Grenseløst og lidenskapelig

Nå for tiden gjemmer jeg meg hjemme og leser og leser på fysikk og engelsk og litt matte. Jeg har bare én sjanse i fysikk, én sjanse i matte, én i engelsk skriftlig og én i engelsk muntlig. Jeg har bare denne måneden. Mai. Den travleste Mai jeg noen gang har hatt tror jeg. Men jeg skal klare det. Jeg skal tilegne meg kunnskapen. Jeg har Toy Story 3-tekopp, så da kan jeg klare alt. Heldigvis har jeg så gode venner som ikke blir sinte på meg om jeg blir litt fjern nå de nærmeste dagene.

Det er nå det gjelder. Det er nå jeg skal bli erfaren med eksamner, slik at de ikke forekommer meg like skremmende og uklare når jeg kommer til univers(itet)et. Jeg har for resten nettopp kjøpt ny dagbok, så den skal jeg fylle med alle de smarte, rare, kule, teite, søte, snille, glade, triste, sinte og spesielle og uspesielle følelsene og tankene mine. Og jeg skal prøve så godt jeg kan å holde meg unna tv-aparatet. Det fungerer til en hviss grad (dvd-er er ikke medregnet). Hal i og dra, så skal nok denne perioden av livet mitt gå bra. Hvert eneste sekund jeg lever er livet mitt, så selv om jeg lengter grenseløst lidenskapelig frem til den tiden hvor jeg vet hva jeg vil bli, og helst også har blitt det, må jeg tenke på at det som skjer i mellomtiden er minst like viktig. Dette blir bra, dette livet. Selv om de rosa solbrillene mine er ødelagt for sånn ca alltid, så skal jeg nok klare meg. Jeg ønsker deg en fantastisk og mindre stresset, men allikevel minst like grenseløst lidenskapelig, mai som jeg skal ha! Klem

Pauseknapp i panna

Å heisann! Hjelpe meg, er det Mars allerede? Hva skjedde med februar? Var det ikke litt koselig og trøstende at vi bare var i måned nummer to av 2011? At vi liksom ikke gikk så altfor fort fram her i verden. Men nå er det Mars. Nå har vi brukt opp et kvart år allerede! Hm... rart. Jeg går rundt og føler mer at jeg er på Mars, enn i Mars, for å si det sånn. Men det er jo fint at våren kommer. Våren er jo så koselig. Det er bare så trist at så mange stressende ting kommer sammen med våren! Oppgaveinnleveringer, tentamner, EKSAMNER... Ja, alt det der, sånn for å kompansere for at været blir varmere, fuglene synger mer for oss og blomstene kommer til syne. Nei, det gikk litt for fort det her... Hvordan skal jeg få tid til å gjøre alt jeg liksom skulle gjøre? Alt virket jo så lenge til. Hm... Tror nok jeg egentlig forestiller meg det verre enn det er. Jeg får bare brette opp armene og klarne tankene. Det er merkelig hvor vanskelig det kan være å konsentrere seg om en matteoppgave man ikke forstår når det surrer en masse musikk inni hodet mitt samtidig. Ikke fra mp3-spilleren, men fra tankene mine! Hvordan får jeg stoppet det? Jeg har ikke akkurat noen pauseknapp i panna! Vel vel... Gå skal det nok på et vis. Det gjør det jo alltid.
Klem

Tur med meg selv

Geometri er litt infløkt, egentlig, selv om det bare handler om sirkler, trapeser og andre peser, vinkler og linjer. Men nå er det strålende sol ute, så jeg skal gå meg en tur med iPoden. Ikke hunden, for hun er i Sverige nå. Så det blir bare musikken, naturen og meg! Jeg føler at i dag trenger jeg å slappe av med meg selv litt. Har hatt en utrolig koselig helg med masse gode venner, men akkurat nå var det på tide å gjøre lekser, høre på musikk og bare kjenne hvordan roen kan trives inni meg. Ja, jeg er veldig rar, men det er i hvert fall fint at jeg vet det!
Ha en strålende koselig dag, hvor enn du er. Klem!

Ullsokker og magiske minutter

Hei på deg! Har vært syk litt i det siste, siden søndag, faktisk. Altså, ikke siden i morgen, men siden søndagen som var, og frem til i dag. Og nå er jeg veldig stolt av meg selv, siden jeg har følt meg frisk nok til å både støvsuge huset, som jeg gjorte i går, og gjøre 10 matteoppgaver på under en halv time^^ Uten pauser! Jeg snufser litt og snyter meg, men ellers er jeg i form. Nå har jeg tenkt å reise meg fra pulten og gå inn i et annet rom i huset mitt enn akkurat rommet mitt, fordi gulvet er så kaldt her jeg sitter ved pulten at jeg må ha et ullteppe på gulvet, pluss ullsokker på føttene for å unngå å bli iskald på tærne. Men jeg merker en motvilje mot å forlate rommet. Dels fordi jeg har mitt nye el-piano her inne, som jeg har spilt på ca hver eneste dag siden jeg fikk det, og fordi jeg har begynt å få den følelsen av at jeg har lyst til å lese en av mine gamge, eller "gamle", bøker om igjen! En av de som står her i bokhylla mi. Den lengten eter nostalgi som bare sånn plutselig gjør seg gjeldende inni deg noen ganger, bruser til liv i meg nå for tiden.

