Ikek bare en vanelig blogg

Trær

2012-02-04T06:16:00.000-08:00

Hei. I dag tenkte jeg det var på tide å komme med en avsløring/tilståelse. Det er en ting, som jeg tror ikke så mange vet om meg, og som jeg gjerne vil dele med dere. Rett og slett fordi jeg håper på å kunne inspirere andre! Det er nemlig slik at jeg har utviklet en sterk interesse for trær! Det er kanskje litt rart, og kanskje du aldri før har tenkt over det, men jeg syns trær kan være vakre. Når de strekker ut greinene sine som en vifte utover i lufta, eller når greinene bøyer seg ned i grasiøse draperier fra greinene, eller når de snor og snirkler seg elegant rundt og kring. Noen trær skyter greinene sine ut, andre lar dem bøye seg som de vil. Noen trær spiser gjærder. Noen trær vokser inn i hverandre. Noen trær deler seg i to. Selvfølgelig er det jo ikke sånn at jeg liker alle trær i hele verden. Men noen ganger, når jeg går nedover en gate eller bortover en sti, ser jeg plutselig et tre som fanger oppmerksomheten, og som fascinerer meg litt. det er ganske gøy. Det er neste som å gå på en ubevisst skattejakt!

Her kommer noen bilder av trær jeg har sett og likt :) (dette er for øvrig mitt innlegg nummer 100. Woho!^^)

Dette er bilde av et tre på Blindern. Det er veldig stilig, og et godt eksempel på trær med greiner som snor seg!

Dette er et gammelt epletre som står ute på tunet på gården i Sverige. Stammen er veldig kul, og det er rett og slett et koselig tre, synes jeg!

Dette lille treet er kult, rett og slett fordi det går an å klatre i det, i alle fall til en viss grad...

Jeg bare elsker det når trærne og sola gjør sånn!

Jeg avslutter med dette nydelige bildet! Ordet som poppet opp i hodet mitt da jeg så de trærne ute i nordmarka var "kjærlighet".

Skal rasisme bare glemmes?

2012-01-16T07:12:00.000-08:00

http://www.kjendis.no/2012/01/16/kjendis/spellemannprisen/musikk/plumbo/madcon/19814184/
Dette leste jeg i dag. Jeg må si jeg på en måte er skuffet over NRK. Selvfølgelig kan man si at det Blokkhus sa der oppe på scenen bare var et harmløst lite ordspill. Ingenting alvorlig. Men når man ser på en person, og det som impulsivt og ved ren refleks popper opp i hodet på deg, det som du legger mest vekt på og som styrer hele din oppfattning av personen er deres hudfarge, og når du da degraderer denne personens eksistens til å kun bestå av hudfargen, og atpåtil slenger inn litt slavereferanser, så er det ganske sjokkerende, syns jeg. Det virker jo på meg som om dette er tilfelle, ettersom han bare plutselig brast ut med det han sa, uten å i det hele tatt bry seg om å filtrere seg, som om det han sa bare var hundre prosent naturlig for ham.
"Når de går på scenen i Larvik om to uker så tror jeg det meste er glemt, sier Halvorsen." Så, vil det si at rasisme er noe som bare skal skje og glemmes? Denne hendelsen var liten og kanskje også uskyldig, men når vi fremmer og godtar slike holdninger, er det ikke rart at mye skade kan skje! Hvor mange var det for eksempel som bare satt og hørte på det 22-juli-terroristen snakket om alle de årene før angrepet, uten å utfordre meningene hans, som bare tenkte at "om vi bare lar det passere, så blir det glemt og ingen skade skjedd"? Jeg syns det blir feil å alltid tenke sånn. Men jeg skal respektere Plumbos rett til å stå på en scene og fremføre sangen sin. Min musikksmak er irrelevant i denne sammenheng, og det betyr også at jeg ikke kan uttale meg om hvordan det vil føles å stemme på dem i MGP som en fan, og derfor lar jeg den delen ligge. Det er, omstendighetene tatt i betraktning, viktig å poengtere at Blokkhus har lagt seg flat og beklaget det han sa på det sterkeste. Hva mer kan vi egentlig be om? At det ikke hadde skjedd, noe som unektelig er umulig å innfri. Jeg merker at jeg strides mellom å føle avsky for det han sa, og all den latteren det fulgte med både fra salen og bandet selv, og det å føle lettelse over unskyldningene han kom med i etterkant. Hva skal jeg lande på? Det eneste jeg med sikkerhet kan si er at jeg skulle ønske han hadde tenkt seg om to ganger før han hadde sagt det.

Kyllingwrap, og jeg må huske å pakke boblejakke!

2011-10-18T14:36:00.000-07:00

Nå er det bare sosialisering som står i hodet på meg. Hehe, jeg skal skrive oppgave i ped om sosialisering. Jeg skal lede ledermøtet på supertorsdag. Jeg skal ha lovsangsteam-øving og rizky biznezz på torsdag. Jeg skal på hyttetur med supertorsdag i helgen. Kort sagt: sosialisering! (merk: dette er skrevet før jeg har satt meg ordentlig inn i pensum)
Merker at jeg er litt stiv i nakken! Men ikke noe som ikke litt massasje kan reparere. Fatima sier jeg er flink til å planlegge sånne ting som jeg egentlig ikke trenger å planlegge. Som at jeg skal kjøpe wrap til lunsj på torsdag, for eksempel.. samtidig som at jeg IKKE har planlagt hvordan resten av bachelor-graden min skal se ut, eller neste semester, for den saks skyld. Jeg har heller ikke begynt å tenke på hva jeg skal pakke til hytteturen. Men det finner jeg ut... senere! Jeg leter etter lovsanger på spotify som en gal! Og kaster skrå blikk ned i "A Sociology of Education" og "Modernitetens Konsekvenser". Men jeg skal lese mer i morgen! Og øve på piano, og finne flere stemmer til sangene vi kan øve på i lovsangsteamet, og støvsuge, og gå på to forelesninger. Hm... jo da, jeg kan! Og jeg vil. Så jeg får det vel til. Rim ass.
Natta! Jeg vil tro at alle fornuftige mennesker, i alle fall alle som er såpass fornuftig som jeg har lyst til å være, har lagt seg nå! Så snart skal jeg gjøre det samme. Men jeg skal ei fortvile. En ny dag ligger forran meg, en ny dag med mulighet for mer lesing... og kaffe, takk og lov :)

Kontrastfylt og foranderlig

2011-09-18T06:40:00.000-07:00

Dagen i dag er ikke så veldig bra, egentlig. Våkna opp med en nakke full av stølhet og stivhet og vondt, så da tok jeg et bad og fikk massasje av Anja. Det var jo kjempekoselig. Kjempedeilig! Men været er grått og trist og regnete og blåsete. Og jeg må jobbe masse med å rette oppgaven min om læring, og jeg startet veldig seint på dagen også, så føler meg veldig slapp og treig, egentlig. Ikke bra, ikke bra. Men det skal nok ordne seg. All smerte går over, selv om det er vondt og slitsomt og energitappende mens det står på. Jeg holder nok ut, det er bare så kjipt når det skjer. Det er snart ett år siden den dagen jeg fikk nakkelåsning, og jeg har vært småplaget med nakken helt siden da. Det har aldri blitt helt bra liksom. I perioder har det vært ganske bra, men det har alltid ligget noe der som har gjort vondt. Får bare håpe det ikke blir så ille igjen som det ble i høstferien i fjor. Været og sånn gjør meg litt trist, men sånn er det bare. Det viktigste er vel å fokusere på de gode tingene i livet, så forsvinner det triste etter hvert, og problemene som nesten sluker meg, blir plutselig ganske små og overkommelige. Sånn er livet. Kontrastfylt og foranderlig. Relativt lett og relativt vanskelig.

Hallo? Dette er slitsomt

2011-09-14T01:59:00.000-07:00

Jeg er rar. Akkurat nå går jeg rundt og overvåker mobilen min. Slem mobil, slem slem mobil som er så stille og ikke gir et pip fra seg! :( Det er for resten lånetelefon igjen. Min egentlige mobil er til reparasjon, og jeg har fått låne en gammel mobil av samme type som forrige gang, bare at denne har en stor sprekk i skjermdekselet. Digg. Vel, det gjør ikke så mye, den funker uansett. Fikk en melding i morges, og ble så glad, men så sank hummøret da jeg så at det bare var Lefdal som informerte om at mobilen min var sendt av gårde til reparasjon. Så flott! Jeg leverte den fra meg på mandag. Da får jeg håpe den kommer seg raskt hjem, for den andre er slitsom å skrive lange meldinger med, og jeg er jo glad i å skrive lange meldinger, så da blir det jeg er glad i slitsomt for meg. Sånn vil jeg ikke ha det. Men det er sånn ting altså er. Slitsomme.

Nå skal jeg slutte å være så pesimistisk. Det er jo soool ute! Det er bra. Skal sette meg ut på verandaen og lese om barns utvikling. Og så skal jeg ta en joggetur, selv om jeg er sånn halvveis littebittegrannepåveitilåbli forkjøla. Men kanskje fysisk aktivitet hjelper meg til å unngå å bli ordentlig forkjøla? Let's hope so!

Jeg klarer meg uten smileys akkurat nå. Ha en god dag alle sammen!

Sanger som kan trøste

2011-09-12T06:52:00.000-07:00

Når jeg føler noe, hører jeg på musikk. Når jeg er glad, når jeg er trist, når jeg er sint, når jeg er redd. Når jeg føler noe jeg merker at jeg kanskje ikke takler så godt, hører jeg hvert fall på musikk. Her setter jeg opp en liste over sanger som rører noe i hjertet mitt, og som kan hjelpe noen ganger. De har i hvert fall hjulpet meg. Hvis du vil kan du høre på dem, og kanskje de kan hjelpe deg også? Musikk er på en måte følelsenes språk og sjelens åndedrett, syns jeg. Ønsker alle en dag fylt med kjærlighet, håp og mot til å takle alt som er vanskelig.<3

Cemetery Drive - My Chemical Romance

Summertime - My Chemical Romance

Kissing You - Desiree

Every You Every Me - Placebo

Na na na (na na na na na na na na na) - My Chemical Romance

Clair de Lune - Debussy

Lost in You - Three Days Grace

The World Is Ugly - My Chemical Romance

Hjerteknuser - Kaizers Orchestra

Attack - 30 Seconds to Mars

I'm not Okay (I promise) - My Chemical Romance

Last to Know - Three Days Grace

Memories - Panic! at the disco

Flightless bird, American mouth - Iron & Wine

Naive - The Kooks

Hysteria - Muse

Helena - My Chemical Romance

Falling Awa With You - Muse

A White Demon Love Song - The Killers

Drag - Placebo

Bright Lights - Placebo

Exogenesis: Symphony Part 3 (Redemption) - Muse

Supermassive Black Hole - Muse

Never Think - Robert Pattinson

Over and over - Three Days Grace

My Love - Lene Marlin

You Won't Relent - Jesus Culture

Klamrer - Rudi Myntevik

My Love - Sia

Save Yourself, I'll Hold Them Back - My Chemilac Romance

Jesus, det eneste

Det er også mange andre, men jeg kan gjøre denne lista ferdig en annen gang! :)

Enda mer hverdagsliiiv!

2011-09-06T23:06:00.000-07:00

Nå for tiden er alt utrolig vanskelig. Eller... ikke alt da! Oppgaveskriving på skolen går greit, må bare sette meg ned så får jeg det til. Jeg er litt stolt av at jeg har begynt å jogge hver dag nå! :) Får holde på så mye jeg kan før kulda setter inn. Etter det må jeg kjøpe varmt joggetøy, usj!

I hele går gikk jeg rundt med sommerfugler i magen, og jeg aner ikke hvorfor! Det er meget besynderlig. Jeg har en misstanke, men det er ikke lett å sette fingeren på hva som er grunnen. Noe bra å melde fra gårsdagen: jeg fikk mobilen min tilbake fra reparasjon! :D Så da får vi vente og se om det hjalp noe i det hele tatt :P Men den virker i form hittil i hvert fall. Den var glad for å se meg og sa at den hadde savna meg^^ I dag skal jeg på forelesning om hvordan skrive en akademisk tekst, noe jeg ser frem til! Kanskje jeg kan få litt orden på den lurvete teksten min og gjøre den akademisk og akseptabel :) Resten av dagen skal jeg stenge meg inne og skrive! Fristen er på søndag, og jeg skal være servitør i brylluppet til Turid og Frank Johnny på lørdag, så jeg burde være ferdig fredag kveld, føler jeg. Vi får se og håpe på det beste! Jeg har for resten aldri vært servitør før, så føler at jeg går litt på vannet nå.

Da gjenstår det bare å ønske alle dere fantastiske mennesker en god dag! Klemklemklemklemklemkelmklem :1

Vær så god og røyk og drikk, tenåringer!

2011-09-05T10:26:00.000-07:00

Jeg er sjokkert over hva FrP deler ut til ungdommen på videregående skole! Anja kom hjem fra skolen i dag og hadde fått en lighter fra FrP. En lighter MED ØLFLASKEÅPNER! (jajaja, og brusflaskeåpner, men allikevel! Brusflasker i dag har generelt skrukork.) Jeg klarer ikke forstå hva de tenkte på, hvilke verdier de hadde lyst til å oppfordre ungdommen til å dyrke, hvilke tanker de ville inspirere til ved å gi dem dette. En penn kan jeg forstå. En frisbee kan jeg forstå. En sjongleringsball kan jeg forstå. En nøkkelring kan jeg forstå. Men dette? Jeg syns egentlig det bare virker som om de prøver å bli "kompiser" med ungdommen, koste hva det koste vil. Det skuffer meg at ungdom i Norge skal bli utsatt for sånne ting i en valgkamp.

Jeg kjenner det i hjertet

2011-07-22T13:40:00.000-07:00

Det er så rart å sitte her og få høre om de grusomme hendelsene i dag. De scenarioene som har skjedd hører liksom hjemme i trillerfilmer. Folk som skyter mennesker på en liten øy høres helt hinsides min fatteevne. Jeg kjenner hvordan det svir i hjertet når jeg tenker på alle som bare har blitt skutt ned, og alle som har blitt drept av bombene. Men hvorfor blir jeg så hardt berørt? Det skjedde i mitt hjem. Mitt hjem Oslo. Mitt hjem Norge. Bomben sprang, glassbitene føyk, røyken samlet seg rundt de brosteinene jeg har gått på så ofte i mitt liv. Det er så uvirkelig å se disse gatene med ødelagte hus og ambulanser og mennesker som er skadet. Jeg føler at jeg skulle ønske jeg kunne ha stoppet det. At jeg kunne ha dyttet alle unna bombene og fløyet alle bort fra øya. Men det er ikke mulig å bare ønske at det var ugjort. Det som har skjedd er jo et ekstremt produkt av ondskap, og kjærlighet er det eneste som kan bekjempe det. Vi må bare være glade i hverandre og bry oss og vise hverandre omsorg. Det er i hvert fall den eneste løsningen jeg kan se nå. Jeg bare følte for å skrive ned noen tanker nå. Det hjelper å sette litt ord på ting, uansett om det man sier nå, så tidlig etter det som har hendt, er supersmart eller bare en masse babling. Jeg tenker på alle som er i sorg nå, og sørger sammen med hele landet. Det som har skjedd har ikke bare såret de nærmeste pårørendes hjerter, for "de pårørende" er i denne situasjonen hele Norge. Jeg skulle gjerne klemt hele Norge akkurat nå. Denne klemmen går til alle som leser dette og alle som ikke leser det. Klem!

Husker og hjertekrans med plaster på

2011-05-21T06:17:00.000-07:00

Det er sånt man gjør når man har litt fritid, understimulert kreativitet og mange appelsiner!

Nå koser jeg meg med musikk, og stresser litt med fysikk. Men bare litt. Jeg drømmer meg litt bort jeg, og der et jo fint. Naboen har en hjertekrans på døra. Den er søt. Dette var ganske banalt, egentlig. Men jeg føler meg både kreativ og utslitt samtidig. Det er en stund siden jeg har fått sunget nå, syns jeg. Blir ikke så mye synging når jeg må sitte forran bøkene og lese og notere og huske og regne, liksom. Åh, bare det hadde vært huskestativ jeg skulle huske på, og ikke formler og begreper! Men det skal nok gå bra uansett. Bare 10 dager igjenn nå. Hører som sagt på musikk. Mye nytt, og noe gammelt. Det er deilig å kjenne musikken strømme igjennom meg og fylle meg med glede og inspirasjon. Ønsker alle en god kveld! Det blir hjemmelaget pizza på meg^^

Sommefuglflyplass på deltid

2011-05-10T01:53:00.000-07:00

Jeg er glad. Det er kjempevarmt ute! Og jeg har faktisk funnet ut at jeg syns jogging er kjempegøy. Deilig, faktisk. Ikke missforstå meg: Jeg syns ikke det er så sinnsykt behagelig å slite meg ut med å jogge opp og ned og bortover, men det er på en annen måte deilig. Litt rart, men fint. Håper jeg kan forbedre kondisen min :P det skulle nok ikke være så vanskelig egentlig, da... Nå er det under en uke til engelsk muntlig eksamen, og jeg tror det går bra. Det gjør jo selvfølgelig det. Men det er jo litt spennende da. Jo mer jeg forteller meg selv at det skal gå bra, jo mer går det bra^^

Ellers er det ikke så mye som skjer. Det lukter blomster ute, noe som er utrolig deilig! Søtt og grønt og hvitt og gult. Helt nydelig. Og om kvelden er det sval luft og det lukter sommerkveld! Så nydelig. Sommerfuglene svirrer rundt ute, og på søndag var det en som faktisk satte seg på hodet til Anja! Den fløy videre og satte seg nesten på beinet mitt. Penger er det lite av for tiden, men det skal nok gå bra. Trenger ikke så mye heller akkurat nå. Klarer meg fint, så lenge jeg får kjøpt meg månedskort! c:

Lurer littegranne på hvordan melodi grand pwix-sangen vår gjør det i kveld, men jeg sal nok klare å holde meg til konkurransen starter. MGP er jo alltid litt gøy og spennende. Håper vi i hvert fall kommer videre til lørdagskvelden da! ^^ Men sangen er jo fin, så jeg har håpet oppe!

Ha en SUPERDUPER DAG, du SUPERDUPRE PERSON! Klem

pS: Må bare legge til at jeg bladde litt igjennom påskeleiralbumet fra i år for å finne det bildet, og merket plutselig at jeg satt og gliste av bildene, og noen steder "naaaw"-et jeg og lo, og det var såå kosleig å se bilder fra noen av alle de fantastiske øyeblikkene! Ah, savner dere folk! ^^ Hjertet gløder litt akkurat nå.

Grenseløst og lidenskapelig

2011-05-01T07:06:00.001-07:00

Nå for tiden gjemmer jeg meg hjemme og leser og leser på fysikk og engelsk og litt matte. Jeg har bare én sjanse i fysikk, én sjanse i matte, én i engelsk skriftlig og én i engelsk muntlig. Jeg har bare denne måneden. Mai. Den travleste Mai jeg noen gang har hatt tror jeg. Men jeg skal klare det. Jeg skal tilegne meg kunnskapen. Jeg har Toy Story 3-tekopp, så da kan jeg klare alt. Heldigvis har jeg så gode venner som ikke blir sinte på meg om jeg blir litt fjern nå de nærmeste dagene.

Det er nå det gjelder. Det er nå jeg skal bli erfaren med eksamner, slik at de ikke forekommer meg like skremmende og uklare når jeg kommer til univers(itet)et. Jeg har for resten nettopp kjøpt ny dagbok, så den skal jeg fylle med alle de smarte, rare, kule, teite, søte, snille, glade, triste, sinte og spesielle og uspesielle følelsene og tankene mine. Og jeg skal prøve så godt jeg kan å holde meg unna tv-aparatet. Det fungerer til en hviss grad (dvd-er er ikke medregnet). Hal i og dra, så skal nok denne perioden av livet mitt gå bra. Hvert eneste sekund jeg lever er livet mitt, så selv om jeg lengter grenseløst lidenskapelig frem til den tiden hvor jeg vet hva jeg vil bli, og helst også har blitt det, må jeg tenke på at det som skjer i mellomtiden er minst like viktig. Dette blir bra, dette livet. Selv om de rosa solbrillene mine er ødelagt for sånn ca alltid, så skal jeg nok klare meg. Jeg ønsker deg en fantastisk og mindre stresset, men allikevel minst like grenseløst lidenskapelig, mai som jeg skal ha! Klem

Pauseknapp i panna

2011-03-01T11:09:00.000-08:00

Å heisann! Hjelpe meg, er det Mars allerede? Hva skjedde med februar? Var det ikke litt koselig og trøstende at vi bare var i måned nummer to av 2011? At vi liksom ikke gikk så altfor fort fram her i verden. Men nå er det Mars. Nå har vi brukt opp et kvart år allerede! Hm... rart. Jeg går rundt og føler mer at jeg er på Mars, enn i Mars, for å si det sånn. Men det er jo fint at våren kommer. Våren er jo så koselig. Det er bare så trist at så mange stressende ting kommer sammen med våren! Oppgaveinnleveringer, tentamner, EKSAMNER... Ja, alt det der, sånn for å kompansere for at været blir varmere, fuglene synger mer for oss og blomstene kommer til syne. Nei, det gikk litt for fort det her... Hvordan skal jeg få tid til å gjøre alt jeg liksom skulle gjøre? Alt virket jo så lenge til. Hm... Tror nok jeg egentlig forestiller meg det verre enn det er. Jeg får bare brette opp armene og klarne tankene. Det er merkelig hvor vanskelig det kan være å konsentrere seg om en matteoppgave man ikke forstår når det surrer en masse musikk inni hodet mitt samtidig. Ikke fra mp3-spilleren, men fra tankene mine! Hvordan får jeg stoppet det? Jeg har ikke akkurat noen pauseknapp i panna! Vel vel... Gå skal det nok på et vis. Det gjør det jo alltid.
Klem

Tur med meg selv

2011-02-20T05:15:00.000-08:00

Geometri er litt infløkt, egentlig, selv om det bare handler om sirkler, trapeser og andre peser, vinkler og linjer. Men nå er det strålende sol ute, så jeg skal gå meg en tur med iPoden. Ikke hunden, for hun er i Sverige nå. Så det blir bare musikken, naturen og meg! Jeg føler at i dag trenger jeg å slappe av med meg selv litt. Har hatt en utrolig koselig helg med masse gode venner, men akkurat nå var det på tide å gjøre lekser, høre på musikk og bare kjenne hvordan roen kan trives inni meg. Ja, jeg er veldig rar, men det er i hvert fall fint at jeg vet det!
Ha en strålende koselig dag, hvor enn du er. Klem!

