fall den eneste løsningen jeg kan se nå. Jeg bare følte for å skrive ned noen tanker nå. Det hjelper å sette litt ord på ting, uansett om det man sier nå, så tidlig etter det som har hendt, er supersmart eller bare en masse babling. Jeg tenker på alle som er i sorg nå, og sørger sammen med hele landet. Det som har skjedd har ikke bare såret de nærmeste pårørendes hjerter, for "de pårørende" er i denne situasjonen hele Norge. Jeg skulle gjerne klemt hele Norge akkurat nå. Denne klemmen går til alle som leser dette og alle som ikke leser det. Klem!

Husker og hjertekrans med plaster på

Det er sånt man gjør når man har litt fritid, understimulert kreativitet og mange appelsiner!

Nå koser jeg meg med musikk, og stresser litt med fysikk. Men bare litt. Jeg drømmer meg litt bort jeg, og der et jo fint. Naboen har en hjertekrans på døra. Den er søt. Dette var ganske banalt, egentlig. Men jeg føler meg både kreativ og utslitt samtidig. Det er en stund siden jeg har fått sunget nå, syns jeg. Blir ikke så mye synging når jeg må sitte forran bøkene og lese og notere og huske og regne, liksom. Åh, bare det hadde vært huskestativ jeg skulle huske på, og ikke formler og begreper! Men det skal nok gå bra uansett. Bare 10 dager igjenn nå. Hører som sagt på musikk. Mye nytt, og noe gammelt. Det er deilig å kjenne musikken strømme igjennom meg og fylle meg med glede og inspirasjon. Ønsker alle en god kveld! Det blir hjemmelaget pizza på meg^^

Sommefuglflyplass på deltid

Jeg er glad. Det er kjempevarmt ute! Og jeg har faktisk funnet ut at jeg syns jogging er kjempegøy. Deilig, faktisk. Ikke missforstå meg: Jeg syns ikke det er så sinnsykt behagelig å slite meg ut med å jogge opp og ned og bortover, men det er på en annen måte deilig. Litt rart, men fint. Håper jeg kan forbedre kondisen min :P det skulle nok ikke være så vanskelig egentlig, da... Nå er det under en uke til engelsk muntlig eksamen, og jeg tror det går bra. Det gjør jo selvfølgelig det. Men det er jo litt spennende da. Jo mer jeg forteller meg selv at det skal gå bra, jo mer går det bra^^

Ellers er det ikke så mye som skjer. Det lukter blomster ute, noe som er utrolig deilig! Søtt og grønt og hvitt og gult. Helt nydelig. Og om kvelden er det sval luft og det lukter sommerkveld! Så nydelig. Sommerfuglene svirrer rundt ute, og på søndag var det en som faktisk satte seg på hodet til Anja! Den fløy videre og satte seg nesten på beinet mitt. Penger er det lite av for tiden, men det skal nok gå bra. Trenger ikke så mye heller akkurat nå. Klarer meg fint, så lenge jeg får kjøpt meg månedskort! c:

Lurer littegranne på hvordan melodi grand pwix-sangen vår gjør det i kveld, men jeg sal nok klare å holde meg til konkurransen starter. MGP er jo alltid litt gøy og spennende. Håper vi i hvert fall kommer videre til lørdagskvelden da! ^^ Men sangen er jo fin, så jeg har håpet oppe!

Ha en SUPERDUPER DAG, du SUPERDUPRE PERSON! Klem

pS: Må bare legge til at jeg bladde litt igjennom påskeleiralbumet fra i år for å finne det bildet, og merket plutselig at jeg satt og gliste av bildene, og noen steder "naaaw"-et jeg og lo, og det var såå kosleig å se bilder fra noen av alle de fantastiske øyeblikkene! Ah, savner dere folk! ^^ Hjertet gløder litt akkurat nå.