Men jeg kan ikke begynne å tenke på alle mulige koselige og kreative ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg vet at jeg ikke er ferdig med lekser, selv om jeg har gjort så mye matte. Jeg skal se igjennom noen spørsmål til filmen Pasadise Now, som vi så på i engelsktimen på onsdag, og jeg må tenke igjennom særemnet jeg skal ha i engelsk. Tror jeg vet hva det skal være, men jeg er litt usikker på hva det egentlig skal dreie seg om. (Paradise Now var for resten en bra film, godt laget og med veldig gode skuespillere. Et viktig tema tatt opp på en interessang måte.) Jeg har lest boka Whuthering Heights, av Emily Brontë, og Emma av Jane Austen. Veldig fine bøker, Whuthering Heights er spesielt gripende syns jeg, og jeg tenkte at jeg derfor kunne vurdere dem opp mot hverandre. Se på forskjellene og likhetene, og prøve å forstå hvilken rolle de spiller i verdenslitteraturen. Hva folk egentlig tenker om dem, og, liksom, hvilken figur de fremstår som i litteraturen. Er alle Jane Austens romaner klissete og søte om fattige jenter som gifter seg med vakre, rike menn? Og hva er egentlig Whuthering Heights? En kjærlighetsroman? En hatsroman? Den eneste romanen Emily skrev, men også det største verket fra noen av Brontë-familiens forfattere. Det er mye å undres over når det gjelder disse bøkene. Hvilken er den "beste" kjærlighetsromanen? Hva er det som gjør dem så forskjellig? Ja, spørsmålene mine bare flommer over. Og det er kanskje bra det, når jeg faktisk skal skrive en skoleoppgave om det? Men jeg måp jo få organisert spørsmålene og finne de som er viktige og de som er uviktige. Eller... de som er interessante og de som er uinteressante.

Uansett: Livet mitt er fylt av viktige og viktige ting. Viktige ting som skolearbeid og husarbeid, og fremtidsplanlegging (skal jeg studere psykologi eller musikkvitenskap?), og viktige ting som å synge, lage musikk, male, tegne og lese romaner om igjen om om igjen. Jeg føler meg full av kreativ glede, men så er klokka mi ikke så veldig full av de magiske, ekstra minuttene jeg trenger til å bruke den. Så da begynner jeg bare å tenke på ullsokkene mine, og de matteoppgavene jeg må se og få gjort, mens jeg lager middag og ser litt på tv. Hm... dagene går litt for fort. Ha en god en i dag, så får vi håpe den varer lenge siden det er en lørdag! Klem

Flink jente liksom

Det er noe rart ved livet(ja noe, faktisk :P). Jeg kan føle meg trist og håpløst fortapt, men så kan jeg føle meg bedre etter hvert. Jeg har endelig begynt å rydde rommet mitt nå. Det er en stund siden sist, og det så veldig veldig rotete ut :P Men nå blir det bedre. Og jeg begynner vel å rydde hjernen min litt også, tror jeg. Det er nok smart. I dag har jeg hatt fri, slik jeg har på tirsdager. Jeg har jobbet litt med særemnet i engelsk, og jeg har gått igjennom fysikknotatene mine fra onsdag som var. Flink jente, ikke sant? Hehe. Å! Også har jeg meldt meg opp til eksamen. Det kostet 3008 kr. Wow... Men jeg tror nok det skal gå bra. Jeg mener: selvfølgelig er jeg nervøs og en smule redd, men det er noe jeg definitivt kommer til å overleve. Også blir det fint å utfordre meg selv litt. Faktisk så klarte fysikklæreren vår å få fysikkeksamen til å høres litt koselig ut! Bare jeg kommer opp i Newtons lover(norsk uttale, ikke engelsk! :P) og Interferens, så skal det nok gå supert^^ Engelsk er ok, fikk 6 på min forrige engelsk muntlig-fremføring(som riktig nok fant sted i 2 klasse da :P), så det kan gå bra. Skriftlig også. Matte skal jeg nok klare fint. Jeg har begynt å få mer tro på meg selv, og her jeg sitter nå og skriver, så ser jeg at jeg ikke har så store problemer som jeg kanskje forestiller meg at jeg har. Det er ikke så ille som jeg skal ha det til altså. Ting går ganske bra.