Ullsokker og magiske minutter

2011-01-29T02:18:00.000-08:00

Hei på deg! Har vært syk litt i det siste, siden søndag, faktisk. Altså, ikke siden i morgen, men siden søndagen som var, og frem til i dag. Og nå er jeg veldig stolt av meg selv, siden jeg har følt meg frisk nok til å både støvsuge huset, som jeg gjorte i går, og gjøre 10 matteoppgaver på under en halv time^^ Uten pauser! Jeg snufser litt og snyter meg, men ellers er jeg i form. Nå har jeg tenkt å reise meg fra pulten og gå inn i et annet rom i huset mitt enn akkurat rommet mitt, fordi gulvet er så kaldt her jeg sitter ved pulten at jeg må ha et ullteppe på gulvet, pluss ullsokker på føttene for å unngå å bli iskald på tærne. Men jeg merker en motvilje mot å forlate rommet. Dels fordi jeg har mitt nye el-piano her inne, som jeg har spilt på ca hver eneste dag siden jeg fikk det, og fordi jeg har begynt å få den følelsen av at jeg har lyst til å lese en av mine gamge, eller "gamle", bøker om igjen! En av de som står her i bokhylla mi. Den lengten eter nostalgi som bare sånn plutselig gjør seg gjeldende inni deg noen ganger, bruser til liv i meg nå for tiden.

Men jeg kan ikke begynne å tenke på alle mulige koselige og kreative ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg vet at jeg ikke er ferdig med lekser, selv om jeg har gjort så mye matte. Jeg skal se igjennom noen spørsmål til filmen Pasadise Now, som vi så på i engelsktimen på onsdag, og jeg må tenke igjennom særemnet jeg skal ha i engelsk. Tror jeg vet hva det skal være, men jeg er litt usikker på hva det egentlig skal dreie seg om. (Paradise Now var for resten en bra film, godt laget og med veldig gode skuespillere. Et viktig tema tatt opp på en interessang måte.) Jeg har lest boka Whuthering Heights, av Emily Brontë, og Emma av Jane Austen. Veldig fine bøker, Whuthering Heights er spesielt gripende syns jeg, og jeg tenkte at jeg derfor kunne vurdere dem opp mot hverandre. Se på forskjellene og likhetene, og prøve å forstå hvilken rolle de spiller i verdenslitteraturen. Hva folk egentlig tenker om dem, og, liksom, hvilken figur de fremstår som i litteraturen. Er alle Jane Austens romaner klissete og søte om fattige jenter som gifter seg med vakre, rike menn? Og hva er egentlig Whuthering Heights? En kjærlighetsroman? En hatsroman? Den eneste romanen Emily skrev, men også det største verket fra noen av Brontë-familiens forfattere. Det er mye å undres over når det gjelder disse bøkene. Hvilken er den "beste" kjærlighetsromanen? Hva er det som gjør dem så forskjellig? Ja, spørsmålene mine bare flommer over. Og det er kanskje bra det, når jeg faktisk skal skrive en skoleoppgave om det? Men jeg måp jo få organisert spørsmålene og finne de som er viktige og de som er uviktige. Eller... de som er interessante og de som er uinteressante.

Uansett: Livet mitt er fylt av viktige og viktige ting. Viktige ting som skolearbeid og husarbeid, og fremtidsplanlegging (skal jeg studere psykologi eller musikkvitenskap?), og viktige ting som å synge, lage musikk, male, tegne og lese romaner om igjen om om igjen. Jeg føler meg full av kreativ glede, men så er klokka mi ikke så veldig full av de magiske, ekstra minuttene jeg trenger til å bruke den. Så da begynner jeg bare å tenke på ullsokkene mine, og de matteoppgavene jeg må se og få gjort, mens jeg lager middag og ser litt på tv. Hm... dagene går litt for fort. Ha en god en i dag, så får vi håpe den varer lenge siden det er en lørdag! Klem

Flink jente liksom

2011-01-18T10:26:00.000-08:00

Det er noe rart ved livet(ja noe, faktisk :P). Jeg kan føle meg trist og håpløst fortapt, men så kan jeg føle meg bedre etter hvert. Jeg har endelig begynt å rydde rommet mitt nå. Det er en stund siden sist, og det så veldig veldig rotete ut :P Men nå blir det bedre. Og jeg begynner vel å rydde hjernen min litt også, tror jeg. Det er nok smart. I dag har jeg hatt fri, slik jeg har på tirsdager. Jeg har jobbet litt med særemnet i engelsk, og jeg har gått igjennom fysikknotatene mine fra onsdag som var. Flink jente, ikke sant? Hehe. Å! Også har jeg meldt meg opp til eksamen. Det kostet 3008 kr. Wow... Men jeg tror nok det skal gå bra. Jeg mener: selvfølgelig er jeg nervøs og en smule redd, men det er noe jeg definitivt kommer til å overleve. Også blir det fint å utfordre meg selv litt. Faktisk så klarte fysikklæreren vår å få fysikkeksamen til å høres litt koselig ut! Bare jeg kommer opp i Newtons lover(norsk uttale, ikke engelsk! :P) og Interferens, så skal det nok gå supert^^ Engelsk er ok, fikk 6 på min forrige engelsk muntlig-fremføring(som riktig nok fant sted i 2 klasse da :P), så det kan gå bra. Skriftlig også. Matte skal jeg nok klare fint. Jeg har begynt å få mer tro på meg selv, og her jeg sitter nå og skriver, så ser jeg at jeg ikke har så store problemer som jeg kanskje forestiller meg at jeg har. Det er ikke så ille som jeg skal ha det til altså. Ting går ganske bra.

Og siden dette er meg, så kan jeg ikke avslutte uten å si en eneste ting om kjærlighet :P Jeg tror jeg har begynt å få litt orden på følelsene mine, endelig. Det er ok å være singel, men det er også ok (om enn litt ensomt til tider) å være forelska. Ja, faktisk. Jeg begynner å kjenne den glade følelsen igjen, sånn som det var i starten, liksom. Hehe, haha. Jaja. Det får bare være.

I morgen skal jeg dra til dyrlegen. Med Tasha (nei, ikke meg selv altså). Hun skal opereres. Det er litt skummelt, for hun skal under full narkose, og operere bort noe som mest sansynlig er kreft. Og de skal ha henne til opservasjon. Uæh! Det må gå bra. Hun er en så nydelig hund, og jeg er så trolig glad i henne! Det hatte vært grusomt å miste henne nå.

Kos

Glødende følelse

2011-01-16T14:42:00.000-08:00

Det har vært en god helg, med masse lovsang og kule folk på Bønn og Lovsangsweekend. Veldig gøy og koselig, må jeg si! Nå er jeg trøtt, og skal prøve å rete opp igjen det at jeg bare sov 5 og 1/2 time i natt... (sov ca 1 time på toget da, men...) huff! Hvorfor sov jeg ike mer på toget? Toget vårt var en halv time forsinket grunnet snøras, så det var overfylt, og oss fra Oslo og Drammen måtte gå igjennom hele toget på jakt etter tilfeldig ledige plasser! Jeg fant men en plass, men setet var umulig å justere, så jeg fikk ikke sovet noe serlig :P Flyttet meg etterhvert til Maria og Anne Kat og de andre, da det ble ledig hos dem! Der var det gode seter^^ Men så hørte vi noen alarmlyder, og så stoppet toget. Og så begynte det å rygge! Etter en stund fikk vi vite at vi hadde kjørt på en elg! Og at de hadde måttet rygge toget for å se hvordan det hadde gått med elgen. Hjelpes meg. Stakars elgen... Fikk ikke sovet så mye da, nei. Men nå skal jeg sove. Digg! Og jeg er mett etter å ha spist mariekjeks :D God natt alle sammen! Sitter igjen med den glødende følelsen som bare fantastisk lovsang kan vekke i meg.

Kos

Uten flytevest

2011-01-11T09:38:00.000-08:00

Nå skal jeg kaste meg utti alt sammen. Hei på deg for resten! I dag har jeg hengt rundt hjemme og gjort littegranne mattelekser. jeg har lest i en engelsk bok, og nei, ikke den jeg har i lekse å lese, men den andre jeg allerede har lest en gang før, men som er veldig morsom. Ja, den ja. Jeg har gått tur med Tasha. Og i dag oppdaget jeg noe veldig kult, syns jeg da. De som kjenner meg, vet mest sansynlig vis at jeg har masse tegninger på skrivebordet mitt. Og jeg så litt på dem i dag, tegnet frem noen av de som holdt på å forsvinne og litt sånn, også merket jeg at det er egentlig ganske mange tegninger. Og noen av dem er egentlig ganske gamle. Og når jeg tegnet på fargen igjen på noen som hadde mistet litt farge, så ble alle tegningene plutselig mye mer fancy! Du ser her en del eksempler på tegningene. En rose, en engel, initialene mine, små kruseduller, masse øyne, Vince Lasal, fakltisk! Tegna nok han i tiende klasse tror jeg. My Chemical Romance, <3 music <3, yo, ett par regnestykker, Adrien Brody, en vampyrjente ved navn Shira. Yey. Og en masse sangtitler er skrevet på skuffene. Og det er mye mer. Det ingen vet, er at det ett eller annet sted på skrivebordet er gjemt ca hele teksten til "Bad Day" av Daniel Powter, skrevet av en 15 år gammel meg som ikke hadde funnet ut alle ordene i teksten :P Men jeg sier ikke hvor det står! :O Du får heller komme inn på rommet mitt og lete selv. Men ikke akkurat nå da, for det er ekstremt rotete her nå.

Jeg tror det jeg prøver å si er at jeg en gang hadde masse energi, og masse interesse i å være veldig sprudlende. Nå i det siste har jeg bare følt meg sliten. Men så la jeg ordentlig merke til alle tegningene, og hvordan de representerte den ivrige energien. Og jeg tenkte at; den har jeg vel enda! Den skal jeg ikke gi slipp på. Og jeg skal kaste meg utti kreativiteten (og all ekstremt nødvendig skolearbeid) uten flytevest og fallskjerm, og bare fly i vei! Slutte å være sliten. For da blir jeg jo bare enda mer glad.

Kos

Den nest siste kvelden i 2010 [Soundtrack: Summertime - My Chemical Romance]

2010-12-30T14:16:00.001-08:00

Nå er det den nest siste kvelden i år 2010. Jeg tenkte at det var et akkurat passe spesielt tidspunkt for å skrive et blogginnlegg. Det er spesielt å tenke på at det er akkurat ett år siden jeg gløttet inn i 2010, og så et helt nytt, rart, skummelt og langt år vente, lure, funkle der i min umiddelbare fremtid. Det er noe spesielt og overveldende over det. Det er gøy å tenke på at vi på en måte begynner på nytt igjen. Vi gjør jo det, i den forstand at vi begynner forfra med datoene og månedene og uketallene. Men på den måten kan man jo også si at man begynner på nytt igjen hver dag, fordi man starter klokken på nytt igjen hver dag. Og så kan man jo si at, selv om man kan tenke den 30 desember at det er akkurat ett år siden jeg satt her sist, at det har gått ett helt år siden jeg var her på året sist, så kan jeg jo tenke slik om hver eneste dag som går. Uansett hvilken dag jeg befinner meg i, så kan jeg tenke på den samme dagen for nøyaktig ett år siden, eller to, eller fem, eller ti. Ja, tenk, jeg er så gammel nå at jeg kan huske hva som hendte med meg for ti år siden... Vel, jeg vet ikke om jeg faktisk kan huske det, men teoretisk sett skulle jeg kunne gjøre det. Uansett... Dette er den nest siste dagen i 2010. Det er spesielt, uansett hvor ordinært det egentlig er. Jeg har overlevd 2010, med alle forandringene det året har bragt med seg. Et halvt år på folkehøgskole, det å si farvel til mange nye venner, det å flytte tilbake hjem igjen, det at hunden måtte amputere litt av halen, det å jobbe i barnehage, det å tjene penger, det at Danger Days endelig kom, det å rusle tilbake til skolebenken, en skolebenk uten masse småprøver, lekser og utallige fag å fokusere på, vel og merke,. Det har skjedd mye mer også, men her jeg sitter akkurat nå, i dette sekund, er det disse tingene som lyser opp mot meg. På denne nest siste kvelden i dette året, er det med en nostalgisk og litt trist klump i magen at jeg tenker tilbake. Og jeg tenker også på den triste tingen som fortsatt er der. Men det jeg kan være ekstremt glad for, og som gir hele konseptet med å sitte her på den nest siste dagen i 2010 mening, er at jeg har en glødende skatt i hjertet. En fantastisk familie. Ekstremt gode venner. Jeg er priveligert, og utrolig heldig. Det burde klare å fylle hullet. Selvfølgelig fyller det hullet. Jeg er taknemlig for å være i live, og for å ha disse menneskene som jeg har skrevet om i bloggen min i løpet av året, og de jeg ikke har skrevet om, i livet mitt. Jeg vil takke alle for dette året som har gått, eksepsjonelt og ordinært på alle måter. Godt nytt år ønsker jeg til alle, ja selvfølgelig. Jeg ønsker alle mennesker i hele verden et godt år, 2011. Må 2011 bli et spesielt, morsomt, levende, pulserende, glødende, gledende, lykkelig år. Vi får bare håpe, smile og gjøre vårt beste. Vokse sammen, le sammen, bygge sammen og være sammen. Da kan det vel ikke gå galt?
Kos

Wooow...

2010-12-21T06:34:00.000-08:00

Heisann! Nå har jeg vært borte lenge. Eller... Jeg har jo vært hjemme hele tiden. Og jeg har jo vært til stede i mitt eget hode, mer eller mindre, hele tiden. Men jeg har ikke fått skrevet noe på lenge.
Nå er det jul! Det er 21 desember, og for meg startet juletiden for mellom 10 og 20 dager siden^^ Nå begynner alle gavene å bil ferdig kjøpt inn, forkjølelsen slipper forhåpentlig vis taket, skolearbeidet er lagt på vent og pyntingen er i nølende gang. Vi har satt opp juletreet med lys, men ikke pynt enda. Vi tror vi skal få tid til å pynte det i dag... Vi får se. Denne julen håper jeg blir fin. Min første jul som 20-åring. Vel... Selvfølgelig er det jo nyttesløs å si "håper den blir fin", for det er jo opp til meg om jeg vil... vent litt. Stopp der! 20 år? Wooow... Jeg husker jeg skrev et langt innlegg om det å bli voksen da jeg fylte 18 (eller var det kanskje 19? Husker ikke). Hjelp, så stor jeg hadde blitt, liksom! Og nå da? Hva skal jeg skrive nå? HJELP, SÅ STOR JEG HAR BLITT! Nå er jeg ikke tenåring lenger. Jeg kan ikke unskylde det rotete rommet mitt med at det er et tenåringsrom. Jeg kan ikke unskylde sjokoladespisinga mi med at jeg er tenåring. Jeg kan ikke dagdrømme meg bort og unksylde meg med at jeg egentlig ikke er så veldig stor. For jeg er det. Jeg er ganske stor. Og voksen. Og det er nye forventninger til meg. Hvis folk spør meg "Hvor gammel er du?" og jeg sier "19", så skaper kanskje ikke det de samme forventningene og den samme ansvarsbevisthetsforutinntattheten overfor meg som hvis jeg sier "20". Det er noe helt annet. Men det er jo også helt naturlig. Jeg mener... Det er jo mye bedre å bli 20 enn å bli... ja, du vet... død. Så jeg er fornøyd med å være 20 år og 2 dager i dag. Det er fint. Da kan jeg oppleve nye ting. Hurra! Juletiden er litt skvist opp i bursdagen min. Det er ganske stressende. Men også koselig, for da har liksom alle pynta husene sine med stjerner og nisser og lys, bare for meg^^ Og snøen og det blå mørket pakker alt så nydelig sammen. Jeg synes verden er vakker når jeg har bursdag, så da kan det vel ikke være så farlig :)
Kos

Tenketid

2010-11-15T15:13:00.000-08:00

"Would you destroy something perfect in order to make it beautiful?"

For et spørsmål! Ah, sorry for at jeg gjør dette til en litt MCR-specials blogg :P Men akkurat nå er det MCr jeg tenker på, faktisk, så da blir det bare sånn. Men spørsmålet var ikke så værst, syns jeg.
Kos

My Chemical Romance

2010-11-08T13:16:00.000-08:00

Jeg har sett på meg selv som en My Chemical Romance-fan siden tiende klasse. Men jeg hadde faktisk ikke følt noe stort behov for å finne ut noe om bandmedlemmene, annet enn at Gerard Way er kjempekjekk. Men, for sånn ca en måned siden, eller kanskje litt lenger siden, jeg husker ikke, fant jeg ut at de kommer med et nytt album nå i november! De har ikke gitt ut noe nytt album siden jeg gikk i tiendeklasse, da The Black Parade kom ut, så det er en ganske stor ting for meg. Det første albumet de gir ut mens jeg er fan! :D Dette fikk meg faktisk til å bli litt mer engasjert i bandet igjen. Jeg hadde blitt engasjert hver gang jeg fikk kjøpt et av albumene deres, men nå begynte jeg virkelig å høre på musikken deres på nytt, sjekke ut hvem gutta i bandet virkelig er, og se på intervjuer med dem osv. Og i løpet av denne nostalgiske prosessen, ble jeg oppmerksom på en interessant ting. Det poppet plutselig opp et spesielt minne i hjernen min:

Jeg og Liv går ned en av trappene i skolebygget på Skøyenåsen skole. Jeg har mp3-spilleren min fremme, og hun spør om hun kan få se på den. Hun får den, og ser igjennom den, og plutselig sier hun "oi, du har You Know What They Do To Guys Like Us In Prisson som mest spilte sang!" Jeg lo og sa "Har jeg?", også begynte vi å snakke videre om ting jeg ikke husker nå. Men nå i ettertid kan jeg greie å forstå hva det Liv påpekte da faktisk betyr.

Jeg hadde egentlig ikke hørt så mye på musikk før jeg fikk meg mp3-spiller i niendeklasse. You Know What They Do To Guys Like Us In Prisson var den første MCR-sangen jeg fikk høre, og i begynnelsen, den eneste sangen jeg hadde på mp3-spilleren min av dem, og da jeg fikk den, spratt den plutselig opp som mest avspilte sang hos meg. Jeg konkluderer dette med at MCR var bandet som virkelig vekket min lidenskap til musikk. Min glede til musikk. De var det bandet som virkelig har, når jeg ser tilbake på livet mitt, trøstet meg mange ganger og klart å sette ord på mange følelser inni meg som jeg selv syns er vanskelige å uttrykke. De har vekket trangen i meg og gleden i meg over å kunne uttrykke og skape musikk.

Jeg har sett eksempler på fans som har skrevet på T-skjorter og uttrykkt på blogger og i YouTube-filmer at "My Chemical Romance saved my life". Jeg kan ikke akkurat si at de har hindret meg fra å kutte pulsåra, men de har i hvert fall hjulpet meg til å finne meg selv. Uten dem hadde jeg kanskje aldri begynt å forstå den delen av meg som elsker nagler og rock og crazy klær og sære greier, så uten dem hadde jeg kanskje gått glipp av noe av det beste ved meg selv. Så på en måte kan jeg jo si at de har reddet meg.

Her er et eksempel på deres gamle, teatralske uttrykk, som jeg falt helt pladask for:
Helena

Her er en smakebit på det nye albumet (introen er litt rar :P):
Na, Na Na Na, Na Na Na, Na Na Na Na Na

And in the end... something special I found just now myself:
The World Is Ugly
They move me to tears...

2010-10-26T10:14:00.000-07:00

Føler jeg er veldig i ustabilt hummør akkurat nå. Hm... nå er det lenge siden jeg har skrevet her altså! Jeg prøver å holde oppe et tappert fjes, eller "keep a brave face" som de sier på engelsk. Hører på "In Your Shadow I Can Shine" akkurat nå, så det forklarer jo kanskje alt. I skyggen av en drøm...

Men uff! nå må jeg skjerpe meg litt. I helgen var jeg på slektstreff/60årslag hos pappas fetter i Danmark. Veldig koselig! Masse mennesker, og jeg har jo den lille skrekken min for å gå inn i en stor mengde mennesker og liksom skulle snakke og smile og være så åpen. Jeg forstår den ikke helt. men det gikk bedre enn jeg hadde forventet. Og ved bordet satt jeg ganske nærme Anja, noe som var fint, og forran meg satt en av tremeningene mine. Det var faktisk veldig koselig. Gøy å bli kjent med flere folk i slekta. Jeg har liksom alltid tenkt på familien min som liten. En liten familie med stor kjærlighet. Men vi er jo egentlig ganske mange da... sånn hvis du tenker på alle som faktisk hører til i den.