Grenseløst og lidenskapelig

Nå for tiden gjemmer jeg meg hjemme og leser og leser på fysikk og engelsk og litt matte. Jeg har bare én sjanse i fysikk, én sjanse i matte, én i engelsk skriftlig og én i engelsk muntlig. Jeg har bare denne måneden. Mai. Den travleste Mai jeg noen gang har hatt tror jeg. Men jeg skal klare det. Jeg skal tilegne meg kunnskapen. Jeg har Toy Story 3-tekopp, så da kan jeg klare alt. Heldigvis har jeg så gode venner som ikke blir sinte på meg om jeg blir litt fjern nå de nærmeste dagene.

Det er nå det gjelder. Det er nå jeg skal bli erfaren med eksamner, slik at de ikke forekommer meg like skremmende og uklare når jeg kommer til univers(itet)et. Jeg har for resten nettopp kjøpt ny dagbok, så den skal jeg fylle med alle de smarte, rare, kule, teite, søte, snille, glade, triste, sinte og spesielle og uspesielle følelsene og tankene mine. Og jeg skal prøve så godt jeg kan å holde meg unna tv-aparatet. Det fungerer til en hviss grad (dvd-er er ikke medregnet). Hal i og dra, så skal nok denne perioden av livet mitt gå bra. Hvert eneste sekund jeg lever er livet mitt, så selv om jeg lengter grenseløst lidenskapelig frem til den tiden hvor jeg vet hva jeg vil bli, og helst også har blitt det, må jeg tenke på at det som skjer i mellomtiden er minst like viktig. Dette blir bra, dette livet. Selv om de rosa solbrillene mine er ødelagt for sånn ca alltid, så skal jeg nok klare meg. Jeg ønsker deg en fantastisk og mindre stresset, men allikevel minst like grenseløst lidenskapelig, mai som jeg skal ha! Klem

Pauseknapp i panna

Å heisann! Hjelpe meg, er det Mars allerede? Hva skjedde med februar? Var det ikke litt koselig og trøstende at vi bare var i måned nummer to av 2011? At vi liksom ikke gikk så altfor fort fram her i verden. Men nå er det Mars. Nå har vi brukt opp et kvart år allerede! Hm... rart. Jeg går rundt og føler mer at jeg er på Mars, enn i Mars, for å si det sånn. Men det er jo fint at våren kommer. Våren er jo så koselig. Det er bare så trist at så mange stressende ting kommer sammen med våren! Oppgaveinnleveringer, tentamner, EKSAMNER... Ja, alt det der, sånn for å kompansere for at været blir varmere, fuglene synger mer for oss og blomstene kommer til syne. Nei, det gikk litt for fort det her... Hvordan skal jeg få tid til å gjøre alt jeg liksom skulle gjøre? Alt virket jo så lenge til. Hm... Tror nok jeg egentlig forestiller meg det verre enn det er. Jeg får bare brette opp armene og klarne tankene. Det er merkelig hvor vanskelig det kan være å konsentrere seg om en matteoppgave man ikke forstår når det surrer en masse musikk inni hodet mitt samtidig. Ikke fra mp3-spilleren, men fra tankene mine! Hvordan får jeg stoppet det? Jeg har ikke akkurat noen pauseknapp i panna! Vel vel... Gå skal det nok på et vis. Det gjør det jo alltid.
Klem

Tur med meg selv

Geometri er litt infløkt, egentlig, selv om det bare handler om sirkler, trapeser og andre peser, vinkler og linjer. Men nå er det strålende sol ute, så jeg skal gå meg en tur med iPoden. Ikke hunden, for hun er i Sverige nå. Så det blir bare musikken, naturen og meg! Jeg føler at i dag trenger jeg å slappe av med meg selv litt. Har hatt en utrolig koselig helg med masse gode venner, men akkurat nå var det på tide å gjøre lekser, høre på musikk og bare kjenne hvordan roen kan trives inni meg. Ja, jeg er veldig rar, men det er i hvert fall fint at jeg vet det!
Ha en strålende koselig dag, hvor enn du er. Klem!