Og siden dette er meg, så kan jeg ikke avslutte uten å si en eneste ting om kjærlighet :P Jeg tror jeg har begynt å få litt orden på følelsene mine, endelig. Det er ok å være singel, men det er også ok (om enn litt ensomt til tider) å være forelska. Ja, faktisk. Jeg begynner å kjenne den glade følelsen igjen, sånn som det var i starten, liksom. Hehe, haha. Jaja. Det får bare være.

I morgen skal jeg dra til dyrlegen. Med Tasha (nei, ikke meg selv altså). Hun skal opereres. Det er litt skummelt, for hun skal under full narkose, og operere bort noe som mest sansynlig er kreft. Og de skal ha henne til opservasjon. Uæh! Det må gå bra. Hun er en så nydelig hund, og jeg er så trolig glad i henne! Det hatte vært grusomt å miste henne nå.

Kos

Glødende følelse

Det har vært en god helg, med masse lovsang og kule folk på Bønn og Lovsangsweekend. Veldig gøy og koselig, må jeg si! Nå er jeg trøtt, og skal prøve å rete opp igjen det at jeg bare sov 5 og 1/2 time i natt... (sov ca 1 time på toget da, men...) huff! Hvorfor sov jeg ike mer på toget? Toget vårt var en halv time forsinket grunnet snøras, så det var overfylt, og oss fra Oslo og Drammen måtte gå igjennom hele toget på jakt etter tilfeldig ledige plasser! Jeg fant men en plass, men setet var umulig å justere, så jeg fikk ikke sovet noe serlig :P Flyttet meg etterhvert til Maria og Anne Kat og de andre, da det ble ledig hos dem! Der var det gode seter^^ Men så hørte vi noen alarmlyder, og så stoppet toget. Og så begynte det å rygge! Etter en stund fikk vi vite at vi hadde kjørt på en elg! Og at de hadde måttet rygge toget for å se hvordan det hadde gått med elgen. Hjelpes meg. Stakars elgen... Fikk ikke sovet så mye da, nei. Men nå skal jeg sove. Digg! Og jeg er mett etter å ha spist mariekjeks :D God natt alle sammen! Sitter igjen med den glødende følelsen som bare fantastisk lovsang kan vekke i meg.

Kos

Uten flytevest

Nå skal jeg kaste meg utti alt sammen. Hei på deg for resten! I dag har jeg hengt rundt hjemme og gjort littegranne mattelekser. jeg har lest i en engelsk bok, og nei, ikke den jeg har i lekse å lese, men den andre jeg allerede har lest en gang før, men som er veldig morsom. Ja, den ja. Jeg har gått tur med Tasha. Og i dag oppdaget jeg noe veldig kult, syns jeg da. De som kjenner meg, vet mest sansynlig vis at jeg har masse tegninger på skrivebordet mitt. Og jeg så litt på dem i dag, tegnet frem noen av de som holdt på å forsvinne og litt sånn, også merket jeg at det er egentlig ganske mange tegninger. Og noen av dem er egentlig ganske gamle. Og når jeg tegnet på fargen igjen på noen som hadde mistet litt farge, så ble alle tegningene plutselig mye mer fancy! Du ser her en del eksempler på tegningene. En rose, en engel, initialene mine, små kruseduller, masse øyne, Vince Lasal, fakltisk! Tegna nok han i tiende klasse tror jeg. My Chemical Romance, <3 music <3, yo, ett par regnestykker, Adrien Brody, en vampyrjente ved navn Shira. Yey. Og en masse sangtitler er skrevet på skuffene. Og det er mye mer. Det ingen vet, er at det ett eller annet sted på skrivebordet er gjemt ca hele teksten til "Bad Day" av Daniel Powter, skrevet av en 15 år gammel meg som ikke hadde funnet ut alle ordene i teksten :P Men jeg sier ikke hvor det står! :O Du får heller komme inn på rommet mitt og lete selv. Men ikke akkurat nå da, for det er ekstremt rotete her nå.

Jeg tror det jeg prøver å si er at jeg en gang hadde masse energi, og masse interesse i å være veldig sprudlende. Nå i det siste har jeg bare følt meg sliten. Men så la jeg ordentlig merke til alle tegningene, og hvordan de representerte den ivrige energien. Og jeg tenkte at; den har jeg vel enda! Den skal jeg ikke gi slipp på. Og jeg skal kaste meg utti kreativiteten (og all ekstremt nødvendig skolearbeid) uten flytevest og fallskjerm, og bare fly i vei! Slutte å være sliten. For da blir jeg jo bare enda mer glad.

Kos