I feel so alive, and I think I can fly. Can we pretend that airplanes in the night sky's like shooting start? You see my soul, I'm a nightmare. I'm crashing down. If I had you, life would be a party, it'd be extacy. Somehow I've found a way to get lost in you. What am I supposed to say when I'm all choked up, and you're okay.

Sangene bare surrer rundt i hodet mitt og skriker akkurat nå. Hm.. hørtes veldig emo ut :P Jeg bare skrev akkurat det jeg følte for akkurat nå. Har sittet inne i hele dag og skrevet engelskanalyse av "Dead Man's Shoes". Gjett om jeg fant ut mye rart om den som jeg ikke visste at jeg visste! :P Når man bare begynner å tenke, så skjer det mye^^

Kjapt innspill

2010-10-05T12:08:00.000-07:00

I dag opplevde jeg en situasjon hvor jeg virkelig skulle ønske jeg var en vampyr! Jeg hadde kjøpt en sjokolademelkkartong på vei hjem fra jobb, men mens jeg sitter på bussen og tar den frem, ser jeg plutselig at denne ene kartongen jeg presterte å ta var den uten et sugerør festet på seg! :( Needtuuur! Også hadde jeg ingen hoggtenner å stikke neddi det lille plastikkdekkede hullet for å suge i meg sjokolademelken. Så den ligger nå i kjøleskape og venter på den nærmeste anledningen jeg finner til å drikek den. Når blir det mån tro? Hvem vet... Where were my fangs when I needed them? :[

Placebo

2010-09-14T14:04:00.000-07:00

Bare en kort greie nå før jeg legger meg: Jeg elsker Placebo. De er et fantastisk, eksentrisk band som spiller på alle mine følelser. Måten de bruker instrumentene på, og soundet de lager er ekstremt deilig å høre på. De har så utrolig mye musikk å høre på, ettersom de har gitt ut 6 studioalbum, og når de gir ut en CD med live-opptredner er det også alltid noen bonustracks fra tidligere singler med, og det er også en del forskjellig å velge mellom. Jeg føler at om jeg ikke hadde hatt dem, hadde jeg vært en helt annen person. De fungerer som terapi for meg, faktisk. Jeg er jo et følelsesmenneske, og når jeg hører på dem, henter de frem følelsene inni meg og får dem til å leve. De triste følelsene, men også de gode. Placebo klarer å hente frem glede hos meg de gangene jeg er trist, og egentlig bare vil være helt alene og lukket. De åpner meg. Noe som er veldig spesielt med dem, er at de har mange sanger jeg elsker, men de har også noen sanger som jeg egentlig også hater. Som bringer frem avsky i meg, samtidig som det er noe ved dem jeg liker. Det er oftest tekstene som bringer frem de negative følelsene. Og det er veldig spesielt: at ett band kan spille på absolutt alle følelsesstrengene mine. Hele veien fra glede, sorg, sinne, melankoli og alt annet. De er et helt spesielt band, og jeg elsker dem.

Noen (få) eksempler på musikken deres:

Every You, Every Me

Wouldn't it be Good

Bright Lights

36 Degrees

Burger Queen

Protege Moi

Nancy Boy

Drag

Anonymous

2010-09-12T14:44:00.000-07:00

Ringht now I just felt like I needed a place to be painfully honest. My heart is longign for The One. And watching "Pride and Predudice" does not help. Good night my friend. I will find a way to sooth my heart I think. I hope. I'm being melodramatic.

Tiger in the night

2010-09-11T13:47:00.000-07:00

Nå i dag har jeg hatt en såkalt joggebuksedag. Raaart. Det er noe jeg ikke er vandt til, og det ser ikke helt ut til at det paser meg. Hm... det er ikke så mye det å gå rundt i joggebukse, som det å gå rundt i joggebukse og ikke gjøre noe spesielt. Jeg har sett på film og slappet av i hele dag. Det har regnet ute, så sånn sett har jeg ikke dårlig samvgittighet. Men kanskje jeg kunne ha brukt tiden min på å tegne, lese, skrive eller noe sånt? Vel... jeg tror det var det jeg gikk rundt og savnet, men jeg hadde jo på forhånd bestemt meg for å ha en ikke-gjøre-noe-spesielt-dag i dag, og jeg syns jeg har klart det ganske godt. I morgen blir det litt mer action tror jeg, og da er det jo skole dagen etter også. Men akkurat nå nyter jeg mørket utenfor vindusruten, og stillheten inni huset ettersom alle har gått og lagt seg utenom meg. Hehe. Jeg tror jeg begynner å klare denne nye hverdagen ganske godt, og det føles egentlig som om jeg nettopp har startet, og samtidig som om det er en evighet siden det var sommerferie og jeg var på sommerleir med ekstremt kule folk. Savner det veldig kjenner jeg. Men det er jo sunt å komme inn i et nytt miljø og bli kjent med nye folk. Og heldigvis er jeg ikke ordentlig universitetsstudent enda. God natt alle sammen! Sender en tanke til Fredrik i øst, Maria i nord og morten i nord, og alle de som er her i tigerstaden med meg. Raaawr...

Det som er bra med fotball

2010-09-06T00:23:00.000-07:00

I går var jeg vitne til det som er bra med fotball. Jeg var ute og gikk tur med hunden i det deilige været, og jeg hørte på musikk ganske lavt, ettersom jeg hadde en forferdelig langvarig hodepine. I det jeg nærmet meg trasoppbanen, hørte jeg noen rope og le og noen fløytelyder, og jeg tenkte: å, det er fotballkamp der. Usj... jaja, ikke så rart, det er jo fint vær. Også så jeg for meg store gutter som løp rundt etter ballen i en sånn desperat og alvorlig jakt, som liksom betydde alt for dem. Men da jeg kom opp den bittelille bakken og forbi trærne som sperret utsikten min til banen, åpnet et fantastisk syn seg for meg. Hele trasoppbanen var dekket av småbarn og foreldre og venner som hadde det kjempegøy sammen. Ungene løp rundt i alt for store drakter, på flere små baner og sparket ballen og lo. Voksne sto rundt og snakket og lo og tok bilder og spiste mat sammen. Det virket som om de haddde fått plass til hele bydelen nede på den lille idrettsbanen. Utrolig koselig. Og der og da forsto jeg hva de mener de som snakker om at fotball samler og gir glede. Jeg mener: det er jo så utrolig lett å glemme når du ser på de bortsjemte guttungene som spiller fotball på tv og som filmer og spenner bein på hverandre og blir sure for at de blir idømt en feil, og ike minst det at alle som spiller ikke spiller for gleden og fellesskapets skyld, men for pengene de får. Klart, de store kampene samler kanskje et helt land sammen, men det ligger så mye rart der som liksom grumser til de edle idealene.

Vel ja... det er det jeg bare ville si. Akkurat nå nyter jeg en hodepinefri tilværelse, etter sånn ca 24 timer med hodepine. Nå skal jeg snart av gårde til skolen og ha matte. Og jeg føler at livet går fra meg fordi jeg har en eller annen rar sperre inni meg mot å skaffe meg jobb, og føler meg også k\ganske lav på energi. Huff... menmen.

Appelsinkake

2010-08-31T10:12:00.000-07:00

Nå har jeg gått igjennom en hel uke med skole på bjørknes. Tiden går ganske fort. Nå fremover skal jeg ha mye selvstudium, og det tar jeg som en deilig utfordring. tror noe av det jeg har manglet er mligheten til å stole på min egen konsentrasjon, og kanskje er det derfor jeg har slitt sån med den? Vet ikke, men vi får se hva som skjer fremover. I dag er det siste dagen i August. Wow, det har gått fort :( Men samtidig føles det som en evighet siden 1 august. Hvor var jeg da? Oi, jeg var jo fortsatt i Sverige! Og det var over en uke til sommerleiren skulle starte... Og sommerleir føles som kjempelenge siden. Trist... Men uansett: Det er siste sommerdagen i dag! I går hang jeg med Aleksandra i frognerparken og vi spiste druer, og så spiste vi is på veien hjem! Utrolig digg. Utrolig koselig. Det løftet hummøret mitt ganske så mye. Slutten av denne sommeren har vært litt slitsom, men nå føler jeg virkelig at jeg har fått energi til å jobbe og gjøre en innsats. Jeg har fått utdelt en sjanse til på å rette opp karaktersnittet mitt, og nå skal jeg få det til. Yey. Jeg føler at jeg virkelig vokser opp nå. Og det er litt skummelt. Men samtidig blir jeg jo ikek bare kasta ut i verden helt alene og hjelpeløs da... Det går litt trinn for trinn, denne prosessen. Jeg har jo ikke starta på universitetet enda, så jeg føler meg ikke sååå stor :P

Agh, jeg er så oppslukt av boka jeg leser for tiden. Det er så sykt spennende akkurat der jeg er nå, så tror atr jeg kommer til å lese den ut i kveld. Det er jo bare to og ett halvt kapittel igjen... Og så skal jeg begynne på den engelskboka vi har fått i oppgave å lese i engelsk. Den hørtes litt søt ut, så gleder meg egentlig. Life og Pi heter den.

Sånn ellers så bare går jeg rundt og tenker og hører på musikk, og har noen søte, små, rosa skyer svirrende oppe i hodet. det er jo gøy. Også gleder jeg meg til å høre fra Fredrik, som har reist av gårde til Filipinene! Også gleder jeg meg til å få bandprosjektet ordentlig i gang. det blir kjempegøy! AK og jeg er et bra team ^^ Sang er herlig, så når jeg kan fylle noe av hverdagen min med det, blir alt bedre.
Ha en god kveld verden, nå skal jeg gå og legge glasur på appelsinkaka jeg har laget, og servere den til resten av familien.
Kos

Underbevisstheten min og meg var på byen i dag

2010-08-16T12:17:00.000-07:00

I dag tok jeg meg en bytur. Hadde regnet med at det skulle bli en våt bytur, som i regntung. Det ble det altså ikke noe av, sola skrudde seg på. Så deilig! Jeg fant veien til Bjørknes privatskole, kjøpte noen få (og tunge!) bøker, og deretter gikk jeg ned til Karl Johan fra majorstua, og der satte jeg meg på en benk under kastanjetrærne, med spikersuppa i ryggen, og nøt en smoothie fra Deli de luca (som var overraskende mye bedre enn jeg hadde forventet). Utrolig koselig.

Men hva var det egentlig jeg skulle snakke om...? Jo, det var det jo. Spol litt tilbake. Jeg fant veien til Bjørkne-... nei, ikke så langt! Jeg gikk ned til karl Johan fra majorstua (ja det var bedre), og på veien passerte jeg jo selvfølgelig Kaffebrenneriet som ligger rett overfor Litteraturhuset. På en stol utenfor, rørende i noe som så ut som en kopp kakao uten krem, satt det en japansk mann med en trillekoffert ved siden av seg. Jeg smilte, og gikk videre. Da jeg kom til et veikryss litt lengre nede, kastet jeg et blikk på Litteraturhuset, og en tanke poppet opp i hodet på meg fra et sted i underbevisstheten: Å, var det ikke i dag og i morgen at Haruki Murakami skulle komme til Litteraturhuset for å holde foredrag? Fullstappede foredrag? Jo, så gøy at jeg er her i nærheten av Litteraturhuset når han k-...! Wow, var det nettopp Haruki Murakami jeg passerte, sittende på Kaffebrenneriet? :O Kult! Også jeg som ikke sa hei! *sukk* Hehe, jaja. Han så fredfull ut der han satt. Underbevisstheten min har virkelig jobbet for meg i dag. Legger merke til den ene, spesielle japanske turisten, og så tidligere fikk den meg til å gå fra majorstua i stedet for å ta t-banen, slik jeg trodde jeg ville, og så fant jeg plutselig ut at pappa jo hadde bedt meg om å gå innom en knappebutikk, og når jeg tenkte meg om der jeg gikk, så var jeg jo på vei til akkurat den butikken, uten at jeg hadde tenkt over det selv. Yey. Stilig!

Det er litt morsomt (og kanskje en smule stress) å merke at timeplanen min hoper seg opp igjen, slik den pleide å gjøre før. Hverdagen kommer tilbake. Og nå starter hele resten av livet mitt. Klar, ferdig, gå.

Søte kumlokk

2010-08-14T08:26:00.001-07:00

Nå er det litt lenge siden jeg har skrevet her altså! Det er også første dagen hjemme igjen etter leir. Det føles veldig rart å være hjemme, for før leiren hadde vi bare vært hjemme i 2 dager, og så var det av gårde, og før det hadde vi vært i Sverige i fem og en halv uke. (Med vi mener jeg jo selvfølgelig Anja og meg :P) Sommerleir er et eventyr. Et godt sted å være. En deilig opplevelse. Jeg kom til leiren med ambisjoner om å være en leder som kunne være til stede for deltakerne og bety noe for dem. Hm... Tror jeg kanskje innfridde, litt i hvert fall. Jeg hadde noen andre tanker i hodet også, men med dem gikk det ikke så veldig bra. Det ØSregna da vi var på vei hjem til Oslo(ikke at det hadde noe med de andre tankene å gjøre), og i Oslo også, faktisk. Anja og jeg dro koffertene våre med oss de 300 metrene fra t-banestasjonen til huset vårt, og slap i hvertfall å gå rundt i regnet nede i sentrum, siden vi gikk av toget på Oslo S. Da vi kom ut fra t-banen bare dryppet det litt, men de siste femten metrene bort til huset, skrudde dusjen seg på for fullt, og håret mitt ble veldig krøllete etterpå, da det hadde tørka. Boka mi fikk også litt krøllete sider, selv om den lå gjemt inni soveposeposen. Nå vel... ikke noe stort problem egentlig. Deilig sommerregn.

I dag har jeg vært i byen og kjent på den stekende sola, pluss at jeg venta i rundt 15 minutter på trafikanten for at kølappnummeret skulle stige fra 495 til 509. På t-banen på vei hjem igjen så jeg et kumlokk på en av uteperrongene t-banen stoppet på, og på det sto det 1990, og i en ring lengre innpå sto det 1992. Yey. Små, koselige detaljer. Jeg kjøpte meg katteørehårspenner på Neo Tokyo, og da jeg dro innom tveitasenteret for å kjøpe is til i kveld, måtte jeg jo seff kjøpe Phish Food!(Ben n' Jerry's) :D (Ha ha ha ha ha) (og det er ikke tull, jeg lo faktisk i butikken da jeg hentet den ut av fryserskapet).

Nå venter en hverdag med fag forran meg igjen. Lese-bøker-fag, liksom. Hjelp. Men det er jo det jeg vil. Jeg vil bli til noe. Det er bare litt skummelt å være usikker på om det du prøver å få til, virkelig er det du aller helst vil. For jeg føler at jeg kanskje heller ville ha satset på... jeg vet ikke...Sang? Men... Mæh! Dette skal jeg finne ut av.

Munnspillopplevelsen

2010-06-25T10:11:00.000-07:00

På onsdag skjedde det noe spesielt. Da opplevde jeg et av mine mest bemerkningsverdige litteraturopplevelser. Jeg sto og ventet på bussen etter at jeg hadde sluttet på jobb. Jeg hadde rundt tjue minutters venting forran meg, så jeg sto og leste innspurten av Vindens Skygge, som er en av mine yndlingsromaner, og dette var ca tredje gang jeg leser den. Jeg står der altså og leser, sola er god og varm og jeg har god tid. Så, etter en god stunds intensiv lesing, kommer det en fyr gående fra ett av husene like ved siden av busstasjonen, som altså også skal ta bussen. Han har musikk på øret, det har ikke jeg, ettersom iPoden min hadde gått tom for batteri. Nå leser jeg om hvordan barndomsvennene Miquel og Julián møtes for første gang på rundt tjue år, og går på en kafé og prater sammen. Julián er ettersøkt av en gal politiinepektør, og plutselig blir de var tre misstenksomme, gråe gabardinfrakker som kommer inn på kaféen og setter seg rett i nærheten av dem.[Dette innlegget inneholder spoiler for hva som skjer med en av karakterene] Miquel ber om å få passet og papirene til Julián, og akkurat da må jeg plutselig se litt opp fra boksidene, for igjennom den hverdagslige stillheten på bussholdeplassen pipler det plutselig frem en munnspillmelodi. Fyren som sto ved siden av meg hadde bare sånn helt tilfeldigvis dradd frem et munnspill, og spilte på det! Jeg fortsatte å lese, og merket hvordan han spilte en melankolsk melodi, som hadde visse likhetstrekk med You Raise Me Up, samme toneart eller noe, og noe likt i melodien, og så vender jeg tilbake til historien med den melodistemningen i bakgrunnen, og leser om hvordan Miquel møter de tre politimennene, skyter to av dem, og blir selv skutt ned av den tredje, mens Julián, hans kjære barndomsvenn, flykter. Han redder livet hans, og dør selv der på kaféen, med en kule rett i hjertet. Den såre stemningen i både boka og munnspillmelodien harmoniserte ekstremt godt, og da jeg var ferdig med å lese det avsnittet, som også var slutten av kapitlet, og så opp på blomstene som vaiet salig i vindenrundt meg, var det så vidt jeg ikke felte en tåre(Miquel er en av yndlingskarakterene mine i boka). Munnspillmelodien stoppet også, like etter at jeg hadde lest siste setning, og begynte etter en liten pause på et noe mer lystbetont spill. Dette var et ganske magisk øyeblikk i hverdagen min, som jeg kan takke den ukjente fyren fullt og helt for. Jeg er ham veldig taknemlig!

Naglesjokk

2010-06-21T08:26:00.000-07:00

Hm... Nå har jeg altså innsett det jeg også. Nagler har blitt trendy. De selger det jo over alt. På Glitter(et nostalgisk pust fra fortiden, da du kunne finne mye forskjellig kult rock merch der *sukk*), HM og Cubus, ja til og med på LINDEX!:O Hva skjer? Jeg mener: jeg elsker nagler. Det er pent, det er kult, det er tøfft, det er digg! Men betyr det at en trendgurudame plutselig skal titte frem fra den bredbremmede solhatten sin, rette på tightsen og de latterlig gigantiske Diorsolbrillene sine og si at: ok jenter! Nå skal alle bruke nagler, for jeg bestemmer det! Jeg skal jo ikke nekte folk å bruke ting de liker, for all del! Jeg er bare ganske imot hele den motetrend-greia. Beklager. Jeg syns bare at folk skal bruke klær og smykker bare fordi de liker dem og de syns disse tingene reflekterer dem som personer, slik de vil fremstå for verden. Jeg syns, personlig, det ville virket ganske meningsløst å fremstå som et moteskall, konstruert av noen rike, høyt profilerte personer som du aldri har møtt eller kommer til å møte. Grunnen til at jeg tar opp dette med mote og slaver og sånn, er nok sikkert fordi dette fenomenet nå rammer naglene, mine kjære stiltrekk som lokker tankene henn på en av mine lidenskaper: rock. Når noe som står meg så nært, blir angrepet av dette konseptet som jeg ikke liker, blir jeg litt trist, men samtidig kan jeg vel ikke gjøre noe med det. Når jeg tenker videre, så kommer det kanskje noe godt ut av dette også... Nå kan jeg i hvert fall kjøpe nagler over alt, mye billigere enn ellers!^^ Så, jeg tror nok jeg kommer til å overleve, de få månedene nagler vil forbli trendy. Og da er det i hvert fall ikke synn på meg, for det er ikke jeg som må bytte ut garderoben min på slaget fra moteguruens stoppeklokke. Men det finnes sikkert noen som liker det, og som føler at det er noe som passer for dem. Det er jo helt opp til hver enkelt person å leve som de vil, og det respekterer jeg.

