Den nest siste kvelden i 2010 [Soundtrack: Summertime - My Chemical Romance]

Nå er det den nest siste kvelden i år 2010. Jeg tenkte at det var et akkurat passe spesielt tidspunkt for å skrive et blogginnlegg. Det er spesielt å tenke på at det er akkurat ett år siden jeg gløttet inn i 2010, og så et helt nytt, rart, skummelt og langt år vente, lure, funkle der i min umiddelbare fremtid. Det er noe spesielt og overveldende over det. Det er gøy å tenke på at vi på en måte begynner på nytt igjen. Vi gjør jo det, i den forstand at vi begynner forfra med datoene og månedene og uketallene. Men på den måten kan man jo også si at man begynner på nytt igjen hver dag, fordi man starter klokken på nytt igjen hver dag. Og så kan man jo si at, selv om man kan tenke den 30 desember at det er akkurat ett år siden jeg satt her sist, at det har gått ett helt år siden jeg var her på året sist, så kan jeg jo tenke slik om hver eneste dag som går. Uansett hvilken dag jeg befinner meg i, så kan jeg tenke på den samme dagen for nøyaktig ett år siden, eller to, eller fem, eller ti. Ja, tenk, jeg er så gammel nå at jeg kan huske hva som hendte med meg for ti år siden... Vel, jeg vet ikke om jeg faktisk kan huske det, men teoretisk sett skulle jeg kunne gjøre det. Uansett... Dette er den nest siste dagen i 2010. Det er spesielt, uansett hvor ordinært det egentlig er. Jeg har overlevd 2010, med alle forandringene det året har bragt med seg. Et halvt år på folkehøgskole, det å si farvel til mange nye venner, det å flytte tilbake hjem igjen, det at hunden måtte amputere litt av halen, det å jobbe i barnehage, det å tjene penger, det at Danger Days endelig kom, det å rusle tilbake til skolebenken, en skolebenk uten masse småprøver, lekser og utallige fag å fokusere på, vel og merke,. Det har skjedd mye mer også, men her jeg sitter akkurat nå, i dette sekund, er det disse tingene som lyser opp mot meg. På denne nest siste kvelden i dette året, er det med en nostalgisk og litt trist klump i magen at jeg tenker tilbake. Og jeg tenker også på den triste tingen som fortsatt er der. Men det jeg kan være ekstremt glad for, og som gir hele konseptet med å sitte her på den nest siste dagen i 2010 mening, er at jeg har en glødende skatt i hjertet. En fantastisk familie. Ekstremt gode venner. Jeg er priveligert, og utrolig heldig. Det burde klare å fylle hullet. Selvfølgelig fyller det hullet. Jeg er taknemlig for å være i live, og for å ha disse menneskene som jeg har skrevet om i bloggen min i løpet av året, og de jeg ikke har skrevet om, i livet mitt. Jeg vil takke alle for dette året som har gått, eksepsjonelt og ordinært på alle måter. Godt nytt år ønsker jeg til alle, ja selvfølgelig. Jeg ønsker alle mennesker i hele verden et godt år, 2011. Må 2011 bli et spesielt, morsomt, levende, pulserende, glødende, gledende, lykkelig år. Vi får bare håpe, smile og gjøre vårt beste. Vokse sammen, le sammen, bygge sammen og være sammen. Da kan det vel ikke gå galt?
Kos