mandag 16. august 2010

Underbevisstheten min og meg var på byen i dag

I dag tok jeg meg en bytur. Hadde regnet med at det skulle bli en våt bytur, som i regntung. Det ble det altså ikke noe av, sola skrudde seg på. Så deilig! Jeg fant veien til Bjørknes privatskole, kjøpte noen få (og tunge!) bøker, og deretter gikk jeg ned til Karl Johan fra majorstua, og der satte jeg meg på en benk under kastanjetrærne, med spikersuppa i ryggen, og nøt en smoothie fra Deli de luca (som var overraskende mye bedre enn jeg hadde forventet). Utrolig koselig.

Men hva var det egentlig jeg skulle snakke om...? Jo, det var det jo. Spol litt tilbake. Jeg fant veien til Bjørkne-... nei, ikke så langt! Jeg gikk ned til karl Johan fra majorstua (ja det var bedre), og på veien passerte jeg jo selvfølgelig Kaffebrenneriet som ligger rett overfor Litteraturhuset. På en stol utenfor, rørende i noe som så ut som en kopp kakao uten krem, satt det en japansk mann med en trillekoffert ved siden av seg. Jeg smilte, og gikk videre. Da jeg kom til et veikryss litt lengre nede, kastet jeg et blikk på Litteraturhuset, og en tanke poppet opp i hodet på meg fra et sted i underbevisstheten: Å, var det ikke i dag og i morgen at Haruki Murakami skulle komme til Litteraturhuset for å holde foredrag? Fullstappede foredrag? Jo, så gøy at jeg er her i nærheten av Litteraturhuset når han k-...! Wow, var det nettopp Haruki Murakami jeg passerte, sittende på Kaffebrenneriet? :O Kult! Også jeg som ikke sa hei! *sukk* Hehe, jaja. Han så fredfull ut der han satt. Underbevisstheten min har virkelig jobbet for meg i dag. Legger merke til den ene, spesielle japanske turisten, og så tidligere fikk den meg til å fra majorstua i stedet for å ta t-banen, slik jeg trodde jeg ville, og så fant jeg plutselig ut at pappa jo hadde bedt meg om å gå innom en knappebutikk, og når jeg tenkte meg om der jeg gikk, så var jeg jo på vei til akkurat den butikken, uten at jeg hadde tenkt over det selv. Yey. Stilig!

Det er litt morsomt (og kanskje en smule stress) å merke at timeplanen min hoper seg opp igjen, slik den pleide å gjøre før. Hverdagen kommer tilbake. Og nå starter hele resten av livet mitt. Klar, ferdig, gå.

1 kommentar:

Linn sa...

Om du trykker på mellomrommet etter første nedskrevne "Murakami", er det en link til info om hvem han er ;)