Lengter etter den musikken

2010-06-18T12:50:00.000-07:00

Huff, jeg tror jeg har blitt solbrendt i kinnene. *sukk* Men nå har jeg lært. Bruker faktor 50 i ansiktet :P Det skal bli deilig å sove nå i helgen, få hvilt ut etter så mange dager med å stå opp halv seks... Men det har vært en fantastisk opplevelse å jobbe! Koselige folk og ekstremt søte barn :)Jeg merker hvordan det å jobbe (litt, for jeg har ikke akkurat jobbet så ekstremt mye) har hjulpet meg til å forstå mer av hvordan hverdagen faktisk er for folk. Sånn når man er voksen og jobber. Da går fort hele dagen med på jobben, og så er du så sliten når du kommer hjem at det er vanskelig å begynne og rydde rundt hjemme etterpå. Og lage mat! Men sånne er det for de fleste. Men, når dette er et faktum, burde jo jobben i så fall være noe du elsker å drive med og som du har en brennende lidenskap for. Og jeg tror det er det jeg lengter etter å finne. Finne det jeg virkelig brenner for. Det er vel musikk. Og følelser, og det å være noe for andre kankskje? Har jo lyst til å utgjøre en forskjel i folks liv. Og jeg forstår at det er noe man må bruke jobben sin til hvis man skal orke å gjøre det! I hvert fall føles det sånn nå, men hvem vet...?
Jeg er klar for å finne ut mer om hva jeg skal bli når jeg blir stor^^
Kos

Sommervarm forvirrelse

2010-06-15T09:43:00.000-07:00

Det er varmt ute og sola skinner. Jeg tok heldigvis på meg oppbretta jeans i dag, så jeg slapp å svette i hjel på jobben. Puh. Men glemte solkrem da :P Nå for tiden begynner jeg å bli trøtt halv ni, og legger meg nærmere ti, halv elve. Det er kjempetidlig! Men det er jo fordi jeg må stå opp kl halv seks! *sukk* Vel... søvn er ikke så farlig tross alt. Man kan være våken uten å sove så sykt mye også da.. Er det bare meg, eller skriver jeg veldig dårlig akkurat nå? Tror grunnen kanskje er at jeg er veldig forvirra. Jeg forstår ikke meg selv, noe som kanskje ikke er så ulikt meg, men i dette tilfellet forstår jeg ikke noe etter en lang strund med tenking heller. Og tiden løper fra meg, fordi dagen nesten er over når jeg kommer hjem fra jobb :P Jeg har funnet ut at jeg er midt inni en liten pauseperiode. men fra hva? Vel... det fionner du ut om du spør meg :P
Song quote for describing... something: "Can you add color inside these lines!?"
Jeg leser en bok som jeg har lest flere ganger før. Jeg spiser sjokolade. Jeg hører på den nye CD-en min om igjen og om igjen. Jeg er ganske fornøyd med livet mitt, sånn rent bortsett fra noe. Men det skulle jo bare mangle. Dette ble et litt for generellt innlegg, så tror jeg stopper her...
kos

Lite penger

2010-06-13T13:31:00.001-07:00

Akkurat nå skulle jeg ønske at bussturen til jobben ikke kosta 30 kr én vei... Det har nemlig bankkontoen min ikke så godt av. jaja. Det ordner seg. Det er i hvert fall fantastisk for meg å få ha en jobb. Og barna er kjempesøte. Merker at jeg begynner å knytte meg til dem. Og her sitter jeg og skriver dette i stedet for å legge meg! Jeg må jo få meg søvn. Men, for å sitere en jeg kjenner: Menneskekroppen kan utrette de utroligste ting selv om man ikke får sove kjempemye(noe i den duren i hvert fall). Jeg klarer ikke å nyse uten å lukke øynene. Jeg klarer heller nesten ikke leve uten å være forelsket. I hvert fall ikke uten å føle. Selv om det jo var en liten periode av livet mitt for en god stund siden(klarer ikke huske helt når) hvor jeg faktisk følte meg litt uten følelser. At jeg hadde hatt alt for mye av dem, og de bare forsvant for en liten stund. Men de er tilbake nå, for full styrke! Og de gjør meg redd noen ganger. Ja, uansett... Placebo er et fantastisk band. Jeg elsker dem fordi de laget musikk som trøster meg, mater melankolien min, gjør meg glad, gir meg frysninger, får meg til å føle svak avsky, får meg til å le, får meg til å gråte, bærer meg igjennom mange ting. Det er nettopp det musikk gjør meed meg. God musikk altså. Lidenskapen min for den er stor. Og jeg håper og ønsker at jeg kan klare å lage noe fylt av lidenskap og følelser som kan trøste eller hjelpe andre. Det er noe som det hadde vært fantastisk å oppleve. Hva er det jeg vil med livet mitt? Jeg tror jeg vil påvirke andre og gi dem noe. Noe viktig og som kan være til hjelp. Men hvordan? Det er det jeg ikke helt vet enda.

Jeg har vært fisk i dag siden jeg kom hjem fra jobb

2010-06-09T11:46:00.000-07:00

Hei.
Jeg er hyper akkurat nå. Bare så du vet det! Jeg trives veldig godt på jobben! Barna er søte og de andre som jobber der er veldig koselige^^ det eneste jeg frykter er at jeg begynner å snakke til alle med litt av det samme tonefallet og noen av de samme spørsmålene som de jeg bruker når jeg snakker med barna! Men egentlig tror jeg det er mest noe bare jeg merker, og ikke så veldig markant... Jeg har vært hyper i dag siden jeg kom hjem fra jobb. Altså... ikke fordi jeg kom hjem fra jobb, men etter at jeg kom hjem fra jobb! Og tror grunnen kanskje er at jeg har drukket kaffe til frokost hver morgen de siste dagene, for å ha mer energi til dagens gjøremål! (grunnen til fisk i overskriften er at jeg fikk det ordet i hodet før jeg skulle skrive tittelen, og så ble det bare sånn!) Nå skal jeg legge meg. Gleder meg til i morgen!!!! Jeg er glad! Jeg er veldig fornøyd med livet akkurat i dag. I natt våknet jeg nesten hvert 10 minutt omtrendt hele natta av at jeg trodde det var barnehagebarn rundt om kring i rommet mitt og i senga mi som jeg måtte passe på og snakke med, og at det ikke var bra for meg å sovne, sånn egentlig. Hjernen min er veldig rar når jeg er trøtt og egentlig sover. :P
Jaja, god natt. jeg skal legge meg om noen minutter ass!
kos

Akkurat nå i dag

2010-06-06T06:29:00.000-07:00

Jeg ville bare skrive noen få ord. Livet er litt stressende og rart akkurat nå. Føler meg kanskje litt håpløs, og kanskje mer enn litt. Og føler at det beste hadde vært å ikke tenke så mye på en del ting, men klarer ikke la vær, for jeg bare er sånn. Men været er fantastisk ute! Og jeg har fantastiske venner! Så jeg skal nok klare meg. Må bare dra hodet litt ut av skyene kanskje?

Nå igjen, dette føles som gamledager

2010-05-26T13:01:00.001-07:00

Hei på deg! Nå er jeg sånn ca ferdig med den store rydde-og-pakke-ut-prosessen etter Rønningen. Wow... det stakk litt i hjertet da jeg skrev inn "ETTER Rønningen"... *sukk* jaja. Men vet du hva som har skjedd igjen? Nå har jeg igjen begynt å sett meg litt ved skrivebordet mitt, og sett litt på tegningene som sakte svinner henn, og alle de irriterende småtingene som ligger der og som jeg egentlig vil kaste, men egentlig ikke klarer å kaste, og så måtte jeg jo selvfølgelig skru på lyset, for det blir jo litt kjipt å sitte der i mørket! Men her en dag, for noen dager siden altså, skrudde jeg på den gode, gamle skrivebordslampa mi, og akkurat som for en god stund siden, begynte det å surre og skrape inni den! Den har begynt på'n igjen! Du husker kanskje jeg skrev om det fenomenet for en tid tilbake? Jeg gjorde faktisk det. Og det ble litt flash back følelse da jeg skrudde på lampa ass... Lyden er derfor faktisk littebittegranne koselig, selv om den er slitsom å høre på over tid... :)

Jeg er hjemme. Jeg har ikke greid å lese igjennom minneboka en eneste gang uten å begynne å grine. Jeg søker på jobber som en gal, og var faktisk på mitt første intervju i dag! Yey! Men det føles egentlig ikke som om jeg har sommerferie. Jeg er ganske stressa faktisk. Og jeg hadde ikke følelsen av å bli frigjort og sluppet ut i sommerferien, mer følelsen av å bli dradd ut av den koselige, lune, deilige hula og falle ut i "den virkelige verdens" asfalt og regn. Ja, litt rart det der... Men jeg klarer meg. Har spist litt is for å få opp stemningen ^^
Kos

Post Scriptum:
Og grunnen til at jeg kunne sitte ved skrivebordet og se på tegningene på bordplaten, var at jeg nettopp har ryddet der! her er et bilde av CD-ene mine, som nå har fått ny plass på skrivebordet! Wow...

2010-05-23T05:26:00.001-07:00

Åh, i dag igjen er det sol ute! Var på sykkeltur i sta, sånn ca 50 minutter eller noe. Det er så utrolig kosleig å suse rundt i sola og kjenne hvordan musklene jobber, og lukte på blomstene og gresset og vannet og asfalten. Det er fantastisk!
Hvorfor er det sånn at man ofte har så sykt ekstreme drømmer? I natt var drømmen min veldig rar. Drømte om flere forskjellige gutter, som jeg vet hvem er og kjenner, og den ene møtte jeg og snakket med og vi diskuterte hvordan han alltid hadde blitt så mye høyere hver gang vi møtes, og at det var så gøy! Og han andre sendte meg en sms hvor han skrev at han likte meg og jeg var så... deilig... eller noe sånt. Men det var ektremt livaktig. Rart. Og så kommer den virkelig crazy delen av drømmen... Drømte at jeg skulle lage mat, og at jeg bare tok middagsrester, la det på en tallerken og satte det i micro-en. Men så kikket jeg inn der og fikk panikk, fordi jeg hadde lagt iPoden oppå maten på tallærkenen! Jeg åpnet døra og snappet iPoden ut, men det var for sent, fordi svartfargen hadde begynt å smelte vekk som gummi, og den var helt fullstendig ødelagt! Og jeg fikk panikk. Hvordan skulle jeg ha råd til en ny!? (Denne situasjonen kjentes 100& ekte, hjelp!) Heldig vis våknet jeg opp :P(fikk man ikke vite på barneskolen at man aldri skulle avslutte en novelle sånn?)
Nå skal jeg rydde ferdig rommet mitt! Litt ensomt og stille er det jo uten rønnerne mine, menmen. Det var i hvert fall utrolig koselig i bursdagen til Pia i går! (og ja, jeg kom meg trygt hjem på sykkel ^^)
kos

Ny pc

2010-05-21T00:43:00.000-07:00

Ok, nå er jeg irritert! Jeg Gikk inn på hotmail i dag for å lese e-posten min, og etter at jeg var ferdig med det, logget jeg av. Da dukket jo selvfølgelig msn.com opp, og øynene mine falt på den tilsynelatende litt underholdene tittelen: De 20 dårligste musikksjangrene(eller noe i den dur). Greit, tenkte jeg. La oss sjekke den litt ut da... :) De starta med å kritisere boyband for å være løynere som bare synger det de synger og kler seg slik de kler seg for å komme i buksene på jentefans backstage. Tja... kanskje litt ekstremt, men jeg er ikke personen til å diskutere boyband, for det ligger litt utenfor mitt interessefelt. Jeg beveget meg videre gjennom Eurodisco og James Blunt (er han en egen musikksjanger...?) Og plutselig dukket "Kristenrock" opp! Jeg tenkte: okey... spennende :P Hva har de å si om kristenrocken? Jeg siterer: Bare termen er en selvmotsigelse. Kristen. Rock. Neineinei! Satan spiller rock, Jesus spiller harpe. Enkel rockematte. Har du en Creed-plate i samlingen? Da vet du hva du må gjøre...
Dette er hele artikkelen, altså alt de sier om kristenrock. Og jeg ble irritert. Hva i alle dager mener de med at det er en selvmotsigelse? Rock er jo bare et spesielt lydbilde i musikken! Instrumentenes samspill og lyden de skaper har ikke noe direkte med Satan å gjøre, like mye som harpe ikke har noe direkte med Gud å gjøre! At det går an å være så korttenkt og svart-hvitt! Jeg hadde ikke hatt noe imot at de kritiserte kristenrocken, men ikke på det grunnlaget. Det er jo ikke noe grunnlag! Det eneste det er er et ønske om å rakke ned på kristenrock uten noen spesifik unnskyldning annet enn at man vil være "tøff". Det bildet som blir malt her er alt for stereotypisk til at jeg klarer å se på det som noe annet enn et lite, komisk innlegg uten særlig mening.

Huff, jeg mener ikke være så slem, men jeg ble bare veldig opprørt. Rart det der. Tittelen her påpeker (som jeg var litt for opprørt til å ta opp aller først, selv om det jo er en fantastisk gladnyhet)at jeg nettopp har fått ny pc, ettersom den gamle gikk i loop. *Sukk* Må innrømme at jeg savner XP. Så nå er det bare å se seg om etter sommerjobb, så jeg får betalt pappa tilbake! :D Nå har sommervarmen kommet og hilst på, og det har vært herlig. Det er litt stille og rart å ikke være på Rønningen med alle folka rundt meg... men jeg kommer til å overleve. Føler meg litt klar for å utvikle meg videre. Men håper jeg kan fortsette å synge også! *sukk* :)
Kos

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ

2010-04-30T08:34:00.000-07:00

NEEEEEEEIIII!! Nei nei nei nei nei nei :( Det grufulle har skjedd! Nå har pc-en min slått seg vrang! Jeg klarer ikke skru den på, og hver gang jeg prøver går den i loop mellom å prøve og skru seg på,og å si at den ikke klarte det... *sukk* *sukk* *snufs* Jeg hadde håpet den ville holdt seg en stund til.. Me dandre ord så MÅ jeg skaffe meg sommerjobb i år. Må må må! Ellers blir jeg foruten pc! Det går jo ikke! Det er helt sinnsykt! Da er jeg fortapt, for å si det sånn. *tørketårer* (nå bruker jeg altså pc-en på skolebygget...)
Stakkars brølepc-en min... Den bare skrudde seg av av seg selv pga vifta, og så ville den ikke på igjen etter det. Huff og gru. Men men. Jeg skal nok overleve på et vis... Skal se på Norke talenter i kveld med skolen.. yey :) det er live-show og alt. Det blir sikkert gøy :)
Kos

2010-04-13T10:06:00.000-07:00

I'm a strange girl. I like to put:
-cold water in my tea
-hot water in my orange juice
-and fruit soda in my white wine

I'm a strange girl. I eat chocolate all the time, and buy a lot of CD's. When I can.

I'm just me. And I'm strange. But I don't think that is always such a bad thing.

Tegninger

2010-03-28T04:07:00.000-07:00

Hehe, startet nesten tittelen med en R... haha liksom. Men nok om det. I dag bestemte jeg meg for å se igjennom noen gamle tegninger fra sånn ca fem år siden og oppover, og etter å ha sett på dem, og mintes hvordan det var å tegne sem, eller kommet på at jeg hadde glemt når jeg tegna dem, tenkte jeg at det hadde vært gøy å skanne noen av dem, og så gjorde jeg det. Enkelt og greit. Og deretter tenkte jeg at det egnentlig hadde vært litt gøy å legge dem ut sånn at alle vennene mine kunne se dem, liksom... i hvert fall litt gøy. Hihi. Så gøy, altså. Men jo, jeg ville legge dem ut, og hvilket sted egner seg vel bedre enn på bloggen min? Det er jo ikke så mange som er inne på den, men allikevel... det er et koselig sted å dele personlige ting som tegninger. Dess uten klarer ikke PC-en min å laste opp bilder på facebook :P Jaja. Sånn er det. Elsker bloggen min!
Skal til tanta og onkelen min i kveld og se filmen "Tatt av vinden"! Har nettopp lest ut boka på engelsk, så det blir SPENNENDE å se filmen! Likte boka veldig godt, den er absolutt å anbefalle for alle som liker 1037 sider på engelsk. Eldre engelsk. Vel, uansett... her er tegningene:

Oi

2010-03-26T14:46:00.001-07:00

I dag prøvde jeg å komme meg inn på bloggen min, men så sto det plutselig at den ikke fantes på blogspot! Jeg hadde altså glemt min egen blogg-URL. Wow. Nå var det på tide å stikke innom. Pay my respects liksom. Jeg sitter her en sen fredagskveld og varmer hjertet mitt med deilig musikk og håpløse drømmer som irriterer meg grenseløst. Hvordan kan man egentlig vite om noe man føler er helt ekte, sånn egentlig? Går det noen gang an å bare føle, uten å ha den minste tvil inni seg? Føler at noen av følelsene mine er forbundet med tvil rett og slett som en slags forsvarsmekanisme. Fordi jeg har blitt såret så mange ganger, tørr jeg ikke en gang prøve igjen. Men samtidig blir det jo da slik at jeg sårer meg selv med en gang jeg begynner å håpe. Jeg tar sorgene på forskudd. Det er jo egentlig bare teit.
Tror uansett jeg ikke tørr å satse. Jeg får bare gå rundt og tenke, og så overlater jeg fjernkontrollen til "ham", for å si det sånn.
... Gøsj... selvfølgelig kommer jeg ikke til å klare det. Men det er jo lov å lage seg en ønskeplan, vel? Hmh... vi får uansett se. Kanskje jeg kan overraske meg selv?
Can I drive you home, can I crash into your life. Can you fix my soul, can you break my heart tonight?"
Jadda, der har du det. Sangen jeg hører på akkurat nå. Den vil jeg ha, men vet ikke hvordan jeg skal få tak i den, utenom å kjøpe den på iTunes (det tørr jeg ikke)(så vanskelig jeg er:P)
Da var det ha det for nå. Innebandy i morgen, og sommerfugler i magen for det. Og ja, det har også litt å gjøre med at jeg har en liten gymnastikkfobi, men når det er med disse folka som jeg skal spille med i morgen, blir det nok bare supert. (... haHA! Tørt som bare det) Sommerfugler! Kyllinger! Egg! SJOKOLADE! M U S I K K! <3
Kos

dårlig tid om morgenen

2010-03-15T01:15:00.000-07:00

I dag er det altså atter en ny dag. Det er solskinn ute, blå himmel og "Grow Old With Me"-The Postal Service spiller på mp3-en :) I dag fikk jeg plutselig en halv time mer tid enn jeg trodde, ettersom morgensamlinga var flytta til halv ti! Yey. Det var jo koselig. Og nå sitter jeg her og småstresser for å få skrevet noe før jeg må gå ned til skolebygget. Dette er en herlig tilværelse, dette livet på folkehøgskole. I helgen var jeg dåg hjemme en tur etter åpen dag-konserten på skolen, som for resten gikk kjempebra, og da savna jeg folka mine så sykt mye! Så rart, etter bare ett par timer vekk fra dem! Jaja, men sånn er det. Nå venter Tuva på meg, vi må stikke!
Kos

Konsert og forelskelse

2010-03-05T08:53:00.000-08:00

Tenkte jeg bare skulle slenge opp en liten stemningsrapport! Her sitter jeg på hybelen og leser artikler på pc-en og hører på musikk, og åpner vinduet hver gang ovnen begynner å varme under skrivebordet. Hvorfor? For at pc-en ikke skal skru seg av! :P Det er en nydelig solnedgang utenfor! Jeg lever i konsertrus for tiden. Var på konsert på onsdag, og ruden har ikke gitt seg enda. Jeg er for resten en enda mer håpløs romantikker nå om dagen enn ellers, ja, det høres umulig ut, men det er sant. Har også nå nettopp, for ca en time siden eller noe, lagt ut en egenprodusert sang på myspace-profilen min. Jeg skrev teksten for en stund siden, og spilte den inn i går :) (Om du vil sjekke den ut er det: www.myspace.com/linnchristinaek)
Dagen har vært koselig og deilig. Nå er det snart sjarterfeber-elevkveld. Skrekk og gru! Det kan bli kaldt hvis vi må gå ut. Får vente og se hva de crazy idrett/ball og toppidrettsfolka finner på :)
Kos

feire

2010-02-25T01:06:00.000-08:00

Nå er det ferie. Det er deilig og koselig. Endelig litt tid til å bare være sammen med familien, liksom. Det er fint. Tror jeg trenger det. Men så går jeg jo rundt og merker hvor mye jeg savner folka på Rønningen. Og så begynner hjernen min å tegne omrisset av hvordan livet kommer til å bli etter 15 mai. Kanskje. Men neeeii! Jeg skulle ønske 15 mai aldri kom! At jeg aldri skulle slutte der. Er blitt så utrolig glad i folka der. Og det å kunne bruke en hel dag på å synge og henge med venner, det er så digg! Nå må jeg jo egentlig begynne å søke og ringe og finne ut av hva jeg skal gjøre etter 15 mai. Ja, jeg har jo begynt litt da. Selvfølgelig. Det er litt rart å skrive at det egentlig er litt kjipt med ferie ass. Jeg tror dette er første gang jeg noen sinne har tenkt at jeg gleder meg til ferien er over. Og at jeg gruer meg til sommerferien! Haha, det er rart. Heier på Norge når de skal spille mot Sveits i dag!!! Heia, heia, heia, heia, heia! <3 Buksene deres er geinale! :) Nå skal vi stikke til fjelds, og kose oss med sjokolade og ski. Det blir fint, familiebånding. Sender alle mine kjære en stor feireklem og ønsker dere en god ferie. Sender også alle andre en stor ferieklem og ønsker dete en god ferie!

Tilståelsens øyeblikk nå og most hjerte

2010-02-17T06:35:00.000-08:00

Føler meg veldig rar. Går rundt og vet at jeg bare får kortere og kortere tid til å fikse livet mitt. Samtidig er livet mitt her og nå også. Livet mitt er like mye nå nå, som det er nå når jeg har tatt min siste eksamen og er ferdig utdanna ett eller annet. Jeg tenker på en del som har med sommerjobb å gjøre. Vil for eksempel veldig gjærne jobbe i en bokhandel, men det virker ikke som om noen av bokhandlene i nærheten av hjemme trenger sommerjobb, så da må jeg eventuelt søke i byen. Ellers hadde det jo kanskje vært gøy å jobbe i dyrebutikk. Har jo erfaring med både hunder og fisk, så jeg kan være til hjelp. Jeg går også rundt og smådiskuterer med meg selv om det å sturdere psykologi virkelig er det jeg vil gjøre, eller om det bare er en illusjon. Om det er for mye jobb, om det er noe som jeg egentlig ikke har forstått hva er, og som er så mye mer annerledes enn det jeg trodde, og som da ikke egentlig passer for meg i det hele tatt!?

Sånn ellers bruker jeg en del tid på å lese. Leser "Gone With the Wind", og er på side 567, litt over halvveis altså. (Leser også manga, men nå har jeg snart lest ut alle bøkene jeg har kjøpt *snufs* sweet pain) Og når det gjelder singellivet, så kan det suge. Det kan være fint, men det kan også være kjipt. Smertefullt. Men jeg antar at et forhold kan være det samme, så hva er vel vitsen med å forandre noe? Jeg har dessuten mest sansynlig ikke muligheten til det uansett. Ørene mine suser som muslingskjell etter bandøvinga i sta. Hver gang trommisen slo på symbalene, mærka jeg at jeg mista mer og mer hørsen, og nå sitter jeg og holder meg for ørene for å gjenvinne litt av den. I morgen er det huskonsert, og det blir bra. Får bare håpe at stemmen min ikke dør, men det tviler jeg sterkt på at den gjør, selv om det føltes som om den holdt på å gjøre det etter at vi gikk igjennom sangen tre ganger på rappen i dag. Jaja.