Ullsokker og magiske minutter

Hei på deg! Har vært syk litt i det siste, siden søndag, faktisk. Altså, ikke siden i morgen, men siden søndagen som var, og frem til i dag. Og nå er jeg veldig stolt av meg selv, siden jeg har følt meg frisk nok til å både støvsuge huset, som jeg gjorte i går, og gjøre 10 matteoppgaver på under en halv time^^ Uten pauser! Jeg snufser litt og snyter meg, men ellers er jeg i form. Nå har jeg tenkt å reise meg fra pulten og gå inn i et annet rom i huset mitt enn akkurat rommet mitt, fordi gulvet er så kaldt her jeg sitter ved pulten at jeg må ha et ullteppe på gulvet, pluss ullsokker på føttene for å unngå å bli iskald på tærne. Men jeg merker en motvilje mot å forlate rommet. Dels fordi jeg har mitt nye el-piano her inne, som jeg har spilt på ca hver eneste dag siden jeg fikk det, og fordi jeg har begynt å få den følelsen av at jeg har lyst til å lese en av mine gamge, eller "gamle", bøker om igjen! En av de som står her i bokhylla mi. Den lengten eter nostalgi som bare sånn plutselig gjør seg gjeldende inni deg noen ganger, bruser til liv i meg nå for tiden.

Men jeg kan ikke begynne å tenke på alle mulige koselige og kreative ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg vet at jeg ikke er ferdig med lekser, selv om jeg har gjort så mye matte. Jeg skal se igjennom noen spørsmål til filmen Pasadise Now, som vi så på i engelsktimen på onsdag, og jeg må tenke igjennom særemnet jeg skal ha i engelsk. Tror jeg vet hva det skal være, men jeg er litt usikker på hva det egentlig skal dreie seg om. (Paradise Now var for resten en bra film, godt laget og med veldig gode skuespillere. Et viktig tema tatt opp på en interessang måte.) Jeg har lest boka Whuthering Heights, av Emily Brontë, og Emma av Jane Austen. Veldig fine bøker, Whuthering Heights er spesielt gripende syns jeg, og jeg tenkte at jeg derfor kunne vurdere dem opp mot hverandre. Se på forskjellene og likhetene, og prøve å forstå hvilken rolle de spiller i verdenslitteraturen. Hva folk egentlig tenker om dem, og, liksom, hvilken figur de fremstår som i litteraturen. Er alle Jane Austens romaner klissete og søte om fattige jenter som gifter seg med vakre, rike menn? Og hva er egentlig Whuthering Heights? En kjærlighetsroman? En hatsroman? Den eneste romanen Emily skrev, men også det største verket fra noen av Brontë-familiens forfattere. Det er mye å undres over når det gjelder disse bøkene. Hvilken er den "beste" kjærlighetsromanen? Hva er det som gjør dem så forskjellig? Ja, spørsmålene mine bare flommer over. Og det er kanskje bra det, når jeg faktisk skal skrive en skoleoppgave om det? Men jeg måp jo få organisert spørsmålene og finne de som er viktige og de som er uviktige. Eller... de som er interessante og de som er uinteressante.

Uansett: Livet mitt er fylt av viktige og viktige ting. Viktige ting som skolearbeid og husarbeid, og fremtidsplanlegging (skal jeg studere psykologi eller musikkvitenskap?), og viktige ting som å synge, lage musikk, male, tegne og lese romaner om igjen om om igjen. Jeg føler meg full av kreativ glede, men så er klokka mi ikke så veldig full av de magiske, ekstra minuttene jeg trenger til å bruke den. Så da begynner jeg bare å tenke på ullsokkene mine, og de matteoppgavene jeg må se og få gjort, mens jeg lager middag og ser litt på tv. Hm... dagene går litt for fort. Ha en god en i dag, så får vi håpe den varer lenge siden det er en lørdag! Klem