Hvorfor må jeg være så sinnsykt kjærlighetssyk? Så teit. Jeg er bare rar og teit. Og sånn for å slenge ut litt random fakta, så syns jeg myk, halvveis grå snø ser deilig ut når man tråkker på den. Det ser ut som om den smaker godt. Jeg bruker hårspray for å holde håret nede. Jeg liker å kjøpe CD-er jeg bare har hørt og liker en eller to sanger på, bare fordi de sangene er der. Jeg bruker alt for mye penger på CD-er. Og sjokolade. Tilståelsens øyeblikk har kommet og godt folkens. Ha det.
Kos

Ta farvel med singellivet

2010-02-07T12:05:00.000-08:00

TA FARVEL MED SINGELLIVET!

Det er det msn.no skriker til meg. Jaha, det høres vel fristende ut. Eller... nei, vet du hva? Akkurat nå har jeg faktisk slått meg til ro med at jeg ikke er forelsket i noen, og at jeg har det fint som singel akkurat nå. Det eneste negative med å være singel og ikke forelsket i noen, er vel at det føles litt ensomt. Ja, det gjør egentlig det. Men så er det vel helt egentlig slik at jeg føler meg enda mer ensom når jeg faktisk er forelsket. Så derfor er det litt fredfullt å ikke være det. Det er deilig.
Hold kjeft msn.no! Jeg blir så deprimert når jeg ser sånne store bokstaver som slæpper meg i trynet. Sier at jeg er så lite verd og så teit og så patetisk som er singel. For en forbannelse, for en skam å være singel!!

TA FARVEL MED DET PATETISKE SINGELLIVET SOM GJØR DEG ABNORMAL OG UGLESETT AV SAMFUNNET!

Nei takk. Jeg blir sint på deg, msn.no! Hvorfor gjør du dette med meg? Jeg føler at det noen ganger er litt fredfult og deilig å ikke være forelsket, fordi da slipper du å åpne hjertet ditt og bli spiddet og knust og ødelagt av en fyr. Det orker jeg ikke å oppleve så sinnsykt mange ganger. Så akkurat nå beskytter jeg meg selv. Og jeg driter langt i hva du mener om det å være singel, msn.no, fordi du har ikke rett. Det å være singel betyr å være singel. Det er ikke noe mer ved det enn det. Det betyr kunn at jeg ikke har funnet en fyr å være sammen med enda. Og nå skal jeg lage kakao, selv om jeg nesten ikke har mer kakaopulver igjen. Jeg skal sitte alene på rommet mitt og drikke kakao og høre på Placebo litt for høyt på høytalerne. Og lese en bok! Så det så! Du klarer ikke slæppe meg i trynet nå. Nå er jeg fri. Og glad.
Kos

Jeg finner meg selv fanget

2010-02-04T06:33:00.001-08:00

Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig. Jeg burde finne ut av hvordan diverse studier og hverdagssysler utarter seg, hvilke jobbmuligheter jeg har for sommerferien, hvordan man søker seg inn på Bjørkenes og så videre og så videre. Jeg burde gjøre noe fornuftig. Men i stedet sitter jeg her i disse timene mellom undervisning og middag og bare leser bok, leser tegneserier, hører på musikk, sover eller er på facebook. Det er bortkasting av tid. Jeg kaster tiden min bort, og jeg kaster pengene mine bort på sjokolade og kjeks, i stedet for å spare spare spare, som er det jeg burde gjøre. Jeg finner meg selv fanget i et slikt sted hvor jeg egentlig burde gjøre noe fornuftig, og så ender jeg opp med å bare la tiden renne ut mellom fingrene mine. Eller, gjør jeg egentlig det? Er det ikke fint at jeg kan nyte denne tiden hvor jeg faktisk har tid til å slappe av, ettersom jeg til høsten kommer til å jobbe ganske mye? Jo, det er vel det. Men om jeg bare hadde gjort det eller det eller det i dag, så ville det blitt litt mindre stress enn om jeg måtte gjøre det om ett par uker. Og fristen for å søke på studier er snart over ("snart" som i frustrert-stressa-må-ha-god-tid-freak-med-panikkanfall-definisjonen av ordet).
Men noe som er fint for tiden, er at jeg synger sammen med band, og vi øver på Starlight -Muse. Det er kjempegøy! Føler at det går bedre enn det gjorde i fjord :D De jeg synger med er utrolig gode musikere. Jeg må bare bli frisk, slik at stemmen kan utnyttes til det fulle.

Vil ha sjokolade nå. Eller sjokoladekake. Eller iskrem. Eller sjokoladeiskrem. *sukk* Ja, det er det jeg vil ha, men har ikke så mye penger. Uhu... og burde kanskje passe litt bedre på kroppen min. Men jeg finner meg selv fanget i et sted hvor jeg ikke orker å bekymre meg. Jeg observerer og reflekterer littegrann, og så synger jeg litt og fortsetter å leve.
Kos

kjÆRlIGHet

2010-01-22T15:46:00.000-08:00

Æsj. Kjærlighet kan være... teit. Slitsomt og grusomt smertefullt. Hjertet brenner og smelter og spiser deg helt opp. Og du føler at du er dum som våger å håpe, og dum som syns dette er så forferdelig. Hvordan kan liksom noen som helst føle noe som helst for deg? Hvorfor kan ikke noen føle noe for deg? Hvorfor kan du ikke føle noe for ham? Det er bare en masse spørsmål. En masse stikkende spørsmål.
Og allikevel lever jeg i en vidunderlig verden. Jeg bare overser det fordi det liksom gjør vondt i hjertet. Pøh. Jeg burde heller være glad Jeg burde være taknemlig og ikke kreve noe mer enn det jeg allerede har. Mitt eneste problem er at jeg lengter litt etter den personen som kan se på meg og få alt rundt meg til å virke trygt. Den personen som kan snakke med meg, holde ut med meg og være glad i meg hele tiden. Den personen som jeg kan se at det funkler i øynene på når han ser på meg, og som får magen min til å gløde deilig og hjertet til å flyte over av glede. Men selvfølgelig kan jeg vel ikke forvente at jeg bare plutselig skal finne ham akkurat i morgen, bare fordi jeg vil det. Jeg må vel være tålmodig. Tålmodig. Tålmodig. Jeg har vært det hele livet. Men jeg behøver vel bare å være det litt til da. Det ÆR vanskelig. VirkelIGHeten er så magisk som man gjør den til selv.
Kos

FHSS og siste punktum

2010-01-18T12:39:00.001-08:00

I kveld sitter jeg på rommet mitt og tenker. Jeg har et fint rom. Med Cd-er og bøker som jeg elsker, men tidligere i dag ble rommet mitt kjedelig og trangt. Jeg orket ikke være der, jeg ville ut! Ut og henge med folk. Hehe. Har jeg blitt rammet av FHSS(FolkeHøgSkoleSyndrom)? Kanskje. Men jeg har ikke noe imot det i så fall.

Elisabeth og jeg vant over Freddy i fotballspill (det heter vel egentlig foozball eller noe sånt rart), yey! Det var digg. I morgen er det tid for skolekor og basisgruppemtøte hvor vi, om jeg ikke husker fullstendig feil, skal ha romsjekk. Jeg ligger godt an, har vaska gulvet og tørka støv bak speilet! ;). Deretter er det leksehjelp. Yey. De barna er søte, litt bråkete, men søte sånn gjevnt over. Håper ikke de andre på gruppa mi forlater meg! Håper vi slipper å være 2 stykker, for da sliter vi faktisk ganske mye, selv om det bare er 8/9 elever der.
I dag så jeg Fame i musikktimen. Hadde aldri sett den før, men den var bra. Det jeg likte best ved den var alle historiene til elevene som gikk på den skolen, og stemningen skuespillerne hadde seg imellom. Det var fasinerende. Årets første musikal er herved sett! Nå var det ett eller annet jeg ville skrive, men glemte det! Å nei, så fustrerende. Jaja. Vel... sånn ellers i livet så er jeg fullstendig hekta på manga , og serien i mitt liv er for tiden Fruits Basket (er nettopp ferdig med Death Note)! Jo, der var det! Jeg har vært på Bjørkenes sin nettsidem, og funnet frem til alle fagene jeg vil ta opp igjen. Tre fag, kanskje fire, det kommer an på om kropsøvingsfaget de tilbyr er det samme som gymen jeg hadde i tredjeklasse. Det hadde kanskje vært fint. Da kan jeg forbedre snittet en god del. Jeg vil bli psykolooog! Leser psykologi om morgenen for tiden (ok, for å ikke skryte ser jeg meg nødt til å legge til at jeg begynte med det i dag tidlig :p) Jeg har mange gode venner runt meg, og det er supert. Så Sherlock Holmes-filmen i går - DRITBRA! Og kjærligheta er som alltid vanskelig og deilig smertefull.

Nå har jeg skrevet for mye, som vanlig. Oppfatter at det passer å legge inn et siste punktum her. Jeg vil bare si at jeg flyter over at kjærlighet for mine nære og kjære nå. Jeg er glad. Jeg smiler, og soloppgangen er vakker selv om det er skyer på himmelen!! Det var det, god natt (siste punktum-->).

Voksesmerter i hjernen

2009-12-14T12:15:00.000-08:00

Hei. I dag har jeg vært med til frelsesarmeens "tempel" i byen, i nærheten av St. Olavs kirke et sted, og der har vi pakket gaveesker med mat! Det var et slit, jeg ble nemlig en av de "heldige" som skulle dytte og dra og bære og løfte og holde og løpe med og tusle med og sette på plass og flytte på de diverse eskene. Det var svett arbeid! Men hver gang jeg så ned i eskene og på hva som lå der, og så tenkte noen dager frem i tid, på når de skulle bli åpnet av de som har fått dem, så... så klarte jeg ikke å la være å føle meg glad og ønske at arbeidet var enda hardere og vanskeligere. Og at vi hadde dobbelt så lang tid og kunne jobbe dobbelt så fort og hadde dobbelt så mye materialer til disposisjon! Hjernen min jobbet ganske mye i dag altså, kan du si. Og jeg drakk ikke så mye vann egentlig. Veldig smart. Og så dro jeg tilbake til skolen og stilte meg til frivillig disposisjon som daghavende elev (altså skulle jeg vaske halve første etasjen i undervisningsbygget rett etter middag), og ble enda mer utslitt, selv om det også var en god gjerning ettersom den egentlige daghavende eleven skulle bort og på diverse valgfag som krasjet med arbeidsoppgavene han egentlig ikke visste at han hadde, så da var det kanskje ikke så ille allikevel. Jeg tror jeg har vært på godhetsbølgen i dag. Og nå har jeg hodepine, eller voksesmerter i hjernen som Elisabeth sa, og har hatt det i x antal timer.

Wow... hva skjer med mange "og" og ""? haha. Har også jobbet litt i studio i dag. Finpusset et par sanger jeg spilte inn på søndag/lørdag(husker ikke helt, kanskje begge). Det er deilig. Det å høre på rolig musikk eller jobbe med å lage musikk får tankene mine litt vekk fra voksesmertene, så da blir de dempa, selv om jeg faktisk ikke har det helt stille rundt meg. Yey. Og nå skal jeg bare eksistere frem til kvart på elve, når jeg skal være med på å stenge skolen. Kanskje jeg får litt mer tid i studioet før det? Hvem vet... Det hadde vært litt fint. Men selvfølgelig kan jeg jo være der i morgen. Kanskje sånn etter basisgruppene, hvis jeg ikke skal på leksehjelp da. Men helt ærlig: Hvilke femteklassinger er det som har lekser 1 uke før juleferien? Hæ? I hvert fall ikke de på Disen skole, håper jeg. Nå må jeg avslutte. Inspirasjonen er over meg, og det klør i fingrene etter å skrive skrive skrive, og jeg skal sannsynligvis ta den siste paraceten jeg har nå, om 7 minutter, eller kanskje 6 og et halvt eller 11 og et kvart. Bare tiden vil vise, og kanskje da at voksesmertene mine vil stoppe. Jaja, det virker som om hvis jeg måtte velge mellom større hjerne eller en standardstørrelse hjerne uten smerter, hadde jeg valgt den siste. Jeg er plutselig ikke så sikker nå, men men...
Kos

nys i salaten

2009-12-02T08:00:00.000-08:00

Nåer jeg syk. Jeg er forkjøla(kanskje syk i hodet også, sånn sunt syk i hvert fall). Jeg hoster, jeg nyser og jeg snufser overalt. Hele tiden. Nesten. Og jeg føler for å sove nå, slik at jeg kanskje er friskere i morgen. Ja, jeg skal være friskere i morgen.Fro i morgen skal jeg opptre på huskonsert. jeg skal synge en sang som heter Absurdity. Det blir nok gøy uansett om jeg er syk eller ikke. Og det er så mange andre flinke folk der som skal opptre,så det bliri hvert fall ikke kjedelig. Jeg føler meg veldig kreativ for tiden, og har faktisk tattopp igjen bokmanuset til min vampyrroman Den Blodrøde stein.

The sweet fullfillment of their secret longing

2009-11-27T05:36:00.000-08:00

I dag skal vokalklassen ha julekonsert som vår elevkveld på skolen. Det blir spennende. Det blir gøy. Vi skal synge 10 korsanger, og det skal være 8 solosanger. I går hadde vi øvelse hvor vi gikk igjennom alle sangene, en slags generalprøve liksom. Det gikk fint, og til min store overraskelse var jeg ikke nervøs! wow! Jeg har stor tro på at det skal kunne gå bra. Det viktigste med hele greia er uansett at i skal ha det gøy med å framføre noe som kan gi de som hører på en god opplevelse og gode følelser. Og kanskje også litt julestemning. Jeg skal synge soloinnslag på korsangen "Deilig er den himmel blå". Jeg syns egentlig ikke den er så veldig julesang, men det er fordi jeg sang den litt da jeg var liten og da sang jeg bare en eller annen rar verson av første verset, som ikke hørtes ut som en julesang. Men det er en fin julesang, da. Fin og tradisjonell. Og så skal jeg synge "When You Wish Upon a Star" som min solistsang. Yey! Det er en sang som egentlig er utrolig fin! Den handler om håp og mot, og jeg tenker jo, selvfølgelig, på det relatert til kjærlighet. I wish my dreams could come true... eller... kanskje jeg skulle ønske at jeg kunne få de riktige drømmene, og at de da kunne realiseres. Ja. *sukk*
Gleder meg uansett til konserten. Og til jul! Koselig med julefeiring og romjul med familien. Late dager. Kos og klem. Da kommer vel også den ordentlige lykken frem. Kommer til å savne folka på skolen da... trist. Men det kommer nok til å gå bra uansett. ALT ser ut til å gå bra nå. Nå vel... nesten alt.
Jeg er litt sjokoladesyk i dag!! Men det skal jeg vel få fiksa på i morgen. Og iskremsyyyk. *sikleh!*... neida :P men... *drømmeomisogsjokolade* :)
Ha en fin ettermiddag. En forholdsvis tørr en for mitt vedkommende, ettersom det ikke regner (og når det gjelder den overførte betydningen: don't go there).
Kos

Jul og nostalgisk distraksjon

2009-11-16T11:48:00.001-08:00

Er det for tidlig å få julestemning nå? Håper ikke det, for da sliter jeg. Har kjøpt 5 kinder maxi som skal representere min julekalender for i år, i hvert fall er det det jeg forestiller meg. Skal pynte rommet mitt den første desember, eller noe sånt. Jula kan vel få begynne den første desember, eller hva? Jeg mener... Det er jo kjipt at jula bare skal vare i to uker. Kan vi ikke heller forlenge gleden litt? Adventstida er en del av jula!, og kanskje til og med den mest koselige tiden også. Selv om den jo kan være stressende for noen... julehandel og vasking og rydding og sånn. Jeg har i hvert fall bare...ca 4x4 m rom å rydde, sånn egentlig(note: er noe unøyaktig når det gjelder å ta øyemål på den måten), men mamma kommer sikkert til å trenge hjelp hjemme, så jeg stiller meg selv til disposisjon, regner jeg med.

Leser Twilight akkurat nå. Starta på lørdag, og er ca halvveis. Yey. Det er kosleig lesning, syns jeg. Og det er litt fint at jeg får repetert handlingen i boka, ettersom jeg har sett filmen et dusin ganger, og må innrømme å være smålig forvirret når det gjelder å skille mellom hva som har skjedd i boka og hva som bare ble fabrikert til filmens gode hensikt. Gleder meg meningsløst mye til New Moon-premiæren! Den er ikke langt unna heller :D

Los Angeles-turen resulterte i et lite avbrekk fra vinteren her i Norge, innspirasjon til å fortsette å synge, næring til mitt undertrykte shoppinggen, vekst i min lille CD-samling, som nå har begynt å strekke litt på bena og kreve plass, en nesten ubetydelig gyllenhetsfaktor i huden på armene og leggene mine, som sikkert er borte om ett par dager, en ekstrem beundring av de som virkelig kan kunsten å lage god smoothie, interressevekking for et band som heter Switchfoot, en følelse av at muffins til frokost ikke alltid er så digg, men kan være det i visse situasjoner, og mye mer. Men jeg orker ikke nevne ALT.

Vi har linjetid på skolen nå, og synger masse på julesanger. Jeg har lyst til å synge When You Wish Upon a Star som solist, men vi får se om jeg ikke finner noe annet jeg heller vil synge. Nå skal jeg dykke ned i Twilight igjen, og glemme, eller i hvert fall skyve hardt og bestemt vekk fra meg, abstinensene for sjokolade som raser og brenner inni meg akkurat nå. Syykt ass, men jeg skal ta meg sammen og overleve. Distraher meg, bok! Distraheeer meeeeææi!

Kos

Jeg snører min trillekoffert og spenner mine joggesko

2009-10-22T03:23:00.001-07:00

Nå går jeg rundt og tenker. Oi... det var noe nytt. Nei da... (hahaha). Men jo, jeg går rundt og tenker på hva jeg skal gjøre neste fredag klokka 04:00. Hva skal du gjøre da? Sove, antar jeg. Det skal ikke jeg. Jeg skal dra av gårde til Gardemoen og sitte på fly i... var det 11 timer? Noe sånt. Jeg skal til L.A.! Weee. Det er morsomt å tenke på. Jeg mener: wow, dette året har virkelig blitt et reiseår for meg ass! 2009: Linn kom ut av skapet som den ekte skytten hun er (skytter skal visst være reise-o-maner og må alltid ha passet i orden og i baklomma i tilfelle de får lyst til å hoppe på et fly/tog/båt). Hm... ja. Tuva kunne sikkert lest noe mellom linjene, hvis jeg hadde skrevet noe mer i tillegg. Men det gidder jeg ikke. Hun skjønner hva jeg mener :P

Annyway... Det blir spennende. Jeg skal spise masse god mat og se på (og antakelig vis kjøpe) masse kul musikk og noen klær kanskje... Vi får se. Mest musikk tror jeg. Men pengene får jeg av pappa da... Eller lånekassa. Og nå for tiden sitter jeg for resten mildt sagt ikke så fint i det med penger, ettersom jeg har blitt Manga-adict. Death Note Lover lixm. Så jeg henger rundt på skolen og t-banen og leser pocketbøker, med dramatiske tegninger av folk (og noen heite fyrer seff), feil vei og fullstendig oppslukt.

Jeg går som sagt rundt og tenker, og jeg har ikke enda begynt å pakke. Jeg har ikke en gang fått tak i den kofferten jeg har tenkt å bruke til å pakke ting i! Jaja, no stress. Her på skolen er alt chill etter klokka 15:00 alle ukedager, unntatt de fleste fredager.

Gleder meg til å komme til Supertorsdag i kveld! Savner folka masse. Men neste torsdag må jeg nok henge rundt på skolen og pakke de siste tingene jeg trenger og være nervøs og spent og glad. Vi er litt usikre på om vi skal droppe å sove, og heller sove på flyet, men vi får se på det. Det er jo liksom litt vanskelig å dra seg opp klokka halv tre om natta for å stelle seg og dra til bussen. yeah... da må vi i så fall legge oss TIDLIG! Gidder vi det? Tja... (og nei, jeg er ikke mentalt forstyrret, jeg snakker om meg og vennene mine når jeg sier "vi".)

Oioi dette ble mye. Nå skal jeg snart ha interpretasjon. Wooo-ho! Det er litt småsmåspennende og helt ok. Fin trening på å synge og få frem sangbudskap. Ok, nå skal jeg trekke meg tilbake, vekk fra tastaturet. Vi sees (altså skrives/leses) senere.

Kos

Over på et øyeblikk

2009-10-11T08:05:00.000-07:00

Bare en kjapp liten ting jeg ville si i dag...:

Jeg er håpLØS.

Det var alt.

Ett eple om dagen

2009-10-07T03:48:00.000-07:00

oh yeah. Nå har jeg ti minutter på meg før jeg må være i kapellet. Kortime klokka ett. For en herlig dag! Våknet opp fem på halv åtte og frøs meg halvt forderva fordi ovnen på rommet mitt ikke funka. Den var kalt - og stilt inn på 28 grader celcius. Så løp jeg inn i dusjen og dusja i kokende varmt vann som ikke ville være passe varmt, enten kokende eller lunka. Og så gikk jeg ned til frokost og gledet meg til å spise brødskive meg eplemos, men så hadde de ikke eplemos i dag og jeg måtte nøye meg med gulost. Men så regnet det ikke i dag da! I går hadde det hølja ned hele dagen, men i dag skinte sola og den lyseblå himmelen var ganske vennlig. Har drukket en stor kopp kakao i dag. De hadde ikke bananer i kantina til lunsj, men de hadde epler. Jeg plukket litt skeptisk opp et halvveis gult, halvveis rødt eple, for jeg ville egentlig ha banan! Men eplet var surt og godt :) Og mens jeg spiste eplet mitt, gikk jeg bort til internatet og opp på rommet mitt og åpnet døra. Plutselig slo det en koselig varm luft imot meg. Jeg gikk inn i rommet og undret meg: hva skyldtes dette? Så gikk jeg nølende bort til ovnen, svelget en eplebit, satte epleskrotten ned på bordet og lente meg over ovnen. Varmt! Ovnen funker igjen! :D
Har sjekket ut The Velvet Underground i dag. De er ganske bra. Deilig bakgrunnsmusikk. Men det er kanskje bare de sangene jeg har funnet. Har bare så vodt toucha dem da...
Nå må jeg løøpe!!!
Ha det. Kos deg i dag.

Oreokjeks

2009-09-18T03:21:00.001-07:00

knas... tygg tygg tygg tygg... svelg!

Jaddah! Dagen i dag har vært fin så langt. Sto opp kl 07:00, krøp trøtt ut av senga, fant frem håndkle og såpe og tok meg en dusj. Deretter sto dovask for tur (og nei... jeg har ikke vært 'slem pike', det er nemlig slik at alle på internatet har vaskeuker...), og deretter var det frokost kl 08:00. Etter det var det morgensamling og så hverdagspsykologi, hvor vi snakket om fordommer og stereotyper og gruppeadferd. Spennende! Nå sitter jeg altså her og spiser oreokjeks og melkesjokolade i stedet for matpakka, som ligger ensom og forlatt ved siden av meg på skrivebordet.

Knas... tygg tygg tygg tygg... svelg!

Men ta det rolig, skal nok spise den også. Tror at jeg har sånn ca pakket sammen tingene jeg kommer til å trenge til konfirmasjonsweekenden, wow... det er gode 3 år siden jeg sist har gjort det ass.

Denne dagen har til nå egentlig vært en liten oreokjeks. Søt og god og fylt av lykke, som egentlig er ganske ubegrunnet og irrasjonell lykke, men lykke uansett. Konfirmasjonsweekendene var noen små oreokjeks de og. Morsomt å henge med venner og ukjente ungdomer og kjekke gutter på leir av og til, for å liksom live opp hverdagen (ikke at det ble så mye romantikk, men det er jo en annen sak). (Nå har jeg i hvert fall ikke ambisjoner om noe sånt, heldig vis...)

Hm... kanskje jeg skal lage meg en kopp te? Eller kanskje jeg skal gå ut av rommet mitt og være sosial? Man kan seriøst ikke være sosial hele dagen, det er en erfaring jeg har fått gjennom den korte tdien jeg har vært her. I hvert fall gjelder dette for meg =)

Håper alle har en oreokjeks dag i dag, eller at den utvikler seg til å bli det. Og så får vi satse på en superoreokjeks helg også!

Gla' i deg.

Kos

En kjapp en

2009-08-29T15:09:00.000-07:00

Hei. Jeg ville bare si hei til deg før jeg la meg nå i kveld/natt. Skal dra den "lange" veien til fhs i morgen, og føler meg veldig spent og uforberedt, men det er vel sånn det skal være. Da var vi i gang. Dette går vel bra :)

Tjo-hei. Lua på snei. Ikke vær lei. Natta til deg.
Kos

Intervju med missy Chrissy Linn sukkerspinn

2009-08-24T12:04:00.000-07:00

Du kan starte med en introduksjon til det hele: Hei på deg! Nå sitter jeg her og lar Chopin strømme inn i ørene mine fra hodetelefoner med lyden så nært opp til max som jeg våger å gå. Nei, blås i det, let's go all the way. FULL GUFFE! Det er så deilig. Nocturne #2. Jeg har så lyst til å kjenne hvordan musikken tar over hele kroppen. Sprer seg ut i armer og kinn og mage og øyelokk og hodebunn og tunge. Hvordan gåsehuden sprer seg på ryggen og armene og tonene vasker meg innvendig.

Hvilke begjær har dominert ditt sinn i dag? Et sterkt behov for rekreasjon! Jeg føler at jeg trenger å tømme hodet mitt og bare la det flyte ut i alt og ingenting. Også har jeg et sterkt behov for å utfolde mine kreative evner. Jeg er herved FERDIG med bokmanuset mitt! Det skal sendes inn til Cappelen Damm i morgen hvis alt går som planlagt. (der skiftet shufle til Poker Face, litt sjokk med tanke på volumet, men jeg overlever. Litt sjangerbytte altså, menmen)

Hva mer har du gjort for å utøve kreativitet? Jeg har sittet ved pianoet i ca en halv time i dag og spilt litt på mine gamle klassikere, og sjekket ut om jeg greide å finne ut hvordan man spiller en bra sang fra Muse. Trenger MASSE mer øving, men det er ekstremt gøy, og jeg føler jeg kom ganske langt faktisk!

Hvordan står det til meg kjærligheta for tiden? Det spørsmålet har jeg ikke tenkt å svare på nå.

Hvilken følelse har du inni deg akkurat nå? Akkurat i dette sekund er jeg litt melankolsk. Og da begynte en Mily Cyrus-sang å spille. Buttefly Fly Away. Det er så mye som skjer for tida egentlig. Og nå har jeg gått rundt i over en uke alene hjemme og subbet og gått tur med hunden min og knyttet meg mer og mer til dette huset jeg kaller hjem. Det triste oppi det jeg nettopp sa, som egentlig i seg selv virker ganske koselig, er at jeg skal dra herfra om litt under en uke, og bo et annet sted i ett år. Typisk. Men jeg kommer hjem i feriene da... yey. Kommer til å savne hunden min. (og nå: woå-å-å-å sweet child o' mine!)

Hvordan ser hunden din ut? Sånn.

Hva er din største bekymring akkurat nå? Hm... vel, jeg er ganske bekymra for at jeg kommer til å bli så sjenert og innesluttet når jeg kommer på folkehøgskole at jeg ikke blir kjent med noen, og heller ikke romkameratinnen min, og at jeg bare klamrer meg til supertorsdag og havner enda mer utenfor fordi jeg drar dit på torsdagene i stedet for å henge med de andre rønnerne liksom. Også er det skummelt at vi skal på 4 dagers lang skogtur i nordmarka. Er litt redd for å gå meg bort/glemme soveposen/ha for tung sekk/ikke få sove/oppføre meg pysete. Noe av det skumleste er kanskje LA-turen vi skal på i november. Kommer jeg til å gå meg bort på en av flyplassene, i LA, på hotellet? Kommer jeg til å miste passet og bruke for mye penger og møte en sleip amerikaner som stjeler hjertet mitt og er alt for farlig? Kommer jeg til å bli kidnappet i prøveromet i en klesbutikk? Eller på t-banen? Alt dette er litt skummelt å tenke på.

Hva gleder du deg til når det kommer til Rønningen, om det er noe i det hele tatt? Jeg gleder meg til å få lov til å innrede et helt halvt, tomt rom til mitt eget med mine egne saker og ting! Det blir gøy! Og i hvert fall hvis jeg kan instalere høytalerne mine og sette opp et par plakater og få plass til bøkene og vannkokeren og teen, kakaoen og kaffelatten min. Jeg gleder meg til å møte de andre folka der, tro det eller ei, og jeg gleder meg til å synge og bli hørt på av lærerne og få hjelp til å bli bedre. Jeg gleder meg til å utvikle meg, faktisk. Også har jeg en hemmelig drøm om at en eller annen person skal "oppdage" meg og at jeg skal kunne bli litt sånn... liksom... populær... hihi.

Pose for me baby!! Show me some of your lovely self:

Dette var da Linn uncovered, i hvert fall litt. Dette var gøy. Kanskje jeg gjør det igjen? Kanskje jeg gjør det med noen andre også?

Hvem vet? En eller annen, det er jeg sikker på.

Kos

My life according to Placebo

2009-08-20T15:06:00.000-07:00

Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick your artist: Placebo

Are you a male or a female: Lady of the Flowers

Describe yourself: One of a Kind

How do you feel? Allergic (to Thoughts of Mother Earth)

Describe where you currently live: Brick Shithouse

If you could go anywhere, where would you go: Follow The Cops Back Home

Your favorite form of transportation: Running up that Hill

Your best friend is: My Sweet Prince

You and your best friends are: Scared of Girls

What's the weather like: 36 Degrees

Favorite time of day? In The Cold Light of Morning

If your life was a TV show, what would it be called: Hang On To Your IQ

What is life to you: Infra-Red

Your relationship: Nancy Boy

Your fear: The Bitter End

What is the best advice you have to give: Ask For Answers

Thought for the Day: I Know

How I would like to die: Meds

My soul's present condition: Teenage Angst

My motto: Without You I'm Nothing

Yey... ^-^

fra arkivet

2009-08-12T12:14:00.000-07:00

Oioi... se hva jeg fant da jeg rydda litt på pc-en min.

Oh yeah! Supahpose! =D

Her skulle jeg egentlig også legge ut en sang av Placebo... Skal prøve å finne ut hvordan dette gjøres, eller så får dere bare kontakte meg om dere vil høre den. Den er superdigg, teksten er litt crazy men ok.

I dag føler jeg egentlig at jeg vil vrenge meg ut og fortelle om alle følelsene som koker inni meg, men det skal jeg ikke. Kanskje jeg ringer noen hvis behovet blir for stort. Mobilen min klikka i går, så jeg måtte låne Anja sin, men nå funker den igjen. Vann er ikke en mobils beste venn merkelig nok. Den ble våt da jeg og familien gikk tur i skogen i går og ble overraska av tordenværet og styrtregnet. Vi var midt inni skogen i østmarka, like ved et vann, og tordenet og lynet buldret rundt oss. Skummelt. Men vi kom oss trygt hjem. Jeg ba en bønn og jeg tror det hjalp :) Følte meg i hvert fal trygg der vi gikk i sildrende vann og gjennomvåte sko og klær under høye furutrær. ha en god natt, våken eller sovende. Livet er ganske godt i grunn og i morgen skal jeg kanskje se noen av vennene mine ^^,

Rydde opp og få nye venner

2009-08-10T10:44:00.000-07:00

Woho. Nå er sommerleir over. Det var veldig gøy. Noe av det beste er at man blir utsatt for andre mennesker, og for sånne litt slappe, småsjenerte og mildt hode-opp-i-skyene-besatte mennesker som meg er det en fin ting, for da er det lettere å bli kjent med folk. Og noen nye folk ble jeg da kjent med i år også. Levi, Silje, Lasse (som jeg jo har møtt før, men blei mer kjent med han nå), Cherry mm. Ja-a. Det var utrolig gøy. Det var kjempekoselig. og det er sykt trist når det nå er over. Akk o ve. Og jeg tror jeg har rota meg litt borti noen dumme følelser også. Seff. Hva er vel livet uten det? Og noen av dere forstår kanskje hva jeg mener, noen ikke. Men jeg skal ikke utdype det under andre omstendigheter enn fire øyne. Eller to ører, eller fire tomler, kanskje. Jeg er rar. Og jeg er gal. Og jeg er ganske klemmete. Og det er gøy når jeg møter folk som også er disse tingene. Og når jeg møter folk som er koselige og snille og morsomme.

Noe som er litt skummelt er at jeg ikke behøver å komme inn i frustrert skolemodus nå, fordi jeg ikke skal på en frustrerende skole. Jeg skal på FOLKEHØGSKOLE! IIIIIIH! Jeg skal BO DER! Og er det ikke bare sinnsykt typisk at nå som jeg skal flytte ut av rommet mitt for et års tid, DA greier jeg å rydde det sånn at det ser fint ut der inne?! Jeg har rydda i bokhylla mi. Nå har jeg kastet 2/3 av barndommen min i søpla og funnet hjemmesteder og bruksområder for resten. Hvem visste at jeg hadde 3 kartonger med kladdebøker fra barneskolen? eller at jeg hadde 140 pokemonkort? Eller at jeg har rota bort halvparten av trygg trafikk-kassettene mine? Ja, det er sånt man bare finner ut når man begynner å grave i kaoset. Jeg fant rester etter vennskap som har svunnet henn, men som virket så faste som stein da de eksisterte. Jeg har funnet tegninger jeg hadde glemt, men som jeg, når jeg ser på dem, kan huske å ha tegnet. Jeg har funnet kladdebøker med lovprisninger fra lærerne og et utsagn om at hvis jeg fortsatte å arbeide slik som jeg gjorde i matte, vile jeg få toppkarakter senere i livet. Huff... Øystein var ingen spåmann :P eller så var det kanskje jeg som ikke levde opp til betingelsene. Hvem vet? Jeg vet i hvert fall at jeg hadde en fin barndom, og nå får jeg et fint rom også.

Jeg tror at følelsene mine hadde trengt en opprydding også, men nå skal jeg benytte meg av noe som jeg ikke gjorde forrige gang jeg var i denne situasjonen: tålmodighet. Kanskje det ikke ender slik som det gjorde forrige gang, da? Hvem vet... Vi får se. Og håpe.

God sommer videre

en stjerne i universet

2009-07-08T15:55:00.000-07:00

hei!

I Hellas er det mange koselige mennesker og vakker natur.

Mye sol gjorde huden min bruuun!
Innmari deilig med ferie nå.
Trenger ikke å stå opp tidlig.
Tidlig er det deilig å stå opp om morgenen når man ikke må.

Hele meg nyter denne tilværelsen jeg befinner meg i.
Jeg er ganske poetisk for tiden.
Egentlig er det ikke så kjipt at det ikke er 30 grader i skyggen nå.
Rett som det er tenker jeg på kjærlighet.
Tasha er verdens søteste hund.
Engler er morsomt å tegne.

Mye morro med akrostikon
Jeksler er gode å ha!

<3

Sukk, ja du skjønte kanskje den? En liten statusoppsummering og en liten erklæring. Jeg savner han litt, faktisk. Jeg savner vennene mine nå når alle har ferie og reiser rundt. Kanskje jeg skal ringe dem? Ja, kanskje det. Men hva med skrivinga? Hva med tegninga? Hva med lesinga? Hva med CD-kjøpinga og CD-høringa? Jadda jadda... får nok tid til alt skal du se. Jeg og meg er av og til i kranglehumør, og når jeg egentlig ikke har noe spesielt å gjøre, ja, det er da jeg får gjort minst av det jeg egentlig har lyst til å gjøre når jeg har mye annet å gjøre. Jeg greier rett og slett ikke huske alle de tingene jeg har planlagt å gjøre, og så ender jeg opp med å bare sitte og se på tv. Haha! Jaja... nå skal jeg i hvert fall kanskje legge meg. Det er litt ensomt å ikke ha mobilen min her så jeg kan ringe eller sms-e vennene mine. Det er som å være en stjerne i universet. Jeg kan jo egentlig se alle de andre stjernene rundt meg, men... de er så alt for langt utenfor min rekkevidde. Jeg prøver allikevel å lyse og å ikke gi opp.

Kos

Morsomheter med norsk

2009-06-15T12:04:00.000-07:00

Om en boks piller må holdes utilgjengelig for barn innelåst i skap, så tviler jeg på at det blir spesielt tungvindt. Jeg har aldri sett en høy sesong før, og jeg har aldri følt smerten av en ananas som biter. Jeg tviler ikke på at en okse lever, og ei heller på at jeg ikke ville ha spist middag på en restaurant som serverer levende okser, eller tror at påstander fungerer som navn på hovedrettene i menyen. Det får da være måte på! Jeg kan stå overfor deg, men jeg tror det er vanskelig for meg å stå ovenfor deg, med mindre jeg står i etasjen over deg, eller på hodet ditt. Og det er i hvert fall ikke nødvendig å påpeke at jeg ikke ønsker meg noe til jul, eller bursdag, som presenteres uttalt som kjede med en ’s’ foran.

... var det morsomt? :P

Forfatterdrømmer

2009-06-07T12:10:00.000-07:00

Hei og hopp folkens. Jeg har nå i de siste dagene drevet og rettet på en kopi av ett av mine roman-manus. Det er tredje eller fjerde gangen jeg går igjennom det og retter og tar vekk og legger til saker og ting, og det har nå kommet opp i over 18 000 ord. Yey. Ikke verdens tykkeste roman med andre ord, men helt ok tror jeg. Håper jeg. Det er jo i alle fall *kremt* innholdet som *kremt* teller, og ikke *kremt* lengden *kremt!*. =P
Men jeg er glad i den. Tror den er fin. Tror historien fungerer. Jeg er over halvveis med rettinga, og begynner å se enden av tunellen. Kanskje, når jeg er ferdig med å rette denne gangen, skal jeg sende den til et forlag? Ikke Gyldendal... de skal få en liten pause fra meg. Tenkte på Damm Cappelen (eller hva det nå heter) fordi de lover at manuset skal bli lest + at man skal få svar innen 2-6 uker, noe som er en mye mer barmhjertig ventetid enn hos Gyldendal, hvor de beregner 3-8 uker... Jaja... kanskje det er en fordel for meg at leseren har bedre tid på å vurdere manuskriptet, men det er i hvert fal ikke godt for nærvene mine=P Hihi, jeg er spent! Og akkurat her jeg sitter nå og lar fingrene fly over tastaturet og tankene mine skvises ut på en pc-skjerm, føler jeg en sterk trang til å gå bort til senga mi, legge meg ned og fortsette å rette! Jeg vil!
Hmh... jeg kan hele boka nesten utenatt nå... eller... jeg vet hva som kommer når, i hvert fall. Det føles som om jeg har lest den tusen ganger, og kanskje det er nettopp nå jeg burde slutte, slik at jeg ikke retter den for mye og ødelegger den lille sjarmen som muligens befinner seg mellom linjene og som kanskje kunne ha fanget en leser inn i verdenen jeg vil presangtere.
Innholdet og tittelen vil jeg ikke røpe for dere. Kanskje jeg gjør det senere en gang. Jeg vil jo være lojal og taknemlig og snill mot mine trofaste lesere, og gi dem noen fordeler ved å lese det jeg skriver her. Men jeg vil ikke røpe for mye, man vet jo alldri hva som kan skje... =)
God natt alle sammen. Jeg retter som en gal, boken blir kanskje litt smal, får håpe det ikke blir for mye bal, men jeg vil prøve å gjøre den fin for deres skyld. ^^

Kos og hengiven klem.

Jeg skriver

2009-06-01T15:04:00.000-07:00

å hei... hihi. Nå sitter jeg her og tapper på tastaturet med fingre som har neglelakk i alle regnbuens farger (hvis regnbuen hadde hatt navnet RGGBI =P). Litt melankolsk. Hører på Thinking of You av Katy Perry. *sukk* Det er en pen sang. Hadde vært deilig å høre på den om jeg hadde vært forelska. Akkurat nå er jeg inne i en rar tid. Jeg har ikke lekser, ikke egentlig. Jeg leser litt bok, spiller litt The Sims 2, noe jeg ikke har hatt anledning til å gjøre på måneder, ser litt på tv og bare eksisterer. Det er så varmt, at det å eksistere også er en liten utfordring. Men jeg klarer meg fint. Skal kanskje klippe håret i morgen (egentlig i dag, men jeg regner det som i morgen fordi jeg ikke har sovet enda =))

Hah, vet du hva jeg tenkte på akkurat nå? Har lyst til å gjøre noe crazy med håret! Har lyst til å se kul ut. Har lyst til å få gutta til å snu seg etter meg på gata og bare stirre og falle som fluer for mine føtter! Ti-hi. Hvilken jente vil vel ikke det? Det er så mange pene gutter der ute! Men... det er jo ikke bare det ytre som teller da... om jeg skal finne meg en kjæreste, så er det absolutt ikke det! Det handler om så sinnsykt mye mer! Men om jeg nå skal snakke om utseendet da, så må jeg si at det jeg ser mest på, ærlig talt, er ansiktet på fyren. Ansiktet og HÅRET! Hihi. Har fyren fantastisk hår, min mening av fantastisk hår, så kan jeg være solgt. I hvert fall for et øyeblikk. Men det er så mye mer som spiller inn enn bare utseendet. Derfor vet jeg ikke helt om jeg vil ha en crazy hårfrisyre. I hvert fall ikke for den grunnen jeg jeg nevnte i sta. En annen grunn er jo fordi det rett og slett er gøy, og fordi jeg rett og slett er en crazy person. =P Ja... Jeg som har gul, rød, blå, grønn og indigo-neglelakk. Samtidig. (Kan legge inn et bilde av det senere(=)

Vel... Jeg sitter her og skriver. Jeg er litt forelska i det å være forelsket. Jeg er ikke sulten, ikke mett. Ikke trøtt, egentlig. Hører på pen musikk. Har masse gode venner jeg kan ringe til og plage hvis jeg vil. Har en koselig familie som har lagt seg til å sove. Livet er herlig! Håper du har det bra når du leser dette, og at du hadde det da jeg skrev det. Natta til deg. Sov godt i en varm og myk dyne. Drøm deg bort i en herlig sky av lykke og håp.
Natta <3

Something very

2009-05-20T13:06:00.000-07:00

Something very strange has happened to me. Now I feel a little happy. Kind of floating. Fluttering along over the floor I was supposed to stamp around on. I feel like I’ve got some feelings left in me. Some happiness left. A little crush left. I think i may be in love again. But with who? Who am I supposed to have fallen in love with?
Yes! I can feel it now. Loud and clear inside my stomach. The aching and boiling of emotions. Of butterflies coming to life again. Hope coming to life again! Inside of me. I am happy. I’m so happy I could cry. Little, soft, pure white clouds are forming around my feet. Around my heart. The cracks are healing a little bit more. I am awake. Something very strange, is something very good.

Snike seg i skyggene

2009-05-18T12:11:00.000-07:00

Det er rart hvor usynelig et menneske kan bli i en skolegang. Hvis du ikke har noen ved siden av deg, klistrer du deg til veggen og svinner henn. Eller kanskje gulvet. Eller taket. Man smyger seg i skyggene, klynger seg til stoler eller trappetrinn, hvor det virker naturlig å sitte. Skyr unna øyne og blikk. Ja... Jeg var alene på skolen i dag. Alene sammen med 800 elever. Og det er jo kanskje også min feil. Jeg kunne ha funnet noen folk i klassen å hengt med. Men jeg hadde allikevel gått alene sammen med dem. Sittet der og smilt og hørt på dem, men forsvunnet inn i min egen verden etter at de har sluttet å gidde å se på meg mens de snakker. Mange av de jeg trodde jeg kjente godt sier ikke hei når jeg prøver å si hei til dem, når vi passerer hverandre i gangene. Og noen jeg aldri hadde trodd ville si hei, sier hei. Litt av hvert. I dag følte jeg meg ganske liten på den skolen der jeg er eldst. Jaja, sukk. Mobiltelefonen min hadde fullt batteri, så jeg kunne sende sms-er for å ha noen å "snakke" med. Det var et lite lyspunkt. Også hadde jeg jo en bok å lese i også. Så jeg led ingen stor nød. Det er bare den følelsen av usynlighet som stakk meg. Det er egentlig ganske trist å være alene, noen ganger. Trist. Men det er også egentlig litt deilig. Å bare eksistere. Jeg tror at, selv om jeg noen ganger ikke liker å være sånn usynlig, og da fordi jeg vet at det er fordi jeg er en "kjedelig" nerd på skolen, så syns jeg det er deilig å være alene også. Å kunne høre på musikk og lese og bare tenke på alt mulig og la hjernen flyte ut i uendelige tankerekker og sinnsyke assosiasjoner. Når jeg får sitte i fred på t-banen er jeg glad =) Da er det litt slitsomt å måtte forholde seg til andre mennesker. Men en hel skoledag gående i bakgrunnen i gangene på skolen... tja... da føler man seg STEMPLET!

Å elske

2009-05-11T13:32:00.000-07:00

Ah... jeg elsker musikk. Jeg tenkte i dag at jeg skulle få litt orden på CD-samlinga mi, og la alle CD-ene utover gulvet. Jeg tenkte at jeg skulle sette dem opp igjen i alfabetisk rekkefølge, altså sortere artistene i alfabetisk rekkefølge, og albumene i kronologisk rekkefølge innefor hver artist. Men... ja, så begynte jeg litt, og jeg kjente plutselig inni meg. Nei! Stopp! CD-samlingen min skal ikke være sortert inn etter kaldt og strengt system. Det skal være ordnet slik jeg føler at det skal være ordnet. Jeg kunne liksom kjenne hvordan hjertet strittet i mot, og prøvde å stoppe armen min i bevegelsene den utførte da den satte en CD et sted jeg følte den ikke hørte hjemme. Ja... jeg elsker musikk. Jeg kjenner abstinenser når jeg har gått noen dager uten å høre på musikk, og jeg kjenner lettelsen bre seg ut i hele kroppen når jeg endelig hører på det. Og jeg kjenner brannen strømme ut av fingertuppene når jeg spiller noe jeg kan veldig godt på piano, og virkelig konsentrerer meg om å tyne sjela mi ut med lyden og spre musikkvibrasjoner ut i rommet, noe jeg for det mese gjør alene. I dag har jeg halt dagen ut så lenge jeg kunne. Jeg har til og med tatt et bad!, bare fordi jeg ikke orket å gjøre lekser. Jeg tror jeg nå skal sette meg til ned med biologiboka, og kanskje se litt på matte også. Så skal jeg stelle meg og legge meg i senga, men ikke sove nei. Jeg skal lese mer i boka mi. Og så skal jeg vurdere å sove. Ja, i hvert fall vurdere det. Nå vil jeg ha et bilde her.
Der ja! Her kan dere se hvordan CD-ene mine så ut da jeg hadde lagt dem utover gulvet. Det er absolutt nesten ikke noe system i rekkefølgen. Alle ligger riktig vei, og CD-er fra samme band ligger i nærheten av hverandre, men ellers ikke noe spesielt system. Du verden.. jeg har ikke så mange CD-er... hm... *sukk* jaja...
Vet du for resten hvilken labyrint jeg må gå igjennom for å finne et bilde å laste opp til bloggen? Nei, det gjør du vel ikke. Vel... jeg vil helst bevare hemmeligheten rundt hvordan jeg kommer meg inn på bildene mine på pc-en, men jeg kan si så mye som at det er 8 mapper å komme seg igjennom. Åtte dobbeltklikk. Åååttttee.

Jadda! Slik går det når galskapen får regjere. Jeg tror jeg krysset Fredrik sin linje da jeg lagde dette mappesammensuriumet på pc-en min.
Men nå kaller biologi, og forsovet appelsinjuicen også.

God natt hihi

Oh baby don't you kno-ow I suffer... Oh baby can you he-ar me mo-an? You caught me under false pretence-es, how long before you let me go? Uuu-u-u, you set my soul alight!

Det varmer

2009-05-04T12:47:00.000-07:00

Og nå.... nåååå... NÅ er det russetid!!! Wow... lissom... haha
Russetid er jo gøy. Jeg kan være litt ekstra gal (oi hjelp, som om jeg ikke er gal nok fra før) og gjøre morsomme ting. Jeg kan henge sammen med vennene mine og være litt ekstra sosial. Jeg kan kline med en førstiss. Jeg kan få en lærer til å skrive noe veldig dirty på buksa mi (noe jeg allerede har gjort). Jeg kan gå rundt i russebukse hele tiden og bare kjenne på den varme sola. For det er vår, og sola har endelig begynt å varme oss igjen, og blomstene spretter frem. Fuglene synger. Det er deilig. Jeg er ikke så gal i russetiden min... jeg er en snill russ. Er det ikke snillt å kysse en søt gutt? Hvis du er en søt jente? Haha, det forutsetter jo at jeg er en søt jente... Er jeg det? Jaja... uansett. Jeg kommer ikke til å bruke så mye penger... sjokolade er jo ikke så dyrt. Og ikke kino heller. Og vennskap har den beste prisen: det er gratis! Jeg er så sinnsykt glad i vennene mine, og elsker det faktum av russetida gir meg en unskyldning til å slappe litt mer av slik at jeg kan være mer sammen med dem!

Jeg orker ikke feste. Jeg orker ikke drikke. Jeg skal bare kose meg med sjokolade og is og venner og frihet. Og ikke tenke på Eksamen. Han kommer jeg til å bli bedre kjent med senere i år. Men nå skal vi ikke tenke mer på ham. Han er bare noen som kommer en dag, og da skal jeg være rede, og ikke redd.

Jeg starter også nå på den siste boka i Twilight-serien: Breaking Dawn. Det blir spennende å lese den! Gleder meg. Så har jeg kanskje lyst til å lese Engelens Spill en gang til. Eller Øya, som tanta mi har lånt meg. Det er visst bra.

Sånn rent kjærlighetsmessig ligger kompasset oppå en magnet akkurat nå. Jeg vet ikke. Men så vet jeg kanskje. Og allikevel er jeg like uklok. Jeg har liksom lyst til å... ja... gjøre noe med det, men allikevel... så er det litt trygt sånn som det er og... ja... nei, snakk heller med meg om du vil vite mer om den saken!

God natt min kjære. Her er et nattadikt som tanta mi pleide å si til meg før jeg skulle sovne da jeg var liten. Enjoy.

Bysse bysse barnet
Ikke lage støy
Lillesøster sover
I sin lille køy

God natt

Here we go again

2009-04-19T07:29:00.000-07:00

I dag hørte jeg på en sang på iPoden min. Jeg satte den på shuffle, og så dukket det opp en spesiell sang. "Comatose". Det jog en liten smerte igjennom meg og tårene kom. Huff. Så skulle det altså bli en trist dag i dag. Æsj... Men disse dagene kommer sjeldnere nå. Det er lenge siden sist. Det er så irriterende at det må skje. So what lissom. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg er den eneste som opplever dette heller. Og det var dumt at det måtte komme akkurat i dag, jeg som har så mye å gjøre. Jeg mister all konsentrasjon, og klarer ikke konsentrere for lenge av gangen på å lese om den kalde krigen. Men ok... Here we go again. Nå må jeg bare leve i dag, og så blir det nok bra i morgen. Jeg er litt oppmerksomhetssyk i dag, men det går nok bra det og. Det meste går bra om man bare setter seg et mål om at det skal det.

Og det er nydelig vær ute i dag! Joho! Sol og blå himmel og varme fra solstrålene. Jeg har på meg skjørt og regnbuestripete strømper. Hehe. Det er jo noe å glede seg over. Det er deilig å le. Det er deilig å la tårene komme litt. Begge deler er jo en naturlig del av livet, uansett. Uff... jeg skriver alltid alt for lang, noe som er dumt hvis jeg i det hele tatt vil at noen skal gidde å lese det jeg skriver... jaja. Du gidder. Takk.
Klem

Absurd venting

2009-04-15T14:48:00.000-07:00

Nå sitter jeg her klokka ti på tolv på en onsdagskveld. Sånn halvveis tett i nesa, litt sår i halsen og smålig svett etter dagens feberporsjon. Jeg venter. Jeg burde egentlig sove, for å bli enda mer frisk til skoledagen i morgen, som blir min første etter påskeferien. Jeg burde legge meg i den deilige senga mi og lukke øynene og tenke på ingenting. Men jeg venter. Hva venter jeg på? Nede på badet rumler vaskemaskinen. En lilla bukse blir kastet hit og dit blandt vann og såpeskum. Rumle, klirre, skvulpe. Den måtte vaskes! Det er gul temadag på skolen i morgen, og jeg trengte en ny bukse å bruke til den gule, men egentlig mer grønne, toppen jeg låner fra Anja. Kriteriet til buksa var at den skulle være tynn i beina, slik at jeg kunne ta på strømper over. Jeg har tenkt å bruke noen strømper som har fargerike striper, og én av disse stripene på hver strømpe er gul.

Du forstår kanskje nå at jeg ikke har så mange gule klær i skapet mitt? Ja.. det har du rett i. *sukk* Skulle ønske jeg hadde husket å spørre Anne Katrine om jeg kunne låne hennes gule jakke... jaja. Jeg får klare meg med det jeg har. Buksa er nok ferdig nærmere ett. Da skal jeg gå ned på badet og henge den til tørk, slik at den er tørr i morgen tidlig. Ja, det blir koselig. Klokka ett slipper jeg å vente lenger, men nå venter jeg. Tenker på den koselige påskeleiren, som fikk meg til å elske påskeleirer enda mer, og som fikk følelsene mine til å bloOomstre. Hm...
Ja, natta min kjære leser.
Kos

Faktisk, selv om jeg egentlig ikke har tid

2009-03-30T13:28:00.000-07:00

oioioi... vet du hva? Jeg har i det siste (altså i tida etter juleferien) lest på en tykk (634 sider), fin bok som heter Engelens spill, og som er skrevet av den spanske forfatteren Carlos Ruiz Zafón. Når man leser en slik bok, blir man så veldig dradd inn i den, og føler nesten at man er en del av den, eller at den er en del av deg. Du bruker lang tid på den fordi den er så lang. Du investerer flere timer på den. Og så, plutselig en dag... er den ferdig lest ut. Du blar om for siste gang. Leser det siste ordet. Lukker den og kjenner tristheten bølge frem. Men boka er en fantastisk bok. Den er absolutt å anbefalle. Ganske blodig og gråtesk til tider, men også ganske interessant. Du finner nok noe for en hver smak der, ja. Det er egentlig bok nr. 2 i en serie som skal bli på 4 bøker. Jeg har lest nr.1, Vindens skygge, og den er også kjempebra. Men man behøver ikke lese nr. 1 for å kunne lese nr. 2, egentlig. Det er bare mye morsomere :P

Uansett... Jeg hadde vel strengt tatt egentlig ikke tid til å lese den boka i det hele tatt, og nå er jeg ferdig med den. Det er jo da en liten lettelse å være ferdig, siden jeg ikke har tid til å lese den. Men nå har jeg en ny bok å lese, som jeg heller ikke har tid til. Og jeg har egentlig ikke tid til å skrive her, men jeg gjør det allikevel (og noe så latterlig mye også!), fordi jeg koser meg med det. Og det ligger vel godt plantet i menneskets natur at man skal gjøre det som en selv koser seg med å gjøre. Jeg håper jeg ikke får svi for at jeg leser litt mer i den nye boka City of Thieves nå, også skal jeg gjøre mer av det jeg må gjøre i morgen. Eller i natt? Kaffe er jo en fantastisk oppfinnelse... Men vi får se... Kanskje jeg heller burde tatt lesingen i natt, og det andre jeg må gjøre nå? Ja, men det er så lett å ikke gjøre det man vet at man burde gjøre.

Jeg har FOR LITEN TID og for mye jeg må gjøre og vil gjøre. Men sånn er vel et menneskeliv. Håper jeg kunne trøste deg med det, hvis du opplever det samme som meg. La oss bare stikke hodet litt opp over den trykkende overflaten og puste dypt inn og ut og kjenne på følelsen av å koble alle problemene ut. Bare for i kveld.

Kos deg.

Baktanker

2009-02-24T09:09:00.001-08:00

I dag, tenkte jeg... I dag er dagen jeg skal ta for meg dette temaet! Du forstår... Da jeg valgte å kalle bloggen min for "Ikek bare en vanelig blogg", så tenkte jeg først og fremst at det var et morsomt navn (eller... jeg vet ikke hvor "morsom" jeg er, men ja... det er da en av mine versjoner av "morsom"), men også fordi det kunne gi meg sjansen til å bringe opp en bitteliten refleksjon. Er ikke min blogg en vanelig blogg? Nei vel... men hva er da en vanelig blogg, da? Finnes det noe som er vanelig? Normalt. Er ikke alt like normalt som alt annet, fordi det eksisterer.
Jeg tror at vi har en tendens til å sette ting i bås og peke ut ting som ser annerledes ut bare fordi det ikke greier å blande seg i all den grå massen vi ser rundt oss. Jeg tror at vi er fulle av dømmekraft. Men hvem er vi til å bestemme hva som er vanelig og hva som er uvanlig? Bloggen min er like vanelig som alle andres blogg. En blogg er ikke lik en annen, og derfor er alle blogger forskjellige. Kan man da si at ingen er spesielle, når alle er unike? Eller skal man da bare si at alle er spesielle og unike? Blir begrepene litt vannet ut her? Det eneste logiske å gjøre i denne situasjonen blir å akseptere alle. Å se det spesielle ved alle. Å forstå at alle er normale. Alle er unike. Alle er spesielle fordi de er til. Fordi de lever. Bloggen min er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Maria er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Fredrik er ikek en vanelig blogg! Bloggen til Kjell Einar er ikek en vanelig blogg. Og bloggen til alle andre i hele verden er ikke en vanelig blogg. Hva, mine damer og herrer, er så en vanelig blogg? En vanelig blogg er tre ord som ikke gir noen mening i det hele tatt! Det er det det er.

Jeg kysser din panne og klemmer ditt kinn, fordi du er den du er. God natt.

Tidløs

2009-02-18T10:17:00.000-08:00

Nå er det vinterferie. Åja... Ja, det er sant. Jeg går liksom rundt og venter på at lørdags-"gullrekka" skal starte på NRK1, og på at lukta av lasagne skal fylle huset. For det hele føles som en eneste lang lørdag, og egentlig ikke ferie. Menmen. Det er ferie. Det er deilig. Og det er mattetid. Men jeg har blitt litt oppslukt av å lese også. Også har jeg løpt rundt og funnet nye klær, eller nye kleskombinasjoner, og sko i byen som jeg ønsker meg. Og CD-er, selvfølgelig. Man må jo torturere seg litt med kjøpesyke!

Jeg nyter ferien med glede, og bruker den godt til ting jeg egentlig ikke har tid til ellers i hverdagen.

Helgen som var var utrolig ko-... nei, ikke utrolig, jeg hadde da forventet at det skulle bli sinnsykt koselig... ja, det ble sinnsykt koselig! Og den beste valentinsdagen jeg noen sinne har opplevd (hvem skulle trodd det?). Jeg er ubeskrivelig glad i vennene mine, og har blitt noe avhengig av å ha dem rundt meg, noe som har ført til turgåing med hunden og musikkhøring for å holde abstinensene tilbake, men i morgen skal jeg endelig se dem igjen! Og være sammen med dem. Du kan tro jeg gleder meg villt.

Jeg har, som sagt... eller... skrevet..., lest bok i ferien, og en av dem jeg har lest er Doppler. En bra bok. Den tar deg med inn i et eget univers, og selv om det er en så sinnsyk situasjon, så klarer du å kjenne stemningen til hovedpersonen. Du føler en spesiell følelse og blir sugd inn i handlingen. Den er ubegripelig og begripelig. Sinnsyk og smart. Jeg festet meg ved én spesiell setning, fordi jeg ble innspirert av en viss person til å se meg ut viktige setninger, som jeg gjerne vil dele med deg. Du kan godt ha den i bakhodet når du leser boka selv, hvis du leser den selv, men det er jo helt opp til deg.

"Og disse tankene er flinke, tenker jeg, men hva faen. La dem være det hvis de samtidig er nyttige."

Det var det. Nå skal jeg kose meg i ferien, og prøve å vinne kampen over mattemonsteret, som kanskje egentlig ikke er så mye bundet sammen med matte, men heller med min holdning... Ja, kanskje det. Også skal jeg nyte følelsen av at det er greit å ikke vite hvilken dato eller hvilken ukedag det egentlig er. Å være litt tidløs. Kos deg masse, kjære leser. Jeg ønsker deg en superfin ferie, en superfin dag.

Sulten men ok

2009-02-02T22:57:00.000-08:00

Hei og god dag. Akkurat å sitter jeg på skolen, og det har jeg gjort i...*sjekke klokka si*(men det er egentlig iPodn hun sjekker fordi klokkas batteri har gått ut og hun har ikke penger til å få det fixa...ja...uansett) i 45 minutter! Ah... klokka er syv om morgenen og jeg er skruubbsulten! Ikke sånn litt sulten som du er sånn etter første skoletime om morgenen, men sånn gravende, skrapende sulten. Magen hyler, men rumler ikke. Men men... jeg sitter nå i hvert fall inne på skolen da, og her er det varmt (når ingen åpner inngangsdøra) og jeg sitter sån ca komfortabelt (på gulvet fordi vi ikke har stoler og bord i denne gangen, og det høyre beinet mitt sovner derfor hele tiden).

Jeg er i hvert fall heldig som bor her og som har så gode venner jeg kan ringe og klage til, hvis jeg vil. Men stakars, vennene mine skal få sove de, eller være på skolen hvis det er der de er nå. Ja-a... i dag tror jeg blir en ok dag. 3 timer matte ruver litt skummelt i nærmeste fremtid, men det skal nok gå bra. Også slutter jeg tidlig i dag. Det er fint. I dag har jeg bestemt meg for å være positiv. (selv om jeg skal bruke 500 av mie 600 kr på å kjøpe billett til skoleballet)...(men hey! Pappa skal betale meg tilabke! =D Det er jo positivt)

Ha en god dag og kos deg masse. Jeg skal smile til matten og kanskje den slutter å flekke tenner til meg og lar meg ha en god dag, slik jeg prøver å ha. Ja da, dette skal bli fint. Kos og klem.

En dag, den 24 egentlig

2009-01-24T15:03:00.000-08:00

huff og ffuh. Dette dagen har vært litt trist. Masse følelser som jeg trodde jeg hadde kommet over i adventstida veltet opp igjen. Men bare en liten stund. Det er litt irriterende. Her går jeg rundt og føler at verden går under på grunn av mitt problem. Men sammenliknet med mange andre har jeg et lite tulleproblem. Og allikevel føler jeg at jeg har en motorsag på full gass som skjærer opp hjertet mitt. Det handler vel om subjektivitet. Jeg er meg, og for meg er mitt problem alt som teller akkurat i disse sekundene. Alt i hele verden. Men det er bare fordi jeg lar meg fortape meg i følelsene mine. Noen ganger tenker jeg at jeg har alt for store følelser og at hjertet mitt er alt for lite. La meg få føle at mitt problem er et stort problem en liten stund, for snart våkner jeg opp i verden og ser alle andre sproblemer. Jeg vil veldig gjærne være et godt medmenneske. Jeg vil... Jeg skal... Jeg er et menneske som føler og denne dagen var litt kjip selv om det var en lørdag.

Kos og klem til min kjære leser fra meg. (haha, som om jeg har en haug med interreserte lesere! Men jeg setter pris på hver eneste leser jeg har. Og syns de er veldig tålmodige, fordi jeg har sett min tendens til å skrive ALT FOR lange innlegg!)

Ett skritt videre

2009-01-18T08:03:00.000-08:00

I dag har jeg sett i en katalog. Den er rosa på baksiden og hvit med masse bilder foran. Også står det skrevet, med sorte bokstaver nederst på forsiden: "Universitetet i Oslo". Jeg har nemlig vært på utdannings- og yrkesmessa i lillestrøm, og jeg kom hjem med ett kilo brosjyrer i en bærepose. Denne hendelsen fant sted på torsdag, og i dag åpnet jeg posen, romsterte rundt i den og dro frem 3 kataloger. En fra NTNU, en fra Høyskolen i Oslo og en fra Universitetet i Oslo. Jeg så i den fra UIO først. Jeg slo rett opp på den siden som markerer starten for "Samfunnsfag og psykologi" og begynte å bla. Asiatiske og afrikanske studier... Europastudier... Europeiske og amerikanske studier... Internasjonale studier... Kriminologi... Kultur og kommunikasjon... Psykologi! Der sto det. Bachelor i psykologi. Jeg leste. Jeg likte. Men jeg leste videre, og fant et profesjonsstudium i psykologi. Hm... Jeg føler nå at en stor byrde er løftet fra mine skuldre, og jeg krysser fingrene og holder tomlene (som mattelæreren min sier, bare på svensk da..., håper det går bra med han for resten). Ett skritt videre... og så er det bare resten av livet. Skal jeg tilbringe 6 år av det på Universitetet i Oslo?

Og plutselig var det nå

2009-01-04T07:50:00.000-08:00

Nå sitter jeg her og drikker kakao.
Det er godt, men allikevel er jeg trist til sinns. Det er skolestart i morgen, ikke mer fri og godteri og film og shopping på en formiddag. Nå er et nytt år inne, ikke at det noen gang har vært ute da..., og vi må prøve å identifisere oss med oss selv i et år som heter 2009. Starte litt på nytt, gå i gang med årstidene på nytt igjen. Men det er ikke bare dette som gjør meg trist til sinns. Det er kaldt. Det er vinter. Det er ikke snø, men det er i hvert fall ikke friskt og varmt og rent ute! Husker du det bildet jeg la inn for en stund siden? Det var tatt igjennom en ripsbusk. Syns ikke du også at det var så tett innpå bladene og at fargene var så sprakende og friske at du liksom bare kunne ta tak i grenene, dra dem til deg og lukte på bladene, smake på bærene, kjenne naturen mellom hendene. Du ville sagt "Å, så vakre blader og så saftige bær!" Du ville selvsagt legge igjen et stort hull i busken, som kanskje ville avsløre hva som skjulte seg bak den.

Jeg har personlig et litt anstrengt forhold til busker og gressplener. Busker må klippes med hagesakser, og gressplener må klippes med gressklippere. De er skarpe og skumle! Og tenk om jeg en dag skal hente frem hagesaksa og gressklipperen for å klippe gresset. Jeg åpner den tunge døra inn til skuret vårt. Det har vært et kraftig regnskyll kvelden før, og en masse sur nedbør hadde flommet over byen vår, noe som forurenset planter og trær og fikk dem til å vokse uhyre fort. Man kunne nesten sagt at alt som kom i kontakt med regnet muterte. Skuret vårt er ikke så tett, og det har sivet vann igjennom og forurenset alt innholdet der inne også. Døra knaker og hyler når jeg åpner den. Jeg kikker forsiktig inn i det mørke rommet. Tenner den nakne lyspæra som henger i taket og går ett par skritt inn. Så, plutselig, hører jeg en motor starte, og ser at gressklipperen kommer durende mot meg. Jeg setter i et skrik, snur og løper alt jeg kan ut i hagen. Jeg vasser i gress og vet at med mindre jeg gjemmer meg, kommer gressklipperen til å ta meg igjen. Den kan ikke høre, men se, så hvis jeg bare gjemmer meg bak noe, noe tett og stort. Jeg kikker meg desperat rundt, svette pipler frem i pannen på meg og gjør håret mitt gjennomvått. Det er da jeg ser den. RIPSBUSKEN!!! Min redning. Den eneste veksten som er høyere enn en halv meter i hagen vår, selv om gresset ikke er så langt unna akkurat for øyeblikket. Jeg stuper ned bak den. Hjertet hamrer så hardt at jeg får vondt i halsen. Jeg blir sittende. Gressklipperen kommer. Ser seg rundt. Kan ikke se meg. Plutselig skrur den av motoren. Jeg tenker at jeg er reddet, men så hører jeg noen vassende skritt i hagen. Hva nå...? Kommer det noen? Jeg hører noen nynne på en liten sang, og så at en stemme sier "Å, så vakre blader og så saftige bær!" Og plutselig er det en neve som drar vekk flere grener og lukter på bladene. Jeg blir sittende helt avslørt i en ramme av ripsbusk, og gressklipperen skrur på motoren igjen. Du ser på meg, jeg ser på deg. Vi er fortapt!

Men hva var det jeg skulle si...? Jeg er trist til sinns. Jeg skulle ønske vi hadde mer fri og jeg ønsker deg et godt nytt år, hvis du IKKE plukker opp ripsbuskgrener til sommeren.

Bursdag

2008-12-19T09:41:00.000-08:00

Det å fylle år er ikke det samme nå som det var før...
Da jeg var liten var bursdagen en dag jeg gledet meg til i en vill og intens lengten, men nå... nå syns jeg det er gøy å ha bursdag. Gøy å ha fest med vennene mine, gøy å få ekstra masse oppmerksomhet av dem, gøy å føle at jeg er midtpunktet og at jeg kan gå rundt i en aura av lykke og avslappethet og slippe å lage middag og rydde rundt i huset. Det er ingen våkenetter med ising i magen lenger! Ingen løping rundt i huset og hopping og gleding til gavene. Det er bare en fredfull glede. Men i dag... på denne bursdagen... dette tosifrede oddetallet... det er enda mer spesielt enn vanlig. Det er litt skummelt. Det er så mye ansvar inn i bildet nå, på en måte. Og jeg aner ikke hva det er krevet at jeg skal gjøre... Få meg jobb? Betale min egen telefonregning? Skrive selvangivelse? Slutte å få lommepenger av foreldrene mine(se første punkt)? Men men... Pappa sa, og jeg sitterer:
"Det folk forventer av deg er at du skal være ansvarlig. Og det har du jo vært siden du var liten..."
Med andre ord så mener han at jeg kommer til å klare meg fint. Og, selv om han er faren min og egentlig er nødt til å si det, mind you: det finnes foreldre som ikke sier det til barna sine..., jeg føler at det han sa faktisk var veldig sant. Det hjalp veldig. Nå når jeg har fylt år... nå når jeg har hatt bursdag i dag... begynner et nytt liv. En ny dag kommer i morgen. Men det gjør det vel hver eneste dag så... Det er vel egentig ikke så stor forskjell... Den mest synlige forskjellen er vel at jeg np kan ta meg en tur innom polet på vei hjem fra skolen...
Og nei... jeg skal ikke på PUB og feire bursdagen min, slik noen kollegaer av mamma foreslo, jeg skal være hjemme, se på en film som alle de andre i familien syns er kjedelig men som de må se på fordi jeg får bestemme og da velger jeg alltid en film som nesten bare jeg liker, spise god mat og kose meg med familien min.
God kveld... With love from me <3

Det triste faktum

2008-12-15T07:41:00.000-08:00

Vår alles Anne-Cath Vestly er død. Det er så utrolig trist! jeg husker henne fra da hun leste eventyr i barne-tv da jeg var liten. Jeg elsket å høre på kasetter med Lillebror og Knerten og Ole Aleksander Fillibom-bom-bom. De var liksom en del av min "magiske" barneverden. jeg må innrømme at jeg, i likhet med Alf Prøysen og Torbjørn Egner etc, ikke hadde et så personlig forhold til henne (men kanskje mer til henne enn de andre nevnte). Uansett er jeg så utrolig takknemlig for alt hun har bidratt med til barnas, og for all del de voksnes, verden. Det er et trist faktum at vi alldri vil få oppleve noen nye bøker og fortellinger fra henne, men vi får trøste oss med alt vi allerede har fått. Noen kaller henne hele Norges bestemor, og jeg tror den beskrivelsen passer veldig godt. Det er utrolig trist at hun er borte.

Hvil i fred.

Stille

2008-12-15T05:02:00.000-08:00

Nå har det altså skjedd...
Min kjære skrivebordslampe har tatt kvelden... Jeg tror det kan hende at det bare er pæra som har gått, men da jeg, for ett par dager siden, skulle høre etter hvor sprakelydene kom fra, hørte jeg at de ikke kom fra pæra, men fra selve lampa! Derfor er jeg litt bekymra nå, her jeg sitter i mørket, foran et tastatur som kun er opplyst av det svake, bleke lyset fra pc-sjermen. Og jeg tenker på hvor dumt det er at jeg ikke jobber med matteoppgaver akkurat nå, fordi det er det jeg skal gjøre før mattetentamen. Huff... men jeg skal begynne nå... om noen få minutter. Selv om det blir vanskelig å jobbe oppe på rommet uten lys, og derfor setter jeg meg ned på kjøkkenbordet, hvor jeg antakelig ikke får konsentrert meg fordi Anja ser på tv! Jeg forteller meg selv at matte kan være gøy, matte kan være gøy. Og uansett er det bare 4 dager igjen før skolen er over! Yey! Jeg skal kanskje synge på skoleavsluttninga, men det er ikke sikkert fordi jeg ikke har fått noen beskjed av rektor om at jeg får lov, pluss at jeg ikke har noen til å spille piano for meg... så hvis jeg får være med så må jeg synge "O come all ye faithfull" uten akkompagnement... jaja... Det funker sikkert det også. Da får jeg bare synge ekstra vakkert da... =P
Ha en vakker dag min kjære leser! Jeg gleder meg mase til fredag.

PS: En skummel tanke: Jeg har bare 4 dager igjen på å se på meg selv som "mindreårig". Hjælp... Hvilke nye dører åpner seg? Hvilke gamle, vellkjente dører lukker seg? Hva er meningen med livet? Alt dette, og mer til, kommer jeg til å svare på... en eller annen gang... kanskje.

Studiedag

2008-12-12T01:51:00.000-08:00

I dag er det studiedag på skolen. Det vil si at jeg som elev får en hel dag fri fra skolen for å jobbe med forberedelser til tentamen jeg skal ha. Dette er jo supert, men når sant skal sies så har jeg nok denne studiedagen fordi alle lærere er opptatt med andre elever som skal ha tentamen i dag... Og jeg skal ikke ha min neste tentamen før på onsdag! Jeg fikk ingen studiedag før nynorsktentamen, som jeg hadde i går; men jeg skal ha studiedag i dag, på mandag OG tirsdag og så skal jeg ha tentamen på onsdag og torsdag! Haha! Menmen. det er sånn 'kabalen' på skolen er lagt slik at alle skal få ha tentamen.

Lampa på skrivebordet mitt blinker og knitrer. Lys... mindre lys... Lys... mindre lys... haha. stille... skraaaap... stille... skraaaap. Menmen. Jeg er forbauset over at den ikke har tatt kvelden for lengesiden... pæra altså. Men det er nok kanskje fordi jeg har satt den på laveste lysstyrke. Lurer på hva som skjer hvis jeg setter den på høyeste styrke? Hah! Da lyser den samtidig som den skraper (med skraper mener jeg en slags sammenhengende skrapelyd fra pæra). Jaja... nok skrivebordslampeeksperimentering for i dag... Jeg skal ha musikktimer på Manglerud selv om jeg har studiedag. Vi skal ha en prøve, men den er det frivillig om jeg vil ta eller ikke. Tror jeg kanskje skal ta den, selv om jeg ikke har øvd noe i det hele tatt! Vi får se.

Uhu... livet er slitsomt. Og derfor vil jeg legge inn et bilde som er pent og som kan trøste litt, kanskje?

Ha en strålende dag, uansett om det er en studiedag eller en vanelig fredag.

Kos

Smugblogging i norsktimen

2008-12-09T02:36:00.000-08:00

Et dikt du burde lese:

Ord om å holde ut

Der er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

-Tore Elias Hoel

Solbærsaft

2008-12-08T12:08:00.000-08:00

Hei du der!
Her og nå sitter jeg ved skrivebordet mitt og drikker solbærsaft. Den er visst sukkerfri, og jeg lurer på om den inneholdr aspartam. I så fall er det like farlig for helsa mi å drikke denne sanfta som å drikke et glass brus(med sukker). Jaja, uansett... Jeg har hatt en fin dag i dag. Ja, det har jeg. Sett på film i historietimen. En film om da det var våpenhvile den første jula i 1 verdenskrig. Vi fikk ikke sett den ferdig, men det skal vi gjøre på onsdag. Vi skal også ha dansing i gymtimen på onsdag. Det kan hende det blir selskapsdans eller swing eller noe sånt, men jeg håper mest på merengue (eller hvordan det nå skrives). Gym er IKKE favorittfaget mitt, men dansing er ok. Jeg syns det er så irriterende at jeg ikke har greid å holde meg på 5 i gym, slik jeg gjorde på ungdomsskolen! ARG! Gym lissom! Det er det faget som skal trekke snittet mitt ned. Dritt ass! Vi får håpe på en sekser i musikk og norsk muntlig/skriftlig da... haha!
VSV så har jeg en isbit i solbærsaften min. (og for de som lurer på hva VSV er: skriv en kommentar til innlegget, så skal jeg si det ^-^) Vet du hva? Jeg føler at jeg burde forandre layouten på bloggen min litt... syns den er litt... irriterende. Eller... hva syns du? Jeg skal tenke litt over det. Uansett... solbærsaft er godt, gym er kjipt og bananer burde absolutt være blå av og til. Kanskje annenhver tirsdag.

Kos til deg spesielt fra meg

Juleshopping

2008-12-06T09:52:00.000-08:00

Ah... i dag har jeg vært på juleshopping!
Jeg kan trygt si at jeg ikke har sort belte i shopping! Jeg følte at beina skulle falle av meg på slutten av shoppingturen, og jeg var utslitt og lengtet etter å få øye på en benk å sette meg ned på. Vi hadde startet klokka ett, og jeg tok t-banen (som jeg faktisk akkurat rakk, hadde jeg kommet femten sekunder seinere inn på t-banestasjonen hadde jeg ikke rukket den!) hjem klokken halv seks. Puh. Men det var umåtelig koselig! Venner gjør en sliten dag fin! Jeg tror faktisk også at jeg er sånn passe i rute med julegavene nå.

Det er gøy å kjøpe julegaver, fordi det er så gøy å finne noe som man kan gi til vennene sine, og som de blir glad for. Noe som bringer frem et smil om munnen på dem. Det eneste dumme er at jeg ikke har så mye penger å rutte med. Jeg burde fått meg jobb. Men så har jeg ikke tid til å ha jobb fordi jeg bare så vidt får tid til å gjøre litt lekser innimellom all tv-tittinga og tegninga og skrivinga jeg driver med!

Ingen fullbragt shoppingtur uten at jeg snubler minst en gang, og dette passet jeg på å opprettholde i dag også. Jeg og Maria og Silje skulle gå inn på Bok og Media, ned trappen og inn liksom, og så, da jeg skulle gå ned det nest siste trinnet, hoppet jeg over det siste og falt forover ned trappa! Heldigvis tryna jeg ikke, jeg bare trampet inn med ansiktet nesten neddi gulvet. Jeg lo som en gal. =D Men sånn er jeg bare. Jeg faller og snubler, men det er jo litt gøy og da, så lenge jeg ikke skader meg så alt for mye.

Nå håper jeg at du som leser har ledd littegrann, eller i hvert fall dradd litt på munnviken og formet et lite smil. Også ønsker jeg deg en herlig lørdagskveld! Kos deg MASSE!

Kos

å...

2008-12-03T07:54:00.000-08:00

å.. Og for de som lurte: Religionsprøven gikk bra, men læreren hadde slengt opp en masse punkter på et ark som vil skulle kunne, også fikk vi ikke alt på prøven en gang! Irriterende! Akkurat som med biologi. Læreren sa vi måtte kunne alle stadiene i Mitose og Meiose utenatt, men vi fikk ikke ETT ENESTE HIMLA spørsmål om det!!
Hoho kokkeliko,
jeg tror jeg snart blir gal må du tro

=P
ja... det var alt, for now!

Kunne ikke klart meg uten

2008-12-03T07:40:00.000-08:00

hEI.

Jeg har sittet her nå og hatt en sang fra The Kooks på hjernen, og måtte bare finne den på youtube (desverredesverre har jeg ingen CD-er av dem!!) og høre på den. Den er så pen. Musikk er så fantastisk. Når jeg er glad. Når jeg er trist. Spesielt når jeg er trist.

Jeg kjenner liksom hvordan rytmen fenger hele kroppen min, og veldig ofte har jeg lyst til å synge med. Det er jo gøy å synge med når du er alene hjemme, eller har fri og sitter på rommet og slapper av, men når du sitter på t-banen klokka kvart på åtte om morgenen omringet av trøtte folk tettpakket i en sildetønne... da er det ikke ideelt. Heller ikke hvis du går i en mørk gate om kvelden og det er to eller tre andre folk som går i hørselsrekkevidde fra deg.

Men jeg skulle ønske det ikke var sånn. Jeg skulle ønske alle kunne få synge hvis de ville fordi de ville, uten å bli sett på som gale mennesker som skulle ha fått besøk av de "snille mennene med den hvite trøya" for lengesiden. Jeg tror ikke jeg hadde klart meg uten musikk, og derfor liker jeg å synge så vel som å høre på det. Jeg skulle ønske folk bare kunne ta hverndre for dem vi er uten alle de irriterende fordommene. Men jeg merker jo selv at når jeg ser noen på gata eller på skolen, så tenker jeg på hvordan han/hun kanskje er. Hva han/hun ville tenkt om meg og blablabla. Og jeg må innrømme at jeg er flink til å tro at folk syns jeg er nerd eller sær eller sånne ting, noe jeg kanskje er, men at de mener det på en negativ måte. Men jeg tror jeg må begynne å ha mer positive forventninger til folk jeg ser og møter. Øh... vel... hvor var vi? Nei det vet jeg ikke, men i følge overskriften jeg skrev i starten så skulle jeg snakke om... musikk! Jeg kunne aldri ha klart meg uten musikk. Bare tenk på det. Det er rart. Lydbølger som beveger seg og skaper lyder som kan oppfattes som melodier eller bråk. Det er det jeg ikke kunne klart meg uten (har musikkteori på skolen vettu... Men jeg tviler på at Otto ville ha vært fornøyd med den beskrivelsen). Det vekker følelser inni meg. Men det kan jeg snakke mer om senere, fordi dette her ble et lang innlegg. Og hvis du har vært en så fantastisk tålmodig person at du har giddet å lese alt dette her, så vil jeg bare si HURRA! for deg! =D Ha en strålende dag videre.

Bæ

2008-12-02T06:08:00.000-08:00

Ah... per dags dato er 8 av 12 julegaver kjøpt inn! Woho! Men hva det er er det (nesten) bare jeg som vet. jeg kunne kanskje reflektere over noe nå... Snøfnuggene som dalte ned i morgentimene i dag og gjorde bakken hvit, forsinkelsen på t-banen som gjorde at jeg kom meg hjem en time etter at jeg slutta, årsaken til at jeg bare måtte kjøpe sjokolade og (sukkerfrie) drops i dag etter skolen... men ikke akkurat nå.

Jeg er kald. På ørene. Og det er ikke tull en gang! Selv om jeg hadde på meg lue og hodetelefoner/øretelefoner/hvadetnåennheter. Men sånn er nå en gang verden.

Og jeg har begynt å få julestemning. Det er så rart. i fjor prøvde jeg å vente og vente og hindre meg selv i å få julestemning, fordi jeg måte spare det opp til lille-julaften og julaften og romjula, men da det først kom, så kunne jeg ikke føle julestemningen. Og nå... nå har jeg begynt på forhånd. Jeg tror julestemningen kom krypende innpå meg en dag i november og så har jeg klart å holde den hos meg. Den har vært avtagende og fremadstormende til tider, men den er der og jeg setter pris på den.

Ja da ble det litt refleksjon allikevel da... Hehe. nå skal jeg kose meg litt med Toffifee (hvem er det jeg prøver å lure? Jeg skal kose meg MASSE!), og prøve å lese litt til for å redde karakteren min i religion. Ja, skole er en veldig tidtakende aktivitet, merkelig nok. (Det eneste positive med religionsprøva er at jeg kan si: "Nei jeg kan ikke rydde/lage mat/hente den tingen du vil jeg skal hente fordi jeg har en stor religionsprøve å lese til!!", noe som jo er sant! =P)

Kos

Post Scriptum

2008-12-01T12:17:00.001-08:00

Hei hå. denne dagen ble ok. den første dagen i desember i huset mitt.

Tok du den?
jeg vet ikke om jeg hadd gjort det... eller... kanskje. Hvem vet?

Å nei!

2008-12-01T11:39:00.000-08:00

*kremt*
Hva er dette her Linn?! Sitter du og lager en blogg, mens du egentlig skulle lese og skrive notater til de 100 (mer presist 75) sidene du skal ha religionsprøve om på onsdag?
Uff av meg! Dette er ikke bra...

Nei det er ikke bra. Men der er ikke alltid at jeg gjør det som er bra for meg, som å spise frukt hver dag eller drikke vann på skolen (jeg glemmer vannflaske hver eneste dag... til og med når vi har gym)), spare penger så jeg får råd til å kjøpe julegaver og gå på kino med venner... ja... og i stedet dyrker jeg min sjokomani og kreative distraksjonsevne... men sånn er det. Nå skal jeg imidlertid prøve å konsentrere på religion, som handler om kristendommen for øyeblikket. kryss fingrer, eller tær for den saks skyld, for at jeg klarer meg!

Kos

Hei på dere

2008-12-01T11:28:00.000-08:00

Hei og hei og hei igjen.
Dette er da en blogg. Og det er ikek bare en vanelig blogg.
Men jeg komer ikke til å skrive her hver dag, desverre. Akkurat nå blinker lampen på skrivebordet mitt som en gal. Jeg tror jeg må skifte lyspære i den.

Hvorfor valgte jeg å starte å skrive blogg akkurat i dag? Jeg tror jeg bare trengte et sted å skrive ned ting akkurat nå... Og sånn er det med den saken. Jeg kan dykke dypere ned i min innerste tilværelse en annen